Befolkningsutvikling for Troms fylke

Sammendrag

Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Det vil bo vel 174.500 innbyggere i Troms i 2030. Dette er en økning fra 158.650 innbyggere i 2011. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet og et lite fødselsoverskudd i perioden. Befolkningen i Troms vil holde seg på et stabilt nivå fram mot 2030. Dette er konklusjonen i analysene fra Troms fylkeskommune som nå legges ut på fylkesprognoser.no. Analysene er basert på Statistisk Sentralbyrås «middelalternativ» for befolkningsutvikling. Statistikken og prognosene legges ut med et forbehold om at sjøl om det fra ulikt hold spås en økt oljevirksomhet i nord med betydelige konsekvenser for sysselsetting og befolkningsutvikling også i Troms, mangler vi tall og analyser som kunne muliggjøre prognoser basert på ei sånn utvikling. Befolkningen i Troms blir eldre I likhet med store deler av landet vil Troms oppleve økning av eldre i perioden fram mot 2030. Prosentvis vil det være gruppa 75-99 år som øker mest. Også gruppa 60-74 år vil vokse fram mot 2020, hvor den forventes å stabilisere seg. Aldersgruppa 25-39 år har gått ned fra 2000 til 2011, men forventes nå å stabilisere seg og øke litt fram mot 2030. Innvandring fra utlandet gir positive flyttetall for Troms Innvandringen fra utlandet har vært relativt sterk de siste årene, men ventes å avta fram mot slutten av prognoseperioden. Når det gjelder innenlands flytting, lekker Troms innbyggere til Sør-Norge, særlig til Oslo/Akershus og Sør-Østlandet. Fylket har litt tilvekst fra resten av Nord-Norge, men langt nær nok til å kompensere for flyttestrømmen sørover. Netto innenlands flytting viser at mellom 500 og 1000 personer har flyttet fra Troms hvert år mellom 2000 og 2011, noe som har gitt befolkningsreduksjon for årene fra 2000 og fram til innvandringen fra utlandet begynte å gjøre seg gjeldende fra 2008.

Om fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for. De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Troms fylkeskommune er blant disse. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen (stein.berntzen@tromsfylke.no) tlf. 77 78 81 98

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Til Fylkesprognoser.no estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra Statistisk sentralbyrås alternativ Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) for 2012. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

SSBs befolkningsframskrivinger tar utgangspunkt i fødselsoverskuddet (fødte minus døde), nettoflytting innenlands og nettoinnvandring. Fruktbarhetsfrekvenser, dødssannsynligheter og flytting er basert på historisk statistikk i de ulike regionene, mens størrelsen på nettoinnvandringen bestemmes av en økonomisk modell.

SSB lager flere ulike framskrivingsalternativer med forskjellige nivåer på fruktbarhet, dødssannsynligheter og innvandring. I middelalternativet faller samlet fruktbarhetstall på nasjonalt nivå (barn per kvinne) fra 1,91 i år 2012 til 1,89 i år 2100. I samme periode forutsettes det at forventet levealder øker fra 83,5 år til 92,5 år for kvinner og fra 79,2 år til 89,5 år for menn. I modellen ligger det fruktbarhetstall for 63 regioner og dødssannsynligheter for hvert fylke. Utviklingen i alle regioner/fylker over tid er satt proporsjonalt med utviklingen på nasjonalt nivå.

Flytting – historisk statistikk

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Troms fylke og øvrige regioner i Norge.

Figuren viser historisk nettoflytting mellom Troms fylke, utlandet og resten av Norge. Den positive

nettoflyttingen fra 2008 skyldes innvandring fra utlandet. Innenlands flytting viser negative tall fra Troms for hele perioden, med en bunn i 2007 hvor mer enn 1000 personer flyttet fra fylket.

Tendensen her er helt tydelig: Troms lekker innbyggere til Sør-Norge, mest til Oslo/Akershus og Sør-Østlandet. Fra resten av Nord-Norge har Troms hatt positive flyttetall med unntak av 2009 og 2010.

Veksten i nettoflytting fra 2008 skyldes innvandring fra utlandet. SSB forventer at denne vil avta fram mot 2030.

Fødte og døde

Fødselsoverskuddet har ligget stabilt på rundt 500 hvert år. Det forventes å øke litt mot 2020 for så å avta til litt under 500 i 2030.

Befolkningsutviklingen

Befolkningen vokser, men veksten avtar fram mot 2030. Nettoflyttingen forventes å avta fra 2016 til nesten null i 2030. Både statistikken fram til 2011 og prognosene videre baseres på et lite fødselsoverskudd som forventes å avta fra 2020.

Den tydeligste tendensen her er økningen for gruppene 60-74 år og 75-99 år. Befolkningen blir eldre, men ingen av de andre aldersgruppene viser store endringer. Gruppa 25-39 år har gått ned fram til 2011, men forventes å stabilisere seg og øke litt fram mot 2030.

Pyramiden viser den relative økningen av aldersgruppene fra 60 – 89 år, og understreker at disse gruppene relativt sett vil utgjøre en større andel av befolkningen i 2030 enn i 2011. Dette gjelder både menn og kvinner. De aldersgruppene som relativt sett blir mindre, er 15-19 år og 40-44 år.

Statistikken fram til 2011 viser negative tall for 0-14 år og 25-39 år. Prognosene etter 2011 viser størst prosentvis vekst i aldersgruppa 75-99 år og negative tall for gruppa 15-24 år mellom 2016 og 2020.