Boligbehov Oppland

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

Det totale boligbehovet vil øke frem mot 2030, og det vil være størst vekst i boligbehovet for de eldste aldersgruppene (gruppene 60 – 74 og 75 -99 år). Det vil være behov for ca 14000 flere boliger i 2030 enn i 2011.

Figuren viser at det vil være størst økning i boligbehov i aldersgruppene 55 – 89 år. I de yngre aldersgruppene vil det ikke være økning i boligbehov med unntak av aldersgruppene 25 – 29 og 30 – 34 år.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

Boligbehov fordelt på husholdningstyper vil være en direkte konsekvens av den demografiske utviklingen. Det betyr at man antar at sannsynligheten for at en person tilhører en husholdningstype ikke endrer seg i perioden. Gitt disse forutsetningene vil det være aleneboende som er den husholdningstypen som har størst boligbehov. Behovet i denne gruppen antas å øke fra 31500 i 2011 til 38300 i 2030. Par med barn vil øke sitt boligbehov fra 15800 til 16800. Par uten barn vil få en økning i behov fra 19000 til 23700 boliger.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

figuren over vises utviklingen i antall boliger fordelt på boligtyper, med forutsetning om at sannsynligheten for at en person bor i de ulike boligtypene (gitt alder og kjønn) ikke endrer seg i perioden. Det er ingen grunn til å tro at fordelingen mellom de ulike boligtypene vil holde seg konstant i prognoseperioden slik analysen forutsetter. Informasjonen i denne figuren illustrerer hvordan situasjonen vil bli hvis man opprettholder dagens boligfordeling i stedet for å satse på fortetting og mindre arealkrevende boligtyper. Gitt disse forutsetningene kan behovet for eneboliger øke fra 59000 i 2012 til 69000 i 2030.