Arbeidsliv Hedmark

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som ligger til grunn for arbeidslivsprognosene bygger på Statistisk sentralbyrås middelalternativ (MMMM).

Næringsstruktur – historisk statistikk

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011

I 2011 var det 85 544 sysselsatte som bodde i Hedmark. Den største næringen er offentlig forvaltning og tjenesteyting med 38 720 sysselsatte. Det er denne som har næringen hatt størst vekst i perioden 2002 – 2011. 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011 2002 2011 KILDE: SSB/PANDA 2 Varehandel, hotell og restaurant er den nest største næringen i fylket med 14 154 sysselsatte i 2011. Denne næringen har også hatt en økning i antall sysselsatte siden 2002. Finans og tjenesteyting har hatt en økning i samme periode. Denne næringen har i 7434 sysselsatte i 2011. Primærnæringen (jord og skog bruk) og industri-/bergverksnæringene har hatt en nedgang i perioden 2002 til 2011.

Arbeidsstyrken

Disse prognosene tar utgangspunkt i middelalternativet (4M) til SSB og forutsetter en middels nasjonal befolkningsvekst. Arbeidsstyrkepyramiden må ses i sammenheng med befolkningsøkningen i de ulike aldersgrupperingene. Man ser av figuren at det i Hedmark vil bli størst økning i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 – 64 år. I denne alderskategorien vil det også være noe flere yrkesaktive menn enn kvinner.

Yrkesaktiv befolkning

Prognosene som ligger til grunn baserer seg på middelalternativet til SSB. I følge prognosene vil det bli en vekst i antall sysselsatte frem mot 2030. Det vil bli en økning i antall yrkesaktive fra 2011 til 2030 med til sammen 6 104 personer. Men veksten i antall ikke-yrkesaktive i samme periode vil være sterkere med en økning på 20 906 personer. Dette vil blant annet være en konsekvens av befolkningsutviklingen og demografisk utvikling i perioden.

Prognosene tar utgangspunkt i middelalternativet til SSB. Man ser i den historiske statistikken at det i 2006 – 2007 var en vekst i yrkesaktive og nedgang i ikke-yrkesaktive. Dette kan blant annet ses i sammenheng med at det var lav arbeidsledighet i denne perioden. I 2009 var det en vekst i ikke-yrkesaktive og negativ vekst blant de yrkesaktive. Ser man på prognosene vil man for hele perioden frem til 2030 se en forventet økning i andelen ikke-yrkesaktive. Denne økningen vil være sterkere enn veksten for yrkesaktive i samme periode. Dette mønsteret må ses i sammenheng med at det at det i løpet av prognoseperioden vil bli flere eldre som ikke er i arbeid.

Pendling – historisk statistikk

Man ser av figuren at Hedmark fylke har negativ nettopendling. Det vil si at det er flere som pendler ut av fylket enn det er personer som pendler inn. I 2011 var det 13 464 som pendlet ut av Hedmark, mens det var 5 835 som var inn-pendlere.

Hedmark har en negativ nettopendling til alle regioner i landet. Det vil si at det er flere som pendler ut av fylket enn det er personer som pendler inn. Nettopendlingen er størst til Oslo/Akershus regionen.