Forfatter: Jomar Sæterøy Maridal

Pandamodellens boligmodul kan brukes til å lage prognoser for antall husholdninger, husholdningssammensetning og boligbehov i norske kommuner, regioner og fylker. Modulen ble lansert for første gang i fjor, og vi lanserer nå en ny versjon med flere funksjoner og utvidede muligheter for prognose- og scenarioanalyser.

En av de viktigste nyhetene er større fleksibilitet i valg av hvilke befolkningsframskrivinger som legges til grunn. Du kan nå undersøke hvordan ulike forutsetninger om framtidig befolkning påvirker husholdningsutviklingen og boligbehovet. For eksempel kan du ta utgangspunkt i egne mål eller scenarier for befolkningsutviklingen og analysere konsekvensene av disse.

Dette er nytt:

• Flere befolkningsframskrivingsalternativer: Mulighet til å velge mellom alle SSBs ni alternativer for befolkningsframskriving, og bruke disse som grunnlag for husholdnings- og boligbehovsprognosene
• Egne befolkningsscenarier: Mulighet til å laste opp egne befolkningsframskrivinger, for eksempel fra Pandamodellens demografimodell, og bruke disse som grunnlag for husholdnings- og boligbehovsprognosene
• Flere geografiske nivåer: Enklere å lage samlede prognoser for regioner, fylker og hele landet
• Grafisk framstilling: Prognosene kan vises som interaktive grafer direkte i nettleseren, med mulighet for å sammenlikne resultater mellom kommuner og fylker, og å eksportere ferdige grafer
• Forbedret dataeksport: Rådata fra prognosene er bedre tilpasset videre bearbeiding og analyser
• Raskere beregninger: Betydelig raskere å kjøre prognosene

Utgangspunktet for modulen er at det er husholdninger som etterspør boliger, og at ulike husholdninger trenger ulike boliger. Framtidens boligbehov avhenger ikke bare av hvor mange innbyggere man får, men også av hvordan disse fordeler seg på husholdninger. Boligmodulen tar hensyn til at husholdningsmønsteret varierer med alder, livsfase og geografi. Flere eldre og flere små husholdninger kan for eksempel gi økt boligbehov, selv om folketallet i en kommune går ned. Modulen gir et kunnskapsgrunnlag for å vurdere både hvor mange boliger som kan trenges framover, og hvilke boliger som kan være egnet for framtidens husholdninger.

De nye mulighetene til å bruke egne befolkningsframskrivinger gir dessuten en tettere integrasjon med resten av Pandamodellen. Du kan for eksempel bruke befolkningsframskrivinger fra Pandas demografimodell som grunnlag for å analysere framtidig husholdningsutvikling og boligbehov, også når framskrivingene bygger på nærings- og ringvirkningsanalyser.

For å feire, inviterer vi til bambuslunsj 8. desember kl. 12, der vi går gjennom de nye funksjonene i Boligmodulen. Mer info og påmelding her.

Her finner du Panda analyses Boligmodul (innlogging kreves).

Se også:
Opprinnelig versjon av modellen
Dokumentasjonsnotat

Panda analyse har sammen med Innovasjon Norge og SINTEF utviklet en ny modul for utviklingsanalyser i Pandamodellen. Modulen er tiltenkt brukt i strategi- og forankringsfasen av regional omstilling, for å kartlegge mulighetsrommet i norske kommuners arbeids- og næringsliv.

Utviklingsanalysens primærformål er å gi en indikasjon på mulighetsrommet for arbeidsmarkedsomstilling i en kommune, etter at det er avklart at kommunen skal gjennomgå regional omstilling (avklaringsfasen). Tolking av Utviklingsanalysen kan blant annet indikere hvilke næringsmessige konkurransefortrinn et område har relativt til fylket og landet for øvrig, bistå i å identifisere potensielle styrker og svakheter i arbeidsmarkedet, og å identifisere potensielle satsingsområder basert på nåværende arbeidsmarkedsstruktur.

I Utviklingsanalysen finnes flere indikatorer som skildrer nærings- og arbeidsliv. Indikatorene er inndelt tre indikatorkategorier:

1. Arbeidsplasser: Karakteristikk av områdets arbeidsmarked
2. Robusthet: Næringsstrukturens sammensetning og soliditet
3. Utviklingsevne: I hvilken grad området evner å prioritere utviklingsarbeid

Utviklingsanalysen dekker ikke alle behov knyttet til strategi- og forankringsfasen av regional omstilling da den kun benytter kvantitative data og statistikk. Det er derfor nødvendig å gjøre kvalitative tolkinger av resultatene fra Utviklingsanalysen, og å sette disse i sammenheng med lokalkunnskap og øvrige analyser gjort i omstillingsprosessen. Likevel gir Utviklingsanalysen et standardisert rammeverk med kvantitative data som ulike aktører som jobber med regional omstilling kan ta utgangspunkt i for sitt videre arbeid. Dette muliggjør særlig større grad av metodisk standardisering i utforming av kunnskapsgrunnlag for Omstillingsplan og første års handlingsplan i Strategi- og forankringsfasen av regional omstilling

Utviklingsanalysen er et supplement til den allerede eksisterende Omstillingsmodulen i Pandamodellen. Forskjellen mellom de to er at Omstillingsmodulen primært er konsekvensorientert (hva skjer hvis …), mens Utviklingsanalysen er mulighetsorientert (hva er potensialet gitt forutsetninger x, y, z …).

Utviklingsanalysen er tilgjengelig for alle med tilgang til Pandamodellen, og nås via Omstilling -> Indikatorer -> Førstesidevalg.

Les mer om Utviklingsanalysens rolle i regional omstilling på Innovasjon Norges nettsider.

Last ned brukerveiledning for Utviklingsanalysen

Panda analyse igangsatte en anbudsprosess i oktober 2020 med mål om å inngå en fireårig avtale for langsiktig utvikling av Pandamodellen. Transportøkonomisk institutt har blitt valgt som leverandør på oppdraget, og Panda analyse ser frem til samarbeidet.

Avtalen går over fire år, og omfatter modernisering og videreutvikling av eksisterende modellsystem. Blant målsettingene i utviklingsperioden er å senke brukerterskelen for bruk av Pandamodellen, modernisering av modellsystemet og utvikling av nye funksjonaliteter for demografi- og næringsanalyser.

I tillegg til Transportøkonomisk institutt vil også Vista-Analyse og nederlandske EcoMoS bistå i utviklingsarbeidet som underleverandører.

Panda analyse har store ambisjoner for Pandamodellen fremover, og ser frem til å igangsette nye utviklingsprosjekter. Vi ønsker mer enn gjerne innspill om utviklingsbehov fra fagmiljøet omkring modellen, og vil gjennomføre flere medvirkningsprosesser de neste månedene. Mer informasjon om dette vil bli gjort tilgjengelig snarlig.

Tall for 2019 (4. kvartal 2019 eller 1. kvartal 2020) er nå lastet inn i Pandamodellen. Noen få datasett, som Panda analyse avventer leveranse på, gjenstår. Modellen skal likevel kunne gjøre beregninger, og i de tilfellene data for 2019 mangler vil 2018-tall legges til grunn i kjøringer.

Vi beklager ovenfor våre brukere at innlasting av disse datasettene har vært forsinket. Vi har støtt på utfordringer med å tilpasse tall til ny fylkes- og kommunestruktur. Det har også vært nødvendig å endre denne strukturen i selve modellen, slik at statistikk bakover i tid kobles på fylkes- og kommunestrukturen for 2020. Dette skal nå være i orden.

Dersom dere oppdager feil eller rariteter i kjøringer setter vi stor pris på å få tilbakemelding på dette. Du finner vår kontaktinformasjon her. 

Pandamodellen er nå oppdatert med ny (fra 2020) fylkes- og kommunestruktur. I tillegg har vi lastet inn oppdaterte bo- og arbeidsmarkedsregioner, økonomiske regioner og KOSTRA-grupper. Dette muliggjør at oppdatert statistikk fordelt på nye kommuner kan lastes inn i modellen.

Dersom du har lagret kjøringer/analyser i modellen med gamle kommuner/fylker vil disse og tilhørende data fortsatt være tilgjengelig for deg, men alle nye kjøringer/analyser i modellen vil være med ny fylkes- og kommunestruktur.

Panda analyse har fra 2020 fått ansvar for å utvikle et nasjonalt nettverk for fagpersoner som jobber med regional statistikk og analyse. Nettverket heter Panda+, og er til både for de som har statistikk og analysearbeid generelt som hovedarbeidsoppgave, og for de som jobber med mer spesifikke fagfelt som har behov for analyser og data innenfor sine fagområder. Hensikten med Panda+ er at fagpersoner fra hele landet kan dra veksler på hverandre og å sikre at regionale statistikk- og kunnskapsbehov blir ivaretatt. Nettverket er særlig rettet mot fylkeskommunalt ansatte, men alle som jobber med statistikk og analyse på regionalt nivå er velkomne som medlemmer.

Panda+ skiller seg fra nettverket omkring Pandamodellen ved at det favner et bredere fagområde enn det modellen dekker. Du trenger heller ikke jobbe i en medlemsorganisasjon for å få tilgang til nettverket, og deltakelse i Panda+ er gratis. Nedenfor ser du en matrise som forklarer hvordan miljøene omkring Panda analyse er bygd opp:

Panda analyse

En forening som drifter modellsystemet Panda og fagnettverket Panda+.

Hvem kan bli medlem?
Fylkeskommuner og offentlige virksomheter. Per i dag er alle fylkeskommuner (unntatt Oslo) samt Innovasjon Norge og Kommunal- og moderniseringsdepartementet medlemmer.

Hvorfor bli medlem?
Medlemmer blir medeiere i en forening med unik ekspertise på demografisk og økonomisk regional analyse, kan påvirke utvikling av nye analyseverktøy og være med å bestemme hvilke fagområder foreningen skal prioritere å jobbe med.

Koster det noe å være medlem?
Ja. Se full oversikt i våre priser og betingelser.

I løpet av høsten vil det bli arrangert flere aktiviteter tilknyttet Panda+. Det vil bli holdt flere Bambuslunsj-møter; korte uformelle møter på Teams hvor aktuelle fagtema som SSBs nye befolkningsprognoser kan diskuteres. Det vil også opprettes flere Teams-grupper for ulike fagtema av interesse for medlemmene. I tillegg vil Panda analyse gjennomføre flere digitale seminarer gjennom høsten om tema som korona og næring, formidling av statistikk til et bredt publikum, areal- og transportplanlegging og befolkningsprognoser. Følg med i seminar- og aktivitetskalenderen vår for å se hva som skjer.

Synes du Panda+ virker interessant? Les mer om nettverket, og meld deg inn gratis her.