Nordland – Arbeidslivsstatistikk og -framskrivinger 2000 – 2030
Innholdsfortegnelse
Kort om forutsetninger for framskrivingene
Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsframskrivingen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i perioden.
Næringsstruktur – historisk statistikk
Figur 1 viser at det er flest sysselsatte i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. I 2002 var det 45 218 sysselsatte i denne næringsgruppen, mens det i 2011 var 52 584 sysselsatte. Dette er en vekst på 16,3 %. Den største prosentvise veksten, dersom en ser bort fra råolje og naturgass, utvinning og rørtransport (økning fra 1 til 14 sysselsatte), finner vi derimot i bygge- og anleggsvirksomhet med 23,5 %. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning har også hatt en økning på henholdsvis 1 165 sysselsatte (6,8 %) og 79 sysselsatte (5,9 %).
Jordbruk, skogbruk og fiske har derimot hatt en nedgang i antall sysselsatte på 17,2 %, eller 1 359 sysselsatte i samme periode. Også transport og kommunikasjon og industri- og bergverksdrift har hatt en nedgang fra 2002 til 2011 på henholdsvis 843 sysselsatte (8,9 %) og 469 sysselsatte (4,3 %).
Arbeidsstyrken
I 2011 var arbeidsstyrken på 121 786 personer. Av disse var det 64 515 menn og 57 271 kvinner. Framskrivingen ved utgangen av 2030 tyder på at det vil bli en økning i arbeidsstyrken på kun 2 075 personer. Dette utgjør en vekst på 1,7 %, og er den laveste veksten blant fylkene som deltar i Fylkesprognoser.no. Årsaken til den lave veksten er alderssammensetningen.
Yrkesaktiv befolkning
I 2002 var det 236 950 innbyggere i Nordland. Av disse var 47,5 % yrkesaktive, mens 52,5 % var ikke-yrkesaktive. For 2012 er det estimert at andelen yrkesaktive vil være like stor som andelen ikke-yrkesaktive. Dette vil også være tilfelle for 2013. Fra 2014 ser det ut som at andelen ikke-yrkesaktive øker igjen, og som framskrivingen i figur 3 tyder på, vil andelen yrkesaktive være redusert med 1 % i 2030 i forhold til i 2002. Den yrkesaktive delen av befolkningen vil være på 121 829 personer av en befolkning på 261 879 i 2030.
I figur 4 vises den årlige veksten i andelen yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i perioden 2002 – 2030. Figuren illustrerer bedre enn figur 3 endringene med hensyn til yrkesaktive og ikke-yrkesaktive.
Pendling – historisk statistikk
Figur 5 illustrerer historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Nordland. I forhold til i 2002 er utpendlingen fra fylket blitt redusert med 700 personer fra 2002 til 2011. I samme periode har nettopendlingen økt med 350 personer. Som det fremgår av figuren er Nordland fortsatt et fylke med netto utpendling selv om denne er noe redusert i perioden.
Figur 6 illustrerer til hvilke regioner nordlendingene pendler og årlige endringer i perioden 2002 til 2011. Det som er mest iøynefallende er nedgangen i nettopendlingen mellom Nordland og Oslo – Akershus på 1 000 personer i perioden. Pendlingen til Midt-Norge er redusert med 300 personer i perioden, mens pendlingen til sokkelen og Svalbard har økt tilsvarende i antall personer.
