DU ER HER: Forside > Rapporter > Boligbehov i Akershus

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

1

I denne analysen er fremtidig boligbehov et direkte resultat av demografisk utvikling. Det betyr at man har tatt utgangspunkt i at bosettingsmønsteret som eksisterer i dag ikke endrer seg. Denne forutsetningen er ikke realistisk på grunn av den sterke befolkningsveksten i Akershus i fremtiden. Det kan likevel være interessant å se på disse prognosene da dette viser hvordan fremtidig boligbehov vil se ut hvis innbyggerne fortsetter å bosette seg på samme måte som i dag.

Den første figuren (se over) viser antatt totalt boligbehov fordelt på aldersgrupper. Antall personer per bolig i Akershus har vært ganske stabilt de siste 5 årene og ligger rett i overkant av 2,4 personer når man regner med alle boliger (bebodde og ubebodde). Ser man kun på bebodde boliger vil botettheten være noe større. Når befolkningen øker uten at man legger inn endringer i botetthet vil boligbehovet for ulike aldersgrupper øke proporsjonalt med befolkningen i de samme aldersgruppene. For Akershus innebærer dette at man trenger om lag 70 000 flere boliger i 2030 enn i 2011.

3

Figuren viser at det vil være økt boligbehov i alle 5-årige alderstrinn i 2030 sammenlignet med 2011 (gitt forutsetninger om samme botetthet i fremtiden). På grunn av endringer i alderssammensetningen i fylket vil imidlertid aldersgruppene opp til og med 54 år ha behov for en lavere andel av boligene i 2030 enn de har i dag. Aldersgruppene fra 55 til og med 89 4 år vil ha et relativt sett større boligbehov i fremtiden. Selv om antall personer over 89 år øker frem mot 2030 vil de ikke ha behov for en større andel av boligmassen i 2030 enn de har i dag.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

4

Når det gjelder boligbehov fordelt på husholdningstyper, så er endringene også her en direkte konsekvens av den demografiske utviklingen. Man har altså antatt at sannsynligheten for at en person tilhører de ulike husholdningstypene (gitt alder og kjønn) ikke endrer seg i perioden.

Husholdningstypen aleneboende vil i et slikt scenario fortsatt være den husholdningstypen som har størst boligbehov. Boligbehovet blant aleneboende forventes å øke fra dagens 73 000 boliger til 103 000 boliger i 2030. Par uten barn vil øke sitt boligbehov fra 46 700 til 70 300. Par med barn vil få en vekst i boligbehovet fra 55 800 til 65 500. Boligbehovet for par uten barn vil bli større enn boligbehovet til par med barn fra og med år 2025. For de andre husholdningstypene vil det kun være mindre endringer.

I perioden 2005 til 2011 har andelen aleneboende i Akershus økt fra 31,7 til 33,8 prosent. Det har også vært en økning for alle typer flerfamiliehusholdninger. For andre husholdningstyper har andelene gått noe ned. Endringene har ikke vært store og trekker til dels i hver sin retning når det kommer til boligbehov (flere aleneboende øker boligbehovet i befolkningen, mens flere flerfamiliehusholdninger vil i de fleste tilfeller gi lavere boligbehov).

Fremtidig boligbehov etter boligtype

5

I figuren over vises utviklingen i antall boliger fordelt på boligtyper, med forutsetning om at sannsynligheten for at en person bor i de ulike boligtypene (gitt alder og kjønn) ikke endrer seg i perioden. Fordelingen mellom boligtyper i Akershus har endret seg de siste årene. Man har hatt en nedgang i andel eneboliger fra 51,0 til 48,8 prosent fra 2006 til 2011. Andelen boligblokker har økt fra 17,3 til 20,1 i samme periode. Andel tomannsboliger og rekkehus har hatt en svak nedgang, mens andelen bofelleskap har holdt seg ganske stabil. Det er ingen grunn til å tro at fordelingen mellom de ulike boligtypene vil holde seg konstant i prognoseperioden, slik analysen forutsetter. Informasjonen her er ment å illustrere hvordan situasjonen vil se ut hvis man opprettholder dagens boligfordeling i stedet for å satse på fortetting og overgang til mindre arealkrevende boligtyper.

Gitt disse forutsetningene kan behovet for eneboliger øke fra dagens 107 900 til 145 100 i 2030. Dette er en urealistisk økning i antall eneboliger i Akershus. Videre vil antall tomannsboliger kunne øke fra 44 000 til 57 400 mens antall rekkehus vil kunne gå opp fra 18 400 til 24 700. Antall boligblokker vil øke fra 36 300 til 48 300 og antall bofellesskap vil gå fra 8 100 til 11 200. Dette innebærer at av en total økning i antall boliger på ca 70 000 må rundt 38 000 komme som eneboliger og 19 000 som tomannsboliger eller rekkehus. Det vil være nødvendig med 12 000 nye leiligheter i boligblokk. Til sammenligning har antall boliger i boligblokk i Akershus økt med 7400 bare de siste 5 årene mens det kun er bygget omtrent 4000 eneboliger samme periode. Dette gjør det svært sannsynlig at boligmønsteret i fylket vil fortsette å endre seg i tiden fremover. Det er også et uttalt ønske om å bygge tettere i Akershus, og for en rekke kommuner vil det da være nødvendig å satse på boligtyper som er mindre arealkrevende.

6

Figuren over viser endring i boligbehov etter boligtype og aldersgruppe fra 2011 til 2030. Behovet for eneboliger vil øke kraftig i de eldste aldersgruppene som en konsekvens av det er disse gruppene som øker mest i antall sammen med at enebolig er den vanligste boligtypene i disse aldersgruppene per i dag. Grunnet den sterke befolkningsveksten i fylket vil det imidlertid være økt behov for alle typer boliger i alle aldersgrupper, gitt forutsetningene i denne analysen.

Vi vil minne om at det ikke er grunn til å tro at fordelingen mellom de ulike boligtypene vil holde seg konstant i prognoseperioden, slik analysen forutsetter. Dette gjelder også innenfor de ulike aldersgruppene. Informasjonen her er ment å illustrere hvordan situasjonen vil se ut hvis man opprettholder dagens boligfordeling i stedet for å satse på fortetting og overgang til mindre arealkrevende boligtyper.