DU ER HER: Forside > Rapporter > Befolkning Vest-Agder

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Befolkningsprognosene i dette dokumentet er basert på mellomalternativet til SSB (som er også er hovedalternativet til SSB) som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Den største usikkerheten rundt disse forutsetningene er nettoinnvandringen. Det ventes generelt en høy nettoinnvandring til Norge i løpet av de nærmeste årene, hovedsakelig fra EU-/EØS områdene, men denne gruppen har også høyest sannsynlighet for å flytte ut av landet igjen. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro)

Mer om SSBs MMMM: http://www.ssb.no/folkfram/

Flytting – historisk statistikk

1

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom VestAgder fylke og øvrige regioner i Norge.

2

Vi ser fra figuren ovenfor at netto innenlands flytting går fra å være positiv til å bli negativ mellom 2003 og 2007 for deretter å bli positiv igjen. Netto innenlands flytting er altså all flytting ekskludert innvandring – nærmere sagt personer som har flyttet til Vest-Agder fra andre deler av landet.

Nettoinnvandringen har hatt en positiv vekst siden 2000 og ligger i 2011 på 1249 personer. Vi kan se at nettoinnvandringen hadde en nedgang fra 2002-2004, men fortsatte å vokse frem til 2008. Deretter kan vi se et fall i nettoinnvandringen frem til 2011.

På grunn av en positiv og høy vekst i innvandring ser vi en positiv total nettoflytting i Vest-Agder for hele perioden 2000- 2011.

3

Regionene med høyest nettoflytting til Vest-Agder er Vestlandet, Midt- og Nord-Norge. Trenden for disse tre fylkene er ganske flat fra 2000 til 2011. Nettoflyttingen i Vest-Agder fra Sør-Østlandet går opp og ned, men holder seg for det meste negativ, det er altså flere vest-egder som flytter til Sør-Østlandet enn det er personer fra Sør-Østlandet som flytter til Vest-Agder. Det samme gjelder for Oslo/Akershus hvor nettoflyttingen har vært negativ hele tidsperioden.

4

Generelt ser man at de som har høyest frekvens for flytting er de i aldersgruppen 16-36 år, samt barn fra 0-8 år. Disse aldersgruppene omfatter hovedsakelig studenter, personer tidlig i jobbfasen og småbarnsfamilie. Svært få personer flytter etter at de har nådd pensjonsalderen. Nettoflyttingen for Vest-Agder er i dette tilfellet positiv for alle aldersgrupper med unntak av de mellom 19-27 år (med unntak av 23-åringer), noe som betyr at det er flere personer mellom 19-27 år (med unntak av 23-åringer) som flytter ut av Vest-Agder enn det er personer i denne aldersgruppen som flytter til Vest-Agder. Mange av disse vender typisk tilbake når de kommer i 30-årene

5

Den historiske statistikken varierer noe fra 2000-2011, men viser generelt en vekst i nettoflyttingen fra 439 personer i 2003 til 1169 personer i 2011. Det vil si at det er flere som flytter til Vest-Agder, enn det er personer som flytter fra VestAgder. Prognosen viser en fortsatt vekst i nettoflyttingen fram til 2017. Deretter viser prognosen et gradvis fall i nettoflyttingen fra 1704 personer i 2017 til 962 personer i 2030. Det skal nevnes at dette er en prognose og det er mange faktorer som kan spille inn og forandre situasjonen for nettoflytting.

Fødte og døde

6

Ikke bare ser man en positiv nettoflytting til Vest-Agder, fødselsoverskuddet har nemlig også hatt en vekst fra 2000 frem til 2011 og har hele tiden vært positivt. Flere barn blir altså født enn personer dør hvert år. I følge prognosen vil denne veksten i fødselsoverskudd fortsette fram til 2023, før den begynner å falle litt igjen mot 2030, men fortsetter å være positiv.

Befolkningsutviklingen

7

Befolkningsveksten er summen av fødselsoverskudd pluss nettoflytting. Befolkningsveksten har økt fra 0,62 % i 2001 til 1,11 % i 2011. I følge prognosen til SSB vil befolkningsveksten fortsette å vokse frem til 2017 da vi ser en topp på 1,45 %, før befolkningsveksten deretter begynner å falle ned til 0,91 % i 2030. Fødselsoverskuddet vil i følge SSBs mellomalternativ nå en topp på 0,57 % i 2021 før det faller ned til 0,47 % i 2030.

8

I forhold til historisk data viser prognosene en relativt stor vekst i de tre høyeste aldersgruppene, 40+ år, og spesielt for de som er 60+, fra 2011-2030. Denne veksten er også kjent som «eldrebølgen». Den totale befolkningen i Vest-Agder vil i følge prognosen ligge på omtrent 220 000 personer i 2030.

9

Aldersgruppene i den midtre tredel har generelt flere menn enn kvinner i Vest-Agder. For de yngre aldersgruppene er forholdet ganske jevnt. I de høyere aldersgruppene, særlig for de som er 70 +, er det flere kvinner enn menn. I følge prognosene vil dette vedvare. Befolkningspyramiden viser som i forrige figur en tydelig vekst i de høyeste aldersgruppene. Samtlige aldersgrupper vokser, men i forhold til de under 45 år ser man at de høyere aldersgruppene og pensjonistene stadig blir flere.

10

I følge prognosene ser man her prosentvis et enda tydeligere bilde på «eldrebølgen». Aldersgruppen 75-99 år har en voldsom prosentvis vekst i forhold til de andre aldersgruppene. Som man ser fra historisk data er det en høy vekst i aldersgruppen 60-74 år, og det er altså disse som fører til den voldsomme veksten i aldersgruppen 75-99 år frem mot 2030. I de andre aldersgruppene ser man ymse vekst, men det anslås høyere vekst også blant de yngste aldersgruppene frem mot 2030, spesielt for aldersgruppen 0-14 år i perioden 2012-2023. Aldersgruppen 25-39 år vil også se en relativt høy vekst frem mot 2023.