DU ER HER: Forside > Rapporter > Arbeidsliv i Buskerud

Om Fylkesprognoser.no


Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for.

De fleste fylkeskommunene publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Ved spørsmål i forbindelse med rapportene: Espen Karstensen (Espen.karstensen@bfk.no) tlf. 32 80 86 67 Amarjit Singh (Amarjit.singh@bfk.no) tlf. 32 80 87 84

Drammen, 29.01.2014

Definisjoner

Arbeidsstyrke: Et utrykk for summen av alle arbeidstakere (både selvstendig og lønnsmottakere) og arbeidsledige. Yrkesaktiv: Summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. I denne rapporten etter er yrkesaktive gruppert etter bosted. Næring: Alle lokale bransjeenheter (bedrifter) som utøver samme eller lignende aktivitet utgjør en næring. Næringsstruktur: Et utrykk for bransjesammensetningen innenfor et område, der bedrifter/virksomheter som utøver samme eller lignende aktivitet blir gruppert sammen. Næringsklassifikasjonen følger SSBs standard for næringsgruppering, se www.ssb.no/nr for mer informasjon. Sysselsatt: Sysselsatte personer omfatter personer som arbeider deltid, personer som inne til førstegangs militær- eller sivilarbeidstjeneste, og personer som er midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid pga. sykdom, ferie, permisjon mv. I vår rapport brukes det om summen av sysselsatte og selvstendig næringsdrivende, etterarbeidssted PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn. Pendling: Uttrykk for jevnlige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted. I denne rapporten er begrepet brukt om de personer som har arbeidssted i et annet fylke enn der de bor. Prognose: I økonomisk forstand er prognose synonymt med framskrivning eller gjetninger om framtiden. Prognoser er basert på en eller flere forutsetninger. Yrkesfrekvens: Et utrykk for hvor sannsynlig det er at en person med en gitt alder og kjønn er i arbeid.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres Buskerud fylkeskommunes prognoser for framtidig arbeidsstyrke i Buskerud for perioden 2013 til 2030. Framskrivningene i denne rapporten er basert på Buskerud fylkeskommunes egne befolkningsframskrivinger, som foreligger som en selvstendig analyserapport under emnet Befolkning på www.fylkesprognoser.no. I denne rapporten ser vi også nærmere på dagens situasjon i forhold til pendling, næringsstruktur og sysselsetting. Det presenteres også prognoser over antall yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i fylket.

Det siste året med statistikk (2012) viser at offentlig forvaltning og annen tjenesteyting hadde flest sysselsatte i fylket med nærmere 46 900 sysselsatte, fulgt av varehandel og industri med henholdsvis 23 800 og 17 500 sysselsatte. For perioden 2013 – 2030 forventes det en betydelig befolkningsvekst i Buskerud. At det blir flere innbyggere i Buskerud påvirker naturligvis størrelsen på arbeidsstyrken. I denne rapporten benyttes en metode for å anslå strukturen på framtidens arbeidsliv. Metoden er hovedsakelig basert på den beregnede befolkningsmengden i framtiden, men det forutsettes også at yrkesdeltagelsen i forhold kjønn og alder tilsvarer dagens situasjon. Det er for eksempel ikke tatt høyde for at vi i framtiden kan få en høyere pensjonsalder enn det vi har i dag..

Prognosene viser at arbeidsstyrken i fylket vil øke med om lag 27 000 personer fra 2012 til 2030. Dette er en økning som tilsvarer 19,3 prosent For tilsvarende periode øker antall ikke-yrkesaktive med 37,7 prosent, mens antall yrkesaktive øker med 18,6 prosent. Den store forskjellen skyldes hovedsakelig at andelen eldre i befolkningen (pensjonister) øker mye de neste 20 årene.

Pendling mellom regioner

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere pendling mellom Buskerud fylke og øvrige regioner i Norge.

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

Figuren 1 Historisk statistikk over næringsstrukturen i Buskerud fylke, målt i antall sysselsatte. Kilde: SSB og PANDA

I 2012 var det 124 230 sysselsatte totalt i Buskerud, noe som tilsvarer en økning på om lag 15 400 sysselsatte siden 2002. Næringsstrukturen, målt ved antall sysselsatte, viser at industri, varehandel og offentlig forvaltning er de dominerende næringene i fylket både i 2002 og i 2012. Veksten i antall sysselsatte har vært høyest innenfor næringsgruppen offentlig forvalting og annen tjenesteyting, som har hatt en økning på litt over 7 400 sysselsatte fra 2002 til 2012. Den prosentvise veksten har vært høyest innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting, som har hatt en økning i sysselsatte på om lag 39 prosent. Antall sysselsatte totalt i Buskerud har økt med omtrent 14 prosent i den samme perioden.

Prognoser for arbeidsstyrken

Figur 2 Historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i Buskerud, fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kilde: SSB (2012) og egne prognoser/PANDA (2030)

Med arbeidsstyrke menes i denne sammenhengen summen av alle i arbeid og de arbeidsløse, med andre ord alle i yrkesaktiv alder som teoretisk kunne arbeidet. Framskrivningene for 2030 over den totale arbeidsstyrken er på 7 om lag 167 000 personer, fordelt på 90 400 menn og 76 800 kvinner. Tilsvarende tall for 2012 var på 139 000 personer, fordelt på 74 500 menn og 65 7000 kvinner. Dette utgjør en vekst på 27 000 personer, eller tilsvarende en vekst på 19,3 prosent. Det er særlig i aldersgruppene mellom 45 og 64 år at økningen er stor.

Befolkningstall og yrkesaktive

Figur 3 Historisk statistikk og prognose over fordelingen mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Buskerud. Kilde: SSB (2002 – 2012) og egne prognoser/PANDA (2013 – 2030)

Fylkets yrkesaktive befolkning var på 137 700 personer i 2012, og er beregnet til omlag 163 300 i 2030. Dette tilsvarer en økning på 18,6 prosent. Tilsvarende viser prognosene at den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen øker fra 131 300 personer til i underkant av 173 000 i 2030, noe som utgjør en økning på omtrent 32 prosent. Den yrkesaktive andelen av befolkningen vil således bli mindre gjennom hele prognoseperioden sett i forhold til den ikke-yrkesaktive delen. Om seks til syv år (2020-2021) vil det i følge prognosene bli flere ikke-yrkesaktive enn yrkesaktive i Buskerud. En viktig grunn til dette er at antall pensjonister vil øke mye de neste årene. Med yrkesaktive menes summen av lønnsmottakere og selvstendige, mens de ikke-yrkesaktive består av uføre, arbeidsledige, pensjonister og barn.

Figur 4 Historisk statistikk og prognose over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Buskerud fylke. Kilde: SSB (2002 – 2012) og egne prognoser/PANDA (2013 -2030)

Årlig prosentvis vekst i den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen er høyere enn tilsvarende tall for den yrkesaktive delen for hele prognoseperioden. Vi har i våre prognoser antatt konstant yrkesfrekvens for hele prognoseperioden. Det er for eksempel ikke tatt hensyn til myndighetenes målsetting om å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og en eventuell heving av pensjonsalder. Vår noe teoretiske øvelse gir likevel interessante resultater, og demonstrerer på en litt forenklet måte størrelsen på framtidens yrkesaktive og ikke-yrkesaktive befolkning, gitt «dagens rammer» for yrkesdeltakelse innenfor de ulike aldersgruppene.

Pendling – historisk statistikk

Figur 5 Historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling til Buskerud fylke. Kilde: SSB og PANDA

Tall for de siste 11 årene med statistikk viser at nivået på nettopendling til Buskerud har holdt seg stabilt rundt minus 13 000 personer, til tross for at bruttostørrelsene har variert noe over disse årene. Netto pendling er beregnet som antall pendlere inn til fylke minus antall pendlere ut fra fylket. Negativ nettopendling betyr med andre ord at det er flere som pendler ut av fylket enn inn til fylket. Nettopendlingen i Buskerud var på minus 13 500 personer i 2012.

Netto pendling for perioden 2003 – 2012

Figur 6 Historisk nettopendling mellom Buskerud fylke og øvrige regioner i Norge. Kilde: SSB

Nettopendlingen fordelt på regionnivå viser ikke uventet at geografisk nærhet er viktig. Utdanningsmulighetene og arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet bidrar til at Oslo- og Akershusregionen har mange pendlere fra Buskerud. Over denne perioden har nettopendlingen fra Buskerud og til hovedstadsområdet vært på omtrent minus 18 000 hvert år. I motsatt ende er øvrige områder på Sør-Østlandet, som bidrar med den største positive nettopendlingen til Buskerud på om lag 5 000 i hvert år for perioden vi ser på. Nettopendling fra Buskerud og mot Oslo og Akershus var i 2012 på om lag (minus) 18 600 i 2012, mens nettopendlingen mot Sør-Østlandet var på (pluss) 5 800 for det samme året.