DU ER HER: Forside > Rapporter > Arbeidsliv Aust-Agder

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Vi ser at Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den desidert største arbeidsgiveren i Aust-Agder og er også den næringen som har økt mest siden 2002 – en økning på 23,6 %. Elles er Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet næringen som ansetter nest flest folk i Aust-Agder, også denne næringen har økt siden 2002 – en økning på 19,0 %. Næringen Industri og bergverksdrift står som Aust-Agders tredje største sektor, men i motsetning til næring nummer en og to (målt i ant. syssesatte), samt i motsetning til samme næring i VestAgder, har denne sektoren krympet siden 2002 – en nedgang på 17,3 %. Vi ser også at næringene Transport og kommunikasjon, samt Jordbruk, skogbruk og fiske har krympet fra 2002 til 2011.

Arbeidsstyrken

2

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Vi ser i arbeidsstyrkepyramiden at prognosen for antall menn mellom 45-59 vil øke mer enn antall kvinner i denne aldersgruppen fra 2011-2030. I 2011 er det flere yrkesaktive menn enn kvinner og i følge prognosene vil dette også gjelde i 2030. Vi ser også at den øverste halvdelen av arbeidsstyrkepyramiden er den som øker mest, men det er også denne gruppen som kommer til å pensjonere seg først og skape utfordringer knyttet til «eldrebølgen».

Yrkesaktiv befolkning

3

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Figuren viser en høy historisk vekst i yrkesaktive i 2007 og i 2008, men faller tilbake i 2009, året da finanskrisen slo til. Antall yrkesaktive har siden 2009 hatt en svak, men jevn vekst. I følge prognosen vil denne veksten fortsette frem til 2030 og gå fra omtrent 54 000 yrkesaktive i 2011 til omtrent 65 000 yrkesaktive i 2030, en økning på omtrent 11 000 yrkesaktive, eller 19,4 %. På den andre siden vil antall ikke-yrkesaktive øke enda mer fra 2011- 2030, fra omtrent 57 000 ikke-yrkesaktive til omtrent 77 000 ikke-yrkesaktive, en økning på omtrent 20 000 ikkeyrkesaktive, eller 35,3 %. Befolkningen vil i følge prognosen øke med omtrent 30 700 personer fra 2011-2030, en økning på 27,5 %.

4

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Igjen ser vi at veksten i yrkesaktive var negativ i 2009, mens veksten i ikke-yrkesaktive var positiv og på over 4 %. De følgende to år er vi tilbake til vekst i yrkesaktive, men likevel en høyere vekst i ikke-yrkesaktive. Prognosen for 2012 viser en vekst i ikke-yrkesaktive på nesten 3 %, mens veksten i yrkesaktive ligger på ca. 0,2 %. De følgende årene frem til 2023 vil veksten i ikke-yrkesaktive holde seg på rundt 1,5 %, mens veksten i yrkesaktive vil falle jevnt og hele tiden være lavere enn veksten i ikke-yrkesaktive, alt i følge prognosene basert på SSBs MMMM. Vi blir med andre ord flere og flere som ikke jobber sammenlignet med andelen som jobber. Deler av denne utfordringen kan også være kjent som «eldrebølgen».

Pendling – historisk statistikk

5

Historisk statistikk viser en negativ nettopendling i Aust-Agder. Nettopendlingen er summen av innpendling minus utpendling. I 2002, 2003 og 2004 lå utpendlingen på mellom 7500 og 7900 personer som daglig drog ut av fylket for å jobbe. Dette antallet økte i 2005 til 8066 og har siden hatt en positiv vekst (flere som pendler ut), med unntak av perioden 2008-2009 da utpendlingen sank med 201 personer, nettopendlingen fikk i 2009 dermed en positiv vekst på 269 personer, men var fortsatt negativ totalt sett. De følgende to år hadde nettopendlingen igjen negativ vekst. Det er med andre ord flere aust-egder som pendler ut av fylket, enn folk utenfor Aust-Agder som pendler inn i fylket.

6

I Aust-Agders tilfelle er alle regionene i minus, noe som betyr at Aust-Agder har en negativ nettopendlingen til samtlige deler av Norge. Nettopendlingen er likevel størst til Sør-Østlandet, noe som sier at det er flere som pendler ut av fylket til Sør-Østlandet, enn det er personer som pendler inn til Aust-Agder fra Sør-Østlandet, denne trenden har økt siden 2003. Den nest største nettopendlingen går til Oslo/Akershus, men denne utvikling går motsatt vei enn i tilfellet til Sør-Østlandet. Vi ser altså at nettopendlingen til Oslo/Akershus har avtatt med ca. 450 personer fra 2002 til 2011. Nettopendlingen til Vestlandet, samt Sokkelen og Svalbard ligger på rundt 600-800 personer og trenden er ganske jevn fra 2002-2011, det samme gjelder for Nord-Norge og Midt-Norge hvor nettopendlingen ligger på rundt null.