Buskerud Befolkning

Om Fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for.

De fleste fylkeskommunene publiserer tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune (BFK) er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Ved spørsmål i forbindelse med rapportene: Espen Karstensen (Espen.karstensen@bfk.no) tlf. 32 80 86 67 Amarjit Singh (Amarjit.singh@bfk.no) tlf. 32 80 87 84

Drammen, 29.01.2014

Definisjoner

Fødselsfrekvens: Begrep som uttrykker sannsynligheten for at en kvinne føder et levendefødt barn, gitt kvinnens alder og bostedsregion.
Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde innenfor samme periode.
Dødssansynlighet: Begrep som uttrykker sannsynligheten for dødsfall, gitt alder og bosted. Dødssansynlighet blir beregnet separat for menn og kvinner, og benyttes blant annet til å beregne forventet levealder.
Nettoflytting: Sum innflytting til en region minus sum utflytting i samme periode. Deles gjerne opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet.
PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres Buskerud fylkeskommunes befolkningsprognoser for perioden 2013 til 2030. Befolkningsprognosene er teknisk utført i PANDA-modellen, men er basert på mange av de samme forutsetningene som Statistisk sentralbyrå benytter i sine prognoser, for eksempel fødsels- eller dødelighetsrater. I fjorårets utgave av fylkesprognoser for Buskerud ble det brukt identiske forutsetninger som det SSB publiserer og omtaler som sitt MMMM – alternativ, og resultatene ble tilsvarende lik. Prognosene i årets utgave av fylkesprognosene for Buskerud bygger på andre forutsetninger rundt framtidig flytting (inkludert innvandring), og det vil derfor være noe revisjoner i prognosene.

Befolkningsveksten i fylket har vært høy de siste årene, og for de ti siste årene med statistikk (2003 – 2012) økt med nærmere 27 000 innbyggere, der spesielt de fire siste årene av perioden skiller seg ut med høy befolkningsveksten. En stor del av denne økningen skyldes netto innvandring fra utlandet, særlig fra Øst-Europa.

I prognoseperioden 2012 – 2030 forventes det en fortsatt vekst i folkemengden. Våre beregninger viser at Buskerud vil passere 300 000 innbyggere omtrent rundt 2021, og nå en om lag 336 000 innbyggere i 2030.

Buskerud har siden 2005 hatt en positiv innenlands netto flyttestrøm, noe som er rimelig å anta henger sammen med et attraktivt på boligmarkedet og den geografiske nærheten til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet. Våre prognoseforutsetninger for nettoflytting til fylket er basert egne anslag i årets utgave av Fylkesprognoser.no, se eventuelt mer detaljer i beskrivelsen av prognoseforutsetningene.

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Noen generelle betraktninger
Framskriving av folketall er basert på historisk utvikling, og kan – og vil – avvike fra utviklingen som faktisk vil skje.
Man bør være oppmerksom på at slike prognoser ikke er en fasit på framtidig utvikling, og at de er forbundet med mange feilkilder. I langsiktig planlegging må man derfor bruke prognoser med varsomhet. Planer må være robuste og fleksible nok til at de kan handtere ulike framtidsscenarioer. Dette innebærer at veksten kan bli både høyere eller lavere enn prognosene. Årets utgave av Fylkesprognoser.no gir et framtidsscenario for Buskerud som tilsier lavere innvandring på kort sikt (neste 6 år) men noe høyere på lengre sikt (2020 – 2030) enn det SSB la til grunn i sin siste MMMM-alternativ- framskrivning (publisert sommeren 2012)

Mer detaljert om forutsetningene
Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting til fylket. Ved forrige publisering av Fylkesprognoser.no (2013) ble tall for nettoflytting til Buskerud avledet fra Statistisk sentralbyrå sitt alternativ for middels nasjonal vekst (MMMM-alternativet). Prognosene i årets utgave av Fylkesprognoser.no for Buskerud bygger på andre forutsetninger om framtidig flytting (inkludert innvandring). Nå blir nettoflyttingen i prognoseperioden framskrevet med hjelp av en regresjonsmodell med variablene er A (historisk loglineær utvikling i nettoflyttingen fra 2000 til 2013) B (gjennomsnittlig boligbygging for perioden 2005-2013) og C (gjennomsnittlig arbeidsledighet i fylket i perioden 2005-2006).
Nettoflyttingen i 2012 er estimert ved registerdata per tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år.

Det vil derfor være noe revisjoner i prognosene i forhold til i fjor (se mer i eget avsnitt om revisjonene). Grunnen til at andre forutsetninger er valgt skyldes først og fremst at SSB ikke har publisert MMMM-framskrivninger siden sommeren 2012. I tillegg foreligger det nå et nytt statistikkår (2012) som indikerer at nettoflyttingen til fylket har falt noe mer enn det SSB og fylkesprognosene for Buskerud viste i januar i fjor. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

For mer om MMMM-alternativet til Statistisk sentralbyrå, se
http://www.ssb.no/folkfram/ . For ytterligere dokumentasjon om fylkesprognosene se «Modell og forutsetninger» eller www.fylkesprognoser.no

Om revisjoner i forhold til forrige utgave av Fylkesprognoser.no
Som det framgår av tabell 1 finner man de største revisjonene mot slutten av prognoseperioden. Tabellen viser at flyttetallene er nedjustert i første halvdel av prognoseperioden, mens de er oppjustert for siste del av prognoseperioden. Som det tidligere er redegjort for skyldes revisjonene i hovedsak to årsaker, for det første en ny framskrivningsmetode for flytting til fylket og ny statistikk for flytting i 2012 og 2013.

Tabell 1 Revisjoner, utvalgte størrelse, Fylkesprognoser 2013 – Fylkesprognoser 2014 Kilde: Egne beregninger i PANDA

Figur 1 viser forskjellen mellom årets prognoser og siste MMMM-alternativet til SSB (publisert sommeren juni 2012). For året 2013 foreligger det nå tre kvartaler med faktiske flyttetall, mens tallene for siste kvartal i 2013 er beregnet. Dette gir et framtidsscenario for Buskerud som tilsier lavere innvandring på kort sikt (neste 6 år) men noe høyere på lengre sikt (2020 – 2030) enn det SSB la til grunn i sitt siste MMMM-alternativ.

 

 

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Buskerud fylke og øvrige regioner i Norge.

Figur 2 Historisk nettoflytting mellom Buskerud, utlandet og resten av Norge. Kilde: SSB

Figur 2 viser at nettoflyttingen har økt fra om lag 511 i 2005 til 3211 personer i 2012, mens toppåret var 2011 med en nettoflytting på hele 3428 personer. For 2013 finnes tall for kun tre kvartaler, men med utgangspunkt i en enkel beregningsmetode er nettoflyttingen for 2013 beregnet til om lag 2400 personer.

Figur 3 Historisk innenlandsk nettoflytting mellom Buskerud og øvrige regioner i Norge. Kilde: SSB og PANDA

Buskerud har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene, og har siden 2001 økt fra 240 000 innbyggere til omlag 272 000 innbyggere i 2013. Den viktigste forklaringsfaktorene bak denne økningen er nettoflyttingen til Buskerud, som har vært høy og tiltagende siden 2004, bare avbrutt av finanskrisen i 2008 – 2009 der dette mønstret viser en noe
avtagende vekst. Innvandringen fra Øst-Europa har, på lik linje med mange andre regioner i Norge, stått for den største delen av tilflyttingen til fylket. Det er noe tidlig å konkludere endelig, men tallene for de tre første kvaralene i 2013 indikerer at nettoinnvandringen er avtagende.

Den innenlandske tilflyttingen til Buskerud har også vær høy i samme periode, men er i størrelsesorden mye mindre enn innvandring fra utlandet. I 2008 utgjorde innenlandsk nettoflytting 22 prosent, mens nettoinnvandringen fra utlandet utgjorde hele 78 prosent av total nettoflytting. Ser man nærmere på de innenlandske nettoflyttingstallene viser figuren over at flytting fra Oslo og Akershus til Buskerud har vært stor. Perioden 2005 til 2011 utmerker seg med spesielt høy flytting fra denne regionen, og hadde sitt foreløpige toppår i 2007 med netto tilflytting på omtrent 800 innbyggere.
Tilflyttingen fra Oslo og Akershus fikk en liten knekk for finanskriseårene 2008 og 2009, men har hatt en oppadgående tendens siden. Flyttemønsteret i forhold til Sør-Østlandet går derimot motsatt vei for nesten alle årene i perioden vi ser på. Nettoflyttingen fra de andre regionene i Norge viser positive tall for Buskerud om man ser på perioden som helhet.

Figur 4 Historisk statistikk for Buskerud, samlet flytting i ulike aldersgrupper for perioden 2001-2012. Kilde: SSB (2001 – 2012)

Figur 4 viser historisk aldersfordelt flyttestatistikk for perioden 2001 til 20012. Barn flytter ikke alene, og er et uttrykk for flyttingen til barnefamilier. Fra 2-årsalderen og fram til 17-årsalderen er flyttingen fallende for både inn- og utflytting til fylket. I det man når en alder hvor mange vurderer høyere utdanning ser man en sterkere variasjon i flyttemønsteret, og for aldersgruppen 20-22 år er det nettoflytting ut av fylket. Dette kan ha sammenheng med relativt få alternativer til høyere utdanning i fylket. Utflyttingen fra fylket når toppen for aldersgruppen 26 år, mens innflytting til fylket er høyest for de i aldersgruppen 27 år. Nettoflyttingen er positiv og sterkt tiltagende fra 27-årsalderen og fram til 34-årsalderen.
Dette henger godt sammen med oppfatningen om Buskerud som et attraktivt område for innbyggere i etablererfasen.

Figur 5 Historisk statistikk og prognose for inn-, ut og nettoflytting til Buskerud. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

Figuren over viser at nettoflyttingen har vært økende fra 2003 og fram til i dag. Selv i finanskrise-perioden 2008 – 2009 var nettoinnflyttingen til Buskerud høy. I våre prognoser (årene 2013 – 2030) er det lagt til grunn en antagelse om at nivået på nettoflyttingen stabiliserer seg på rund 3000 personer hvert år. I følge prognosene vil det være om lag 12 600 personer som flytter inn og om lag 9 400 som flytter ut av fylket. Dette gir en nettoflytting på nærmere 3 200 personer.

Befolkningsframskrivinger er basert på en rekke antagelser som hver for seg kan påvirke treffsikkerheten av prognosene. For eksempel er forutsetningene om framtidig flyttemønster en usikker størrelse, og da spesielt størrelsen på framtidig innvandring (fra utlandet). Inn- og utvandring er sterkt påvirket av eksterne forhold, som for eksempel den økonomiske utviklingen i resten av verden. SSB forutsetter i sine prognoser at inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden vil avta fram mot 2050 og i takt med synkende petroleumsinntekter. Dersom den økonomiske situasjonen innen- og utenlands skulle utvikle seg i en annen retning er det grunn til å tro at flyttemønsteret endrer seg raskt deretter.

Det er viktig å være oppmerksom på at befolkningsframskrivinger blir mer usikker jo lenger ut i prognoseperioden man beveger seg. I denne utgaven av Fylkesprognoser.no vil det være forskjeller fra SSB sin siste MMMM- prognose (juni 2012), da det er forutsatt en noe lavere innvandring fram mot 2020, for deretter å ligge noe høyere enn SSB ut prognoseperioden (se figur 1).

Fødte og døde

 

Figur 6 Historisk statistikk og prognose for fødte, døde og fødselsoverskudd i Buskerud fylke. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

Befolkningsutviklingen beskrives med tre hovedkomponenter; netto innenlandsk flytting, netto innvandring og fødselsoverskuddet (fødte minus døde). I Buskerud har det over hele perioden 2000 – 2013 vært et positivt fødselsoverskudd. Oppdaterte tall fra SSB viser et fødselsoverskudd på 627 personer i 2012, mens toppåret var 2008 med et fødselsoverskudd på hele 729 personer.

Fruktbarheten har vært høy i Norge sammenlignet med andre land i Europa. For prognoseperioden 2013 til 2030 er det forutsatt at både fødselsratene og dødsratene vil være på samme nivå som i 2011. Gitt disse forutsetningene ser vi at fødselsoverskuddet i Buskerud blir positiv for hele prognoseperioden. Fram mot 2024 øker fødselsoverskuddet, for så å falle noe igjen fram mot 2030.

Befolkningsutviklingen

Figur 7 Historisk statistikk og prognose for den samlede befolkningsveksten i Buskerud, samt utviklingen i befolkningsvekstens komponenter.
Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

Av figur 7 ser man, som i de foregående avsnittene, at det er nettoinnflytting (inkludert innvandring) til fylket som er den viktigste forklaringen til veksten i befolkningen i Buskerud. Både fødselsoverskudd og nettoflytting viser positive tall for hele prognoseperioden.

Det siste året med statistikk (2012) viser en befolkningsvekst på 1,5 prosent i forhold til året før. Av dette forklarer fødselsoverskuddet bare 0,24 prosentpoeng, mens nettoflyttingen sto for 1,2 prosentpoeng. Den samlede årlige befolkningsveksten er positiv for hele prognoseperioden, men viser en avtagende trend fram mot 2030. Dette skyldes et fallende nivå på både nettoinnflytting og fødselsoverskuddet.

 

Figur 8 Historisk statistikk og prognose over befolkningen i Buskerud fylke, fordelt på aldersgrupper. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)
Prognosene viser at Buskeruds befolkning vil nå 336 000 innbyggere i 2030. De store fødselskullene fra tiårene etter andre verdenskrig vil de neste årene nå pensjonsalder. Fra 2020 og ut prognoseperioden vil veksten i de eldste aldersgruppene, og da spesielt for aldersgruppen 60 til 74 år, øke noe mer enn i de andre aldersgruppene. Se de to påfølgende figurene for en ytterligere diskusjon av temaet. En viktig forutsetning for at disse prognosene slå til er at det er boliger til alle som vil bo her, og arbeid til alle som ønsker det.

Befolkeveksten vil ikke komme av seg selv. Om det er arbeidsplasser, men ikke boliger, kan man se på prognosen som en indikator på hva som er mulig å få av befolkningsvekst, og hvilket press som vil bli på både boligmarkedet og på arbeidsmarkedet. Om det er boliger, men ikke arbeidsplasser, kan man se prognosen motsatt: som en indikator på overkapasitet og risiko for fallende boligpriser og lønninger, men òg som en indikator på kva som vil bli mulig å få til av sysselsettingsvekst. Om det er hverken er boliger eller arbeidsplasser, vil mye av grunnen for å flytte til Buskerud (og for å bli værende) bli borte, og vi vil heller ikke få befolkningsvekst tilsvarende som i denne utgaven av Fylkesprognoser.no.

Figur 9 Historisk statistikk og prognose for befolkningen i Buskerud fylke, fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kilde: SSB (2012) og PANDA (2030)

Den alders- og kjønnsfordelte figuren ovenfor illustrerer noen viktige poenger. Buskerud fylke har få tilbud innenfor høyere utdanning, noe som er en av forklaringsfaktorene bak at figuren over «smaler inn» for aldersgruppene 20 – 29 år. Dette er en periode av livet som for mange er innebærer høyere utdanning og høyere flyttemobilitet, mens aldersgruppene fra 30 – 40 år er i etablererfasen, har lavere mobilitet og er i større grad er ferdig med sin utdanning.
Den største veksten fra 2012 til 2030 finner vi for aldersgruppene mellom 55 og 85 år.

 

Figur 10 Historisk statistikk og prognose for den årlige befolkningsveksten i Buskerud fylke, fordelt på aldersgrupper. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

I figur 10 er hver enkelt aldersgruppes vekst fra år til år illustrer. Vær oppmerksom på at tallene for hvert år ikke kan summeres for å få befolkningsveksten totalt for Buskerud (figuren viser ikke kumulativ prosentvis vekst). Den samlede årlige befolkningsveksten tilsvarer den røde linjen i figuren.

Den aldersfordelte befolkningsprognosen viser at det er i gruppene mellom 60 og 85 år at den største befolkningsveksten vil finne sted de neste årene. Aldersgruppen over 75 år har en kraftig årsvekst fra 2016 og utover, noe som henger sammen med at vi får en høyere andel eldre på grunn av de store fødselskullene i tiårene etter andre verdenskrig.