DU ER HER: Forside > Rapporter > Boligbehov Oppland

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

1

Det totale boligbehovet vil øke frem mot 2030, og det vil være størst vekst i boligbehovet for de eldste aldersgruppene (gruppene 60 – 74 og 75 -99 år). Det vil være behov for ca 14000 flere boliger i 2030 enn i 2011.

2

Figuren viser at det vil være størst økning i boligbehov i aldersgruppene 55 – 89 år. I de yngre aldersgruppene vil det ikke være økning i boligbehov med unntak av aldersgruppene 25 – 29 og 30 – 34 år.

3

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

4

Boligbehov fordelt på husholdningstyper vil være en direkte konsekvens av den demografiske utviklingen. Det betyr at man antar at sannsynligheten for at en person tilhører en husholdningstype ikke endrer seg i perioden. Gitt disse forutsetningene vil det være aleneboende som er den husholdningstypen som har størst boligbehov. Behovet i denne gruppen antas å øke fra 31500 i 2011 til 38300 i 2030. Par med barn vil øke sitt boligbehov fra 15800 til 16800. Par uten barn vil få en økning i behov fra 19000 til 23700 boliger.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

5

figuren over vises utviklingen i antall boliger fordelt på boligtyper, med forutsetning om at sannsynligheten for at en person bor i de ulike boligtypene (gitt alder og kjønn) ikke endrer seg i perioden. Det er ingen grunn til å tro at fordelingen mellom de ulike boligtypene vil holde seg konstant i prognoseperioden slik analysen forutsetter. Informasjonen i denne figuren illustrerer hvordan situasjonen vil bli hvis man opprettholder dagens boligfordeling i stedet for å satse på fortetting og mindre arealkrevende boligtyper. Gitt disse forutsetningene kan behovet for eneboliger øke fra 59000 i 2012 til 69000 i 2030.

6