Vestfold fylke – Befolkning

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Til Fylkesprognoser.no estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra gjennomsnittlig nettoflytting i de 4 siste år i den historiske statistikken. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Flytting – historisk statistikk

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Vestfold fylker og øvrige regioner i Norge.

Mens Oslo og Akershus tidligere var den største bidragsyteren til Vestfolds flytteoverskudd (nettoflytting), har dette bidraget vært svakt eller fraværende etter 2002. I perioden 2004-2006 og i 2009 hadde Vestfold tvert imot netto utflytting til Oslo og Akershus. Denne markante endringen forklarer også i stor grad Vestfolds svekkede flytteroverskudd siden 2002.

Flytteoverskuddene i relasjon til Sør-Østlandet, Vestlandet, Midt- og Nord-Norge har vært forholdsvis stabile etter 2000, med en svak vekst for de fire sistnevnte regionenes del etter 2005.

Flytterne i Vestfold er ikke overraskende i aldersspennet 18-35 år. Årskullene 18-20 viser en sterk vekst i antall utflyttere, men antallet avtar fra 25-års alder. Innflytterne er noe eldre enn utflytterne, men også i denne gruppen er flytting klart mindre aktuelt etter 35 års alderen.

Som vist i figuren om nettoflytting foran, sank flytteoverskuddet for Vestfold til et årlig antall noe under 2000 personer i perioden 2001-2006, men har deretter tatt seg opp til om lag 2000 fra 2007. Beregningen som ligger til grunn for flytteprognosen er basert framskriving av et gjennomsnitt av nettoflyttingen de siste fire år.

Fødte og døde

Vestfold har hatt et lite, men stabilt fødselsoverskudd på mellom 200-300 personer per år siden 2000. Prognosen antyder at fødselsoverskuddet vil stige til opp mot 400 personer per år fram mot 2030, med en viss svekkelse mot slutten av perioden.

Befolkningsutviklingen

Befolkningsveksten i Vestfold har siden 2000 i overveiende grad vært knyttet et flytteoverskudd, som særlig skjøt fart mellom 2005 og 2007. Veksten har siden 2007 tilsvart mellom 1,0 og 1,2 prosent av folketallet i Vestfold. Prognosen antyder at veksttakten vil svekkes gradvis i perioden 2019-2030, synke til under 1,0 prosent fra 2023.

Det har vært en viss vekst for alle aldersgrupper i Vestfold fra 2000, men størst vekst i gruppene eldre enn 40 år. Prognosen anslår at veksten vil bli klart størst for aldersgruppen 60-74 år.

Prognosen anslår at befolkningen i Vestfold i 2030 vil ha omtrent samme fordeling på aldersgrupper som i 2011, men aldersgruppene mellom 55 og 84 år vil øke sin andel noe. Antallet personer mellom 94 og 99 år antas derimot ikke å øke vesentlig, heller ikke nominelt.

Både i 2003, 2004 og 2005 hadde ungdomskullene 15-24 år negativ relativ vekst i Vestfold. Dette bildet har endret seg etter fra 2006 og særlig fra 2007, hvor disse kullene igjen har hatt vekst. Aldersgruppen 60-64 har hatt betydelig relativ vekst siden 2004, og denne veksten anslås å fortsette til om lag 2018. Fra 2019 er det først og fremst aldersgruppen 75-99 som anslås å bidra mest til Vestfolds befolkningsvekst.