DU ER HER: Forside > Rapporter > Arbeidsliv Vest-Agder

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Vi ser at Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den desidert største arbeidsgiveren i Vest-Agder og er også den næringen som har økt mest siden 2002. Ellers er Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet næringen som ansetter nest flest personer i Vest-Agder, også denne næringen har økt siden 2002. Næringen Industri og bergverksdrift står som Vest-Agders tredje største sektor, og i motsetning til Aust-Agder har denne sektoren økt siden 2002. Vi ser også at sektorene Bygge- og anleggsvirksomhet og Finans og forretningsmessig tjenesteyting har økt fra 2002 til 2011. Transport og kommunikasjon ser en liten reduksjon i antall sysselsatte for den gitte perioden, noe også de resterende sektorene Jordbruk, skogbruk og fiske og Kraft- og vannforsyning gjør, selv om reduksjonen er liten og sektorene er betydelige mindre i størrelse enn de andre sektorene.

Arbeidsstyrken

2

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Vi ser i arbeidsstyrkepyramiden at prognosen for antall menn generelt vil øke mer enn for antall kvinner fra 2011-2030. Det er også flere menn enn kvinner i arbeidsstyrken i 2011, dette gjelder for samtlige aldersgrupper, og i følge prognosene vil dette også gjelde i 2030. Mens det for eksempel i Aust-Agder vil bli høyere vekst i arbeidsstyrken blant menn, ser vi i Vest-Agder at veksten er ganske lik for begge kjønn, i følge prognosene. Vi ser også en svak tendens til at den øverste halvdelen av arbeidsstyrkepyramiden øker mest, det er også denne gruppen som kommer til å pensjonere seg først og skape utfordringer knyttet til «eldrebølgen».

Yrkesaktiv befolkning

3

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Figuren viser en høy historisk vekst i yrkesaktive i 2007 og i 2008, men faller tilbake i 2009, året da finanskrisen slo til. Antall yrkesaktive har siden 2009 hatt en svak, men jevn vekst. I følge prognosen vil denne veksten fortsette frem til 2030 og gå fra omtrent 87 000 yrkesaktive i 2011 til omtrent 102 000 yrkesaktive i 2030, en økning på omtrent 15 000 yrkesaktive, eller 17,6 %. På den andre siden vil antall ikke-yrkesaktive øke enda mer fra 2011- 2030, fra omtrent 87 500 ikke-yrkesaktive til 118 000 ikke-yrkesaktive, en økning på omtrent 30 500 ikkeyrkesaktive, eller 34,7 %. Befolkningen vil i følge prognosen øke med omtrent 46 000 personer fra 2011-2030, en økning på 26,1 %.

4

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Veksten i yrkesaktive var svært høy i 2006 og 2007, mens veksten i ikke-yrkesaktive har vært negativ, dette forteller oss at mange har blitt ansatt disse årene. Igjen ser vi at veksten i yrkesaktive var negativ i 2009, mens veksten i ikkeyrkesaktive var positiv og på nesten 4 %. Det følgende året 2010 er vi tilbake til vekst i yrkesaktive, men likevel en høyere vekst i ikke-yrkesaktive. I 2011 er veksten i yrkesaktive høyere enn veksten i ikke-yrkesaktive, men i følge prognosen for 2012 og frem til 2030 viser figuren en vekst i ikke-yrkesaktive på mellom 1-2 % per år, altså høyere enn veksten i yrkesaktive som anslås å ligge på mellom 0,5-1,2 %. Vi blir med andre ord flere og flere som ikke jobber sammenlignet med andelen som jobber. Deler av denne utfordringen kan også være kjent som «eldrebølgen».

Pendling – historisk statistikk

5

Historisk statistikk frem til 2008 viser en negativ nettopendling i Vest-Agder med en positiv trend. I 2008 gikk nettopendlingen fra å være negativ til å bli positiv. I 2011 lå nettopendlingen på 175 for Vest-Agder. Nettopendlingen er summen av innpendling minus utpendling. Utpendlingen har hatt en jevn vekst siden 2004, med unntak av i 2009 da utpendlingen gikk noe tilbake. På den andre siden har innpendlingen også økt, og med høyere fart enn utpendlingen, noe som har ført til en positiv nettopendling. Det er med andre ord flere personer utenfor Vest-Agder som har begynt å pendle inn til fylket, enn det er vest-egder som pendler ut av fylket.

6

Sør-Østlandet er den regionen i Norge som står for den største positive nettopendlingen til Vest-Agder og trenden er positiv i hele tidsperioden 2002-2011, med unntak av et lite fall i 2010. Etter Sør-Østlandet er det Midt- og Nord-Norge som står for noe av den positive nettopendlingen til Vest-Agder, her har trenden vært flat i hele perioden og ligget på rett over null. Regionene Vestlandet, samt Sokkelen og Svalbard står for en negativ nettopendling til Vest-Agder, noe som betyr at det er flere vest-egder som pendler ut av fylket til disse regionene enn det er personer fra disse regionene som pendler inn til Vest-Agder. Den historiske trenden er i disse tilfellene ganske flat. Den største negative nettopendlingen i Vest-Agder går til Oslo/Akershus, men her kan man observere en positiv trend, noe som betyr at summen av innpendlingen minus utpendlingen til denne regionen blir mindre og mindre sett i fra Vest-Agder.