DU ER HER: Forside > Rapporter > Nordland: Befolkningsstatistikk og -framskrivinger 2000 – 2030

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at det en framskriver vil være konstant og upåvirket av framtidige hendelser. Det er alltid knyttet stor usikkerhet til framskrivinger, men de kan gi verdifulle indikasjoner på hva som vil skje dersom en lar utviklingen fortsette (hva skjer dersom ingenting skjer). I Fylkesprognoser.no har vi lagt oss på et framtidsscenario som forutsetter høy innvandring over lengre tid enn det SSB legger til grunn i sine framskrivinger.

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsframskrivinger. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme.

Skjermbilde

Ved beregning av befolkningsframskrivingen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting. Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. I Fylkesprognoser.no for Nordland blir nettoflyttingen gjennom framskrivingsperioden beregnet ut fra framskriving av den historisk loglineære utviklingen i nettoflytting fra 2000 til 2012 (data for 2012 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste

Nettoflyttingen i årene 2013 til 2030 følger dermed en fremskrevet regresjonslinje som funksjon av tid (målt loglineært) på nettoflytting i perioden 2000 til 2012. Modellen fordeler nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Flytting – historisk statistikk

2

Ved utgangen av 2011 var dette snudd til en positiv nettoflytting på 814 personer. For 2012 har vi estimert nettoflyttingen til 1047 personer, noe som er den høyeste nettoflyttingen inn til fylket. Vendepunktet for den langvarige negative befolkningsutviklingen for fylket totalt sett var i 2008. Tallmaterialet viser at det både økning i innvandringen og nedgang i utflytting fra fylket var årsak til dette vendepunktet. Nedgangen i utflytting fra fylket må ses i sammenheng med finanskrisen hvor Nordland ikke ble like hardt rammet i 2008 som store deler av landet for øvrig.

3

Figur 3 viser det historiske flyttemønsteret mellom Nordland og de ulike regionene i landet. Som figuren viser er det store svingninger i flyttemønsteret i perioden. Det som tydelig fremgår er at innenlands utflytting til alle landets regioner, med unntak av Nord-Norge, har blitt redusert siden 2007. Utflyttingen til Oslo og Akershus har nærmest blitt halvert siden 2007. I 2011 var utflyttingen fra Nordland til Sør- og Østlandet større enn til Oslo og Akershus.

4

Figur 4 er en figur som er unik for Panda. Her kan en få ut samlet flytting på bakgrunn av år, alder og kjønn på alle fylkesregions- og kommunenivå. I denne presentasjonen velger vi å presentere data for fylket som helhet.

Som et utgangspunkt flytter ikke barn alene. Unntaket er der barn flytter mellom foresatte. Ut fra figur 7 kan en derfor se barneflyttingen (0-15 år) som et uttrykk for flyttingemønsteret til barnefamilier. På bakgrunn av dette tyder statistikken på at det er forholdsvis få som flytter i barnets første leveår. I barnets andre leveår er flyttingen dobbelt så stor som i det første leveåret. Deretter reduseres flyttingen frem til og med barnets er 15. år.

Figuren bekrefter at det er flest unge i aldergruppen mellom 18 og 30 år som flytter ut av fylket. Datagrunnlaget viser at det for perioden som helhet er aldergruppen mellom 18 og 30 år som hovedsakelig flytter ut. I tillegg har vi en negativ flyttebalanse i aldersgruppene over 60 år. Denne er ikke stor, men dog er det en interessant tred med tanke på at Nordland, som eller i landet, får en eldre befolkning.

På tross av det generelle bildet for perioden er det en trend som er verdt å legge merke til med tanke på utflyttingen i aldersgruppen 18 – 30 år. Dersom en deler opp perioden 2000 til 2011 i to perioder på henholdsvis 2000 – 2007 og 2008 – 2011, får vi et annet bilde på utviklingen i fylket. Datagrunnlaget viser at det i perioden 2000 – 2007 var en netto utflytting på 6160 personer i nevnte aldergruppe. For perioden 2008 – 2011 var denne utflyttingen redusert til 1017 personer.

5

Figur 5 viser inn-, ut- og nettoflytting i Nordland. Historiske tall fra 2000 til 2011, estimerte tall for 2012, og framskriving for 2013 til 2030. I 2011 var det nettoflyttingen på 814 personer, i 2012 er den beregnet til 1047, mens for 2013 er den framskrevet til 518 personer og i 2030 er nettoflyttingen framskrevet til 1133 personer.

På bakgrunn av valgt metode for framskriving, venter vi en økende nettoflytting til Nordland. Med en loglineær trendlinje til grunn, venter vi lavere nettoflytting til fylket i 2013 enn det som er estimert for 2012, men nettotilflyttingen vil øke videre fremover mot 2030. Endringene i antall personer fra år til år vil derimot gradvis bli mindre. Framskrivingen er å anse som et glidende gjennomsnitt over flere år. I realiteten vil vi få større svingninger fra år til år.

Fødte og døde

6

I framskrivingen ser fødselsoverskuddet, det vil si differansen mellom antall fødte og antall døde per år, ut til å øke gradvis frem mot 2021, for deretter å avta gradvis fremover mot 2030.

I 2009 var det en topp med et fødselsoverskudd på 364 personer. For 2012 har vi estimert et fødselsoverskudd på 219 personer. I 2021 forventes det et fødselsoverskudd på 457 personer, mens framskrivingen tyder på et fødselsoverskudd på 235 personer ved utgangen av 2030.

Dersom vi sammenligner oss med SSBs middelalternativ MMMM 1 viser denne framskrivingen samme trend som vårt alternativ. Vårt alternativ har lavere fødselsoverskudd enn SSBs alternativ frem mot 2025/2026, mens vårt alternativ har et høyere fødselsoverskudd ved utgangen av perioden, det vil si 2030/2031.

Årsaken her kan være innvandring og færre utflyttinger av personer i alderen 20 – 40 år. Framskrivingen forutsetter at denne trenden fortsetter i årene fremover. Det vil i hovedsak være to hovedforutsetninger som må oppfylles for at dette skal skje; tilgang på boliger og tilgang på arbeidsplasser.

Befolkningsutviklingen

7

I figur 7 viser våre framskrivinger at Nordland vil ha en befolkning på 261 879 personer ved utgangen av 2030. Dersom vi sammenligner vårt alternativ med SSBs MMMM-alternativ viser vår framskriving at det vil være 4 070 flere nordlendinger 1. januar 2031. Denne forskjellen ligger først og fremst i at, som nevnt ovenfor, det i vårt alternativ forventes en større nettoflytting enn i SSBs alternativ.

Den største økningen vil være i aldersgruppen 75 – 79 år (5 255 personer), deretter fulgt av aldersgruppen 70 – 74 år (4 743 personer). Framskrivingen tyder også på at det vil bli færre nordlendinger i aldersgruppene 15 – 19 år (-1 648 personer), 20 – 24 år (-758 personer) og 40 – 59 år (-4 09 personer). I de øvrige aldergruppene vil det være vekt i folketallet. Ved utgangen av 2030 tyder framskrivingen på at det vil være 2 860 personer flere i aldersgruppen 20 til og med 64 år enn ved utgangen av 2011.

Vår framskriving forutsetter både økende fødselsoverskudd i de nærmeste årene samt økt nettoflytting for perioden. På tross av at Nordland de senere årene har hatt en befolkningsvekt, er det viktig å presisere at en viktig forutsetning for at vår framskriving skal bli oppfylt, er at det er boliger til alle som vil bo i fylket, og arbeid til alle som ønsker å arbeide her i fylket. Det er denne antatte befolkningsveksten som ligger til grunn for våre framskrivinger med hensyn til arbeidsliv og boligbehov.

8

Dersom en ser på fordelingen av femårige aldersgrupper for årene 2011 og 2030, er det i dag gruppa 40 – 44 som er den største i Nordland (8 337 kvinner og 8 820 menn). I 2030 forventes det aldersgruppen 60 – 64 år vil være den største (8 322 kvinner og 8 773 menn). Figuren, fremstilt som befolkningspyramide, viser også veksten i aldersgruppene over 60 år. Men, også aldersgruppene mellom 0 og 15 år forventes å øke i forhold til 2011.

9

En måte å fremstille utvikling og endringene år for år, er å dele befolkningene inn i seks ulike aldergrupper. Figur 9 viser i hvilke aldersgrupper vi forventer en årlig prosentvis vekst eller en årlig prosentvis nedgang. Som det fremgår av figur 9 er det aldersgruppen over 75 år som vil øke mest mot 2030 dersom framskrivingene slår til. Videre kan det se ut som at det er aldersgruppen 40 – 59 år som vil ha den største nedgangen. Det som også fremgår av framskrivingen er at det forventes at det varslede «eldrebølgen» vil ha sitt innslagsår i 2017, med en forventet topp i 2021 for Nordland.

Det er viktig å presisere at en ikke kan summere tallene i figur 9. Figuren viser heller ikke en forventet årlig vekt i befolkningen på mellom 2 og 4 %.

10