DU ER HER: Forside > PANDAMODELLEN > Presentasjon av Panda

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen)
Arne Stokka (SINTEF)
Marte Bjørnsen (NIBR)

Panda er…

• Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional planlegging og analyse
– Befolkningsutvikling
– Produksjons- og næringsutvikling
– Sysselsettings- og arbeidsmarkedsutvikling
•  En database, basert på offentlig statistikk på fylkes-, kommune- og bydelsnivå
– Befolkningsdata
– Boligmarkedsdata
– Arbeidsmarkedsdata
– Næringsdata – Osv..

Historie

• Pandasystemet ble lansert i 1989
– Utviklet av Sintef
– Fylkeskommunene og MD var pådrivere
• Videreføring av tidligere forskningsarbeid (NORAS,
NTNF)
• Nettbasert løsning i 2002
– Fullt fleksibel regioninndeling
Organisering
• Forening
• Offentlige medlemmer – alle fylkeskommunene og
KRD
• Leietakere – forskningsinstitusjoner og konsulentselskaper –Nibr, Asplan-Viak, …
• Styret bestående av representanter for fylkeskommunene
• Faglig støttegruppe bestående av representanter fra forsknings- og utviklingsmiljøer, samt fra styret
• Panda er infrastruktur som finansieres solidarisk
• Årlig avgift for fylkeskommunene
– Fast beløp (20%) + befolkningsavhengig beløp (80%)
– Årsavgift: 33 900 (Finnmark) – 156 700 (Oslo)
• Offentlige medlemmer (KRD) – gjennomsnitt av fylkeskommunene
• Leietakere – fast pris
• Høyskoler/Universitet – i utgangspunktet gratis
• KRD – tilskudd til arrangementer og videreutvikling
• Særskilt finansierte prosjekter

Inntekter går til drift og investeringer

  Driftsmidlene er avgjørende for å kunne opprettholde systemet
• Modellutvikling (SINTEF)
– daglig drift av Panda, brukerstøtte
• Cowi – daglig drift av Pandagruppen, web, arrangementer
• Datakjøp (SSB)
• Aktuelle modellretta analyse- og utviklingsprosjekter (ved hjelp av forsknings- og utredningsmiljøer)
– for eksempel Norgespanda
• Styret – driver foreningen mellom årsmøtene
• Fagruppen – Sintef, Nibr, Cowi, en fra styret
• Andre driftskostnader

Aktiviteter

• Årsmøte/brukerseminar
• Fagseminar
• Kurs og opplæring, nye brukere
– løpende oppfølging av brukere
• Modellseminar
• Videreutvikling av systemet (kjøp av tjenester)

Hvordan virker modellen?

• Panda er inndelt i to moduler
– befolkningsmodell
– næringsmodell som forenes gjennom arbeidsmarkedet
•  De to modulene kan brukes hver for seg eller sammen
•  I tillegg kan statistikkdatabasen nyttes til uttak av tilrettelagt statistikk

Befolkningsutvikling

• Befolkningen aldres
• Fødte og døde beregnes ved hjelp av demografiske rater fra SSB
• Flytting beregnes på grunnlag av:
• Flyttetrend i en valgt periode, eller
• Arbeidsmarkedsflytting (regionen)
• Boligmarkedsflytting (innen regionen)
• Beregningene foregår på grunnlag av ett-årige aldersgrupper og kjønn
• Beregninger foretas på kommunenivå og regionalt nivå

Næringsutvikling

• Inntekter
• Inntekter (opptjent gjennom produksjon)
• Personoverføringer (alders-, barnetrygd mv. ledighetstrygd)
• Skatt
• Etterspørsel
• Konsum (privat og offentlig)
• Investeringer (privat og offentlig)
• Eksport (utlandet og resten av landet)
• Leveranser mellom næringene
• Etterspørsel fra nye aktiviteter (eller nedlagte)
• Produksjon
• Summen av all etterspørsel bestemmer produksjonen
• Etterspørselsdrevet produksjon (Keynes)

Arbeidsmarked

• Arbeidsstyrken (tilbudet) beregnes av:
• Befolkning
• Yrkesfrekvenser
• Arbeidskraftetterspørsel beregnes av:
• Produksjonen
• Produktivitetsforutsetninger
• Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel fordeles på:
• Ledige
• Pendlere
• Flyttere
• Yrkesaktiv flytting endrer regionens befolkning
• Boligtilbud og avstand mellom kommuner gir:
• Boliggenerert flytting
• Pendling mellom bosted og arbeidssted

Hva brukes Panda til?

• Regional planlegging
– Framtidig befolkningsutvikling i fylke og kommuner

– Grunnlag for planlegging av tjenesteproduksjon
• for eksempel skoleplanlegging
• Konsekvensanalyser
– Hva skjer om forutsetningene endrer seg? – Nyetableringer og nedleggelser
• utbygging av transportinfrastruktur
• evaluering av utflytting av statlige arbeidsplasser
– Store arrangementer (for eksempel OL)
•  Framskriving og analyse av regional og/eller kommunal utvikling (scenarier)
– Nærings- og sysselsettingsutvikling
– Befolkningsutvikling
– Kopling mot SSBs befolkningsframskrivinger
– Kopling mot LTP

Finanskrisen?

Dersom det offentlige skal bruke for eksempel 25 mill. i en tiltakspakke i en region/kommune, hvor gir det størst effekt å sette denne inn?
– For sysselsettingen?
– For verdiskapingen?
– For skatteinngang?
Velge ut noen mulige kortsiktige tiltak/scenarier:
– Økt offentlig forbruk (offentlige tjenester)
– Utbygging av skoler/sykehjem (investering og drift)
– Hva om støtten gis i form av skattelette?
Velge ut noen mulige langsiktige tiltak/scenarier:
– Bruke midlene i næringsfond (erfaringshistorier)

Hvorfor Panda?

•  Kvantitativ analyse gir svært nyttig tilleggsinfo i planleggingen på en konsistent måte
– Systemet ivaretar mange sammenhenger samtidig
•  Fleksibelt verktøy som kan skreddersys planleggings- og analysebehov
– SSBs regionale befolkningsframskrivinger tar ikke lokale og regionale hensyn
– Generelle utviklingstrekk kan stille planleggingen overfor utfordringer
– Spesielle hendelser kan kreve spesielle tiltak
Gjennom regional analyse kan man spare penger på budsjettene
– Kan konstruere regioner også på tvers av fylkesgrenser • Fylkeskommunen som utviklingsaktør
– Forvaltningsreformen stiller fylkeskommunene overfor nye utfordringer – Panda kan brukes på en svært politikkrelevant måte
• FoU-strategi, planstrategi PBL
Modellbaserte analyser bidrar til å øke kvalitet og kompetanse i regional planlegging
– Helhetlig oversikt
– Ivaretar komplekse sammenhenger

Kost – nytte

• Panda er et etablert samarbeid mellom fylkeskommunene
– Solidarisk finansiering av modellen
– Panda kan ikke brukes i (eller for) fylker som ikke har betalt avgiften
• Kompetansenivå avhengig av bruk
– Lett å bruke til enkle analyser (”trykk på en knapp” – rater mv ligger inne)
– Aktiv bruk gir kunnskap til mer avanserte analyser
•  Aktive fylker melder at ressursinnsatsen også gir avkastning i forhold til planleggings- og analysebehov
• Panda-gruppen satser på opplæring og tilrettelegging
– Kurs og tilrettelegging for nye brukere
– Et godt fagmiljø med to seminarer i året
– God kontakt mellom brukerne
– Samarbeid med regionale forsknings- og utredningsmiljøer
– Bistand fra ”ekspertbrukere”
– Tilrettelegging av modell-input
• Panda er det mest omfattende analysefaglige nettverket mellom fylkeskommunene