Rogaland

Kilde: Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse. SSB, 59/2013

Figur 2.2: Investeringer i olje- og gassvirksomhet Kilde: SSB holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag. Ser vi imidlertid på Rogaland viser bedriftsundersøkelsen som nylig er gjennomført for Konjunkturbarometeret3 at næringslivet i Rogaland venter en økning i antall ansatte på 2 prosent i 2014. Dette er høyere enn NAV sin prognose, som ut fra en samlet vurdering venter en vekst på 1,4 prosent. I bedriftsundersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretningsmessig tjenesteyting NAV Rogaland forventer en samlet oppgang i sysselsettingen på 3 450 personer, tilsvarende en økning på 1,4 prosent fra 4. kvartal 2013 til 4. kvartal 2014. Etter NAV sine prognoser vil antall sysselsatte i 2014 utgjøre 250 048 personer.

2.2 Arbeidsledighet I følge NAV Rogaland var det i desember registrert 5 050 personer helt ledige i Rogaland, tilsvarende 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er litt høyere enn desember 2012. Bruttoarbeidsledigheten (summen av antall arbeidssøkere som er helt ledige og arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak) utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Norge er på 3,3 prosent. NAV Rogaland melder videre at det i Rogaland har vært en økning i arbeidsledigheten for alle næringsgrupper, men størst oppgang for bygg og anlegg og deler av industrisektoren. Om lag 40 prosent av de helt ledige innen bygg- og anleggssektoren er polske statsborgere. De helt ledige med utenlandsk statsborgerskap er ofte middelaldrende og ufaglærte menn med manglende norskkunnskaper. I følge NAV Rogaland medfører dette ofte svært lav yrkesmobilitet, og derfor er også mange i denne gruppen med arbeidssøkere langtidsledige. NAV Rogaland antar at antall helt ledige i 2014 fortsatt vil ligge godt under gjennomsnittet for landet. Det forventes imidlertid en liten oppgang i arbeidsledigheten for byggog anleggssektoren, og NAV antar at det er østeuropeisk arbeidskraft som primært blir rammet. Det estimeres en svak oppgang i arbeidsledigheten også for de andre næringssektorene, med unntak av offentlig virksomhet. NAV Rogaland estimerer i 2014 et årsgjennomsnitt med helt ledige på 5 100 personer. Figur 2.3: Helt arbeidsledige i Rogaland, 2006 – 2013 Kilde: NAV

3 Samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune, NAV, Innovasjon Norge, LO, NHO og Greater Stavanger.

2.3 Befolkningsutvikling

Figur 2.4: Befolkningsutvikling og arbeidsledihet, 2002 – 2012 Kilde: Panda/SSB

Figur 2.5: Samlet nettoflytting til Rogaland fordelt på alder, 2006 – 2012 Kilde: Panda/SSB

Figur 2.5 viser total nettoflytting til og fra Rogaland siden 2006 fordelt på alder. Spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år er det sterk netto innvandring fra utlandet. Dette kan forklares med at det i hovedsak er mennesker som kommer til fylket på grunn av arbeid. Tallene for aldersgruppen mellom ett og tre år viser i hovedsakelig familiegjenforening. Den store gruppen av unge innvandrere bidrar til at den relative andelen eldre i befolkningen blir mindre.
Innenlands flytting gir ikke store utslag på befolkningsutviklingen. Tendensen er at ungdom i 20 års alderen flytter ut og at tilsvarende antall flytter tilbake i 30 årsalderen. Dette kan skyldes at mange i 20-årene reiser fra hjemstedet for å studere, og etter endt utdannelse vender tilbake til hjemstedet for å etablere seg.
Figur 2.6 viser flytting til og fra Rogaland og resten av landet. Det har vært en jevn utflytting fra fylket til Oslo/ østlandsområdet og en tilsvarende flytting fra andre deler av landet. Men totalt utgjør innenlands flytting en relativ liten andel av befolkningsveksten sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd.
Sammenligner vi nettoinnflyttingen til Rogaland med Oslo, hele landet og andre land i Europa i forhold til regionens totale befolkning, så har nettoflyttingen vært svært høy de siste årene (Figur 2.7). Høy innvandring over lang tid betyr nye utfordringer vedrørende blant annet integrering, boligpolitikk og velferdstjenester.
Det er i dag nesten 60 000 innvandrere bosatt i Rogaland. Økningen siden 2006 har hovedsakelig bestått av arbeidsinnvandrere fra Øst Europa, der Polen i dag utgjør den største gruppen med over 17 prosent totalt.
Mange av innvandrerne er etablerte med familier og har blitt integrert i det norske samfunnet. Vi kan anta at majoriteten av denne gruppen innvandrere blir boende i Rogaland selv om selv om det kommer en periode med et mer usikkert arbeidsmarked. Imidlertid er en stor andel innvandrere i Rogaland primært for å jobbe og er bosatt i fylket uten familie. Hvordan denne gruppen vil forholde seg til en eventuell innstramming på arbeidsmarkedet er usikkert. Det knytter seg også usikkerhet til om innvandringen fra Øst Europa blir like høy hvis arbeidsutsiktene ikke er fullt så gode. Det forutsettes i vår prognose at innvandringen til Rogaland blir noe lavere enn det vi har sett de siste årene.
Boligpriser
SSB har justert sine prognoser for boligprisutviklingen de neste årene. Det forventer en liten nedgang i boligprisene i 2014 før de igjen stabiliserer seg. Det antas imidlertid at boligprisene vil holde seg på et høyt i Rogaland i forhold til andre deler av landet. For enkelte yrkesgrupper kan dette bidra til å dempe tilflyttingen til fylket.

Figur 2.6: Innenlands nettoflytting mellom Rogaland og andre deler av Norge Kilde: Panda/SSB

Figur 2.7: Forholdet mellom nettoinnvandring til en region og regionens befolkning. (per 1 000 innbygere) Et høyt tall viser at nettoflyttingen er høyt i forhold til regionens innbyggertall Kilde: Eurostat/SSB

Figur 2.8: Innvandrere i Rogaland Kilde: SSB

3.1 Befolkningsprognoser

Det legges fram to utviklingsbaner for endringer i befolkningen i Rogaland fra 2014 til 2030. Det legges til grunn for begge utviklingsbanene at norsk økonomi vil holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag.
Det antas i prognosealternativ 1 at nettoinnvandringen, og derav arbeidsinnvandringen, vil holde seg på et høyt nivå fram til år 2020. Fra 2020 forutsettes det en gradvis nedtrapping av nettoflyttingen i årene etter 2020 til nivået vi hadde før den sterke befolkningsveksten startet i 2006.
I prognosealternativ 2 antas det at reduksjonen i arbeidsinnvandring starter i 2016.
Figur 3.1 viser at befolkningsutviklingen i Rogaland i to alternative baner. I alternativ 1 vil folketallet øke fra 452 000 innbyggere (1. januar 2013) til om lag 566 000 innbyggere innen utgangen av 2030. Dette innebærer en økning på nesten 115 000 innbyggere.
I alternativ 2 vil folketallet i 2030 være på 557 000, en økning på 105000 innbyggere. Da innvandrerandelen til fylket i gjennomsnitt er yngre enn den eksisterende befolkning vil de to alternativene gi litt forskjellige utslag når det gjelder befolkningsvekst fordelt på alder og boligbehov og husholdningstyper. Utslagene vil være små da prognosetiden er relativt kort og forskjellene i nettoinnflytting er små. Alle beregninger i de neste kapitlene er basert på alternativ 1.
Befolkningsvekst fordelt på regionene. Alle prognoser inneholder usikkerhetsmomenter. Det gjelder på fylkesnivå og i enda større grad på region- og kommunenivå. På kommunenivå betyr arealtilgang, arealknapphet og boligbyggeprogrammer mye for befolkningsutviklingen. På grunn av den store usikkerheten vedrørende befolkningsutvikling på kommunenivå begrenses prognosen til kun å gjelde region- og fylkesnivå.Det gjenstår også å se hvordan Ryfast og Rogfast vil påvirke flytting og pendling. På grunn av denne usikkerheten er utbygging av Ryfast og Rogfast ikke tatt hensyn til i prognosene. Men prognosen gir allikevel et bilde på befolkningsutviklingen i regionene hvis utviklingen fra de seneste årene fortsetter.

Figur 3.1: Befolkningsprognose frem til 2030 Kilde: Panda/RFK

Tabell 3.1 Befolkningsprognosen på regionnivå

Kilde: Panda/RFK

Tabellen 3.1 viser at den antatte befolkningsøkningen fordeler seg ganske ulikt. Jær-regionen får en befolkningsvekst på om lag 90 000, mens Dalane får en økning på mindre enn 2 500 innbyggere.

3.2 Befolkningsvekst fordelt på alder

Figur 3.2 viser befolkningen i Rogaland i 2013 og 2030 fordelt på seks aldersgrupper. Aldersgruppene er ikke fordelt etter den mest brukte inndelingen, men fordelt etter livsfaser. Det er sammenheng mellom personer i ulike livsfaser, hvilken husholdningstype de tilhører og hvilke boligbehov de har. For eksempel forventes det at flesteparten av befolkningen i aldersgruppen 0-19 år fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine, og da tilhører husholdninger med barn. Prognosen viser at befolkningsøkningen blir størst i aldersgruppene 40 – 66 år og 67 – 79 år

Figur 3.2: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK	Figur 3.3: Dagens befolkning fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/SSB
Tabell 3.2: Befolkningsprognose Rogaland, fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK	Figur 3.4: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK

3.3 Boligbehov og husholdninger

Det legges fram to utviklingsbaner for endringer i befolkningen i Rogaland fra 2014 til 2030. Det legges til grunn for begge utviklingsbanene at norsk økonomi vil holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag.
Det antas i prognosealternativ 1 at nettoinnvandringen, og derav arbeidsinnvandringen, vil holde seg på et høyt nivå fram til år 2020. Fra 2020 forutsettes det en gradvis nedtrapping av nettoflyttingen i årene etter 2020 til nivået vi hadde før den sterke befolkningsveksten startet i 2006.
I prognosealternativ 2 antas det at reduksjonen i arbeidsinnvandring starter i 2016.
Figur 3.1 viser at befolkningsutviklingen i Rogaland i to alternative baner. I alternativ 1 vil folketallet øke fra 452 000 innbyggere (1. januar 2013) til om lag 566 000 innbyggere innen utgangen av 2030. Dette innebærer en økning på nesten 115 000 innbyggere.
I alternativ 2 vil folketallet i 2030 være på 557 000, en økning på 105000 innbyggere. Da innvandrerandelen til fylket i gjennomsnitt er yngre enn den eksisterende befolkning vil de to alternativene gi litt forskjellige utslag når det gjelder befolkningsvekst fordelt på alder og boligbehov og husholdningstyper. Utslagene vil være små da prognosetiden er relativt kort og forskjellene i nettoinnflytting er små. Alle beregninger i de neste kapitlene er basert på alternativ 1.
Befolkningsvekst fordelt på regionene. Alle prognoser inneholder usikkerhetsmomenter. Det gjelder på fylkesnivå og i enda større grad på region- og kommunenivå. På kommunenivå betyr arealtilgang, arealknapphet og boligbyggeprogrammer mye for befolkningsutviklingen. På grunn av den store usikkerheten vedrørende befolkningsutvikling på kommunenivå begrenses prognosen til kun å gjelde region- og fylkesnivå.Det gjenstår også å se hvordan Ryfast og Rogfast vil påvirke flytting og pendling. På grunn av denne usikkerheten er utbygging av Ryfast og Rogfast ikke tatt hensyn til i prognosene. Men prognosen gir allikevel et bilde på befolkningsutviklingen i regionene hvis utviklingen fra de seneste årene fortsetter.

Tabell 3.3 Boligbehov, husholdninger i Rogaland, 2013 og 2030

Kilde: Panda/SSB

Figur 3.7: Boligbehov fordelt på husholdningstyper Kilde: Panda/SSB