Databank
Her finner du ulike statistikker, data og publikasjoner som Panda analyse har utformet eller spesialbestilt. Disse kan fritt benyttes til analyseformål, så lenge du angir SSB/Panda analyse som kilde.
Kart- og figurdata
Kartene viser nettoflytting for alle norske kommuner mot storbyene, per 10 000 innbyggere i hver kommune. Kartene til venstre viser nettoflyttingen med storbyene i 2021, mens kartene til høyre viser snittet av den årlige nettoflyttingen med storbyene for perioden 2011-2020, per 10 000 innbyggere i 2022.
Data er hentet fra Pandamodellen. Klikk på kartene for større versjon.
















Flyttestrømmene i 2021 avviket noe fra normen for de foregående 10 årene. I 2021 hadde langt flere kommuner positiv nettoflytting med Oslo enn i snittet for perioden 2011-2020, og denne trenden kan også ses i mindre skala for de andre storbyene.
Forstadskommunene til de fleste storbyene har positiv nettoflytting med byen i de fleste tilfaller. Samtidig ser vi tydelig at randkommuner utenfor pendleravstand til storbyen gjerne har sterkest negativ nettoflytting med byen. Oslo har flyttestrømmer til og fra hele landet, mens interaksjonene er mer regionale i de mindre storbyene.
Kartet viser om summen av nettoflytting i befolkningen for perioden 2012-2021 er positiv eller negativ. Befolkningen er inndelt i to kategorier; over- og under 35 år. Data er hentet fra Pandamodellen.
Kartet viser en tydelig interaksjon mellom storbyene og deres omland. For eksempel, har Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger alle nettoinnflytting av unge og nettoutflytting blant de over 35 år. Det umiddelbare omlandet har positiv nettoflytting både for de under og over 35 år. Dette indikerer at omlandskommunene til storbyene både trekker folk fra ellers i landet, og de over 35 ut av byene.
Kommunene som har negativ nettoflytting både for de under og over 35 år er i all hovedsak spredtbodde, og ligger gjerne et stykke unna sine regionsentra.
Merk at flytting inn og ut av landet også inngår i datagrunnlaget.

Kartene under viser hvilke kommuner som er «typiske» ut- og innpendlingskommuner. Utpendling illustreres ved andelen av en kommunes befolkning (15-74 år) som pendler til en annen kommune. Innpendling illustreres ved hvor stor andel innpendlere fra andre kommuner utgjør av samlet antall sysselsatte i kommunen. Data er hentet fra Pandamodellen. Klikk på kartene for større versjon.


De store utpendlingskommunene ligger alle i tilknytning til enten Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Kristiansand. Samtidig er ikke disse storbyene de aller største innpendlingskommunene, i alle fall ikke målt mot andelen av sysselsatte i kommunen. Store utpendlingskommuner er gjerne også store innpendlingskommuner.
Kartet viser hvor mange som er bosatt rundt om i landet innenfor rutenett på 250×250 meter. Data er hentet fra Geonorge. Klikk på kartet for større versjon.
Den høyeste bosettingskonsentrasjonen finner vi på det sentrale Østlandet, og omkring de store byene. Bosettingen følger ellers store deler av kysten og dalførene i Sør-Norge.
Fylkene har svært ulik befolkningstetthet. Mens landarealet til Troms og Finnmark har 3,4 innbyggere per km², har Rogaland 56 innbyggere per km². Det samlede arealet av tettsteder i Norge er 2 233 km². Norges landareal unntatt Svalbard er 323 808 km², som vil si at tettsteder utgjør 0,7 % av Norges landareal.

Datasett demografi
Datasettet omfatter elever i videregående opplæring etter innvandringskategori og botid i Norge for skoleåret 2019-2020, med ulike kryssinger.
2019-20 Antall elever i vgo. etter innvandringskategori og botid i Norge
2019-20 Andel elever i vgo. etter innvandringskategori og botid i Norge
2020 Antall elever i startkull 2013 i vgo., som har fullført i løpet av 5/6 år etter skolestart, etter innvandringskategori og botid i Norge, bofylke
2020 Andel elever i startkull 2013 i vgo., som har fullført i løpet av 5/6 år etter skolestart, etter innvandringskategori og botid i Norge, bofylke
2020 Antall elever i startkull 2013 i vgo., som har fullført i løpet av 5/6 år etter skolestart, etter innvandringskategori og botid i Norge, skolefylke
2020 Andel elever i startkull 2013 i vgo., som har fullført i løpet av 5/6 år etter skolestart, etter innvandringskategori og botid i Norge, skolefylke
Datasett næring
Datasettet viser lønnstakere etter yrke (STYRK-fordeling) på 4-siffernivå for alle fylker. Det er to tabeller for hvert år; en for lønnstakere etter bosted, og en etter arbeidssted.
Verdiene 1 og 2 er i datasettet avrundet til hhv. 0 og 3 av anonymiseringshensyn. Verdier under 3 er deretter fjernet.
Se forklaringsark for tolking av tabellene, samt STYRK-hierarki (standard for yrkesklassifisering) for innpassing av koder for yrkesgrupper.
Forklaringsark
STYRK-hierarki (kilde: SSB)
2021 Lønnstakere etter yrke, arbeidssted (4-siffer)
2021 Lønnstakere etter yrke, bosted (4-siffer)
2015-2020 Lønnstakere etter yrke, arbeidssted (1-4 siffer)
2015-2020 Lønnstakere etter yrke, bosted (1-4 siffer)
Publikasjoner
Regionale kompetanseindikatorer (2022)