Befolkning Aust-Agder

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting. Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region. Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Befolkningsprognosene i dette dokumentet er basert på mellomalternativet til SSB (som er også er hovedalternativet til SSB) som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Den største usikkerheten rundt disse forutsetningene er nettoinnvandringen. Det ventes generelt en høy nettoinnvandring til Norge i løpet av de nærmeste årene, hovedsakelig fra EU-/EØS områdene, men denne gruppen har også høyest sannsynlighet for å flytte ut av landet igjen. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Mer om SSBs MMMM: http://www.ssb.no/folkfram/

Flytting – historisk statistikk

7

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom AustAgder fylke og øvrige regioner i Norge.

2

Vi ser fra figuren ovenfor at netto innenlands flytting var negativ i første halvdel av 2000-tallet, mens den gikk over til å bli positiv i andre halvdel av 2000-tallet. Netto innenlands flytting er altså all flytting ekskludert innvandring – nærmere sagt personer som har flyttet til Aust-Agder fra andre deler av landet.

Nettoinnvandringen har hatt en positiv vekst siden 2000 og ligger i 2011 på 959 personer. Vi kan se at nettoinnvandringen hadde en nedgang fra 2008-2009, men fortsatte å vokse etter 2009.

På grunn av en positiv og relativ høy vekst i innvandring ser vi en positiv total nettoflytting i Aust-Agder for hele perioden 2000-2011.

3

Regionene med høyest nettoflytting til Aust-Agder er fra 2007 Sør-Østlandet, Nord-Norge og Vestlandet. Før 2007 stod Sør-Østlandet og Vestlandet for negativ nettoflytting til Aust-Agder. Regionene som ser flest tilflyttere fra Aust-Agder gjennom hele perioden er Oslo/Akershus og til tider Midt-Norge. Sør-Østlandet hadde frem til 2006 flere innflyttere fra Aust-Agder enn Aust-Agder hadde innflyttere fra Sør-Østlandet, men dette endret seg til det motsatte etter 2006. Ellers ser man en trend som viser at det er flere som flytter til Aust-Agder fra andre regioner i Norge, enn det er personer som flytter fra Aust-Agder til de andre regionene i Norge.

4

Generelt ser man at de som har høyest frekvens for flytting er de i aldersgruppen 15-36 år, samt barn fra 0-8 år. Disse aldersgruppene omfatter hovedsakelig studenter, personer tidlig i jobbfasen og småbarnsfamilier. Svært få personer flytter etter at de har nådd pensjonsalderen. Nettoflyttingen for Aust-Agder er i dette tilfellet positiv for alle aldersgrupper med unntak av de mellom 19-29 år, noe som betyr at det er flere personer mellom 19-29 år som flytter ut av Aust-Agder enn det er personer i denne aldersgruppen som flytter til Aust-Agder. Mange av disse vender typisk tilbake når de kommer i 30-årene.

5

Den historiske statistikken varierer litt fra 2000-2011, men viser generelt en vekst i nettoflyttingen fra 52 personer i 2004 til 1194 personer i 2011. Det vil si at det er flere som flytter til Aust-Agder, enn det er personer som flytter fra Aust-Agder. Prognosen viser en fortsatt vekst i nettoflyttingen fram til 2014. Deretter viser prognosen et gradvis fall i nettoflyttingen fra 1416 personer i 2014 til 927 personer i 2030. Det skal nevnes at dette er en prognose og det er mange faktorer som kan spille inn og forandre situasjonen for nettoflytting

Fødte og døde

6

Ikke bare ser man en positiv nettoflytting til Aust-Agder, fødselsoverskuddet har nemlig også hatt en vekst fra tidlig 2000- tallet frem til 2011 og har hele tiden vært positivt. Flere barn blir altså født enn personer dør hvert år. I følge prognosen vil denne veksten i fødselsoverskudd fortsette fram til 2022, før den begynner å falle litt igjen mot 2030, men fortsetter hele tiden å være positiv.

Befolkningsutviklingen

7

Befolkningsveksten er summen av fødselsoverskudd pluss nettoflytting. Befolkningsveksten har økt fra 0,17 % i 2003 til 1,31 % i 2011. I følge prognosen til SSB vil befolkningsveksten flate ut fram til 2016, for deretter å falle ned til 0,90 % i 2030. Fødselsoverskuddet vil i følge SSBs mellomalternativ nå en topp på 0,35 % i 2019 før det faller ned til 0,25 % i 2030.

8

I forhold til historisk data viser prognosene en relativt stor vekst i de tre høyeste aldersgruppene, 40+ år, og spesielt for de som er 60+, fra 2011-2030. Denne veksten er også kjent som «eldrebølgen». Den totale befolkningen i Aust-Agder vil i følge prognosen ligge på i overkant av 140 000 personer i 2030.

9

Aldersgruppene i den midtre tredel har generelt flere menn enn kvinner i Aust-Agder. For de yngre aldersgruppene er forholdet ganske jevnt. I de høyere aldersgruppene, særlig for de som er 70 +, er det flere kvinner enn menn. I følge prognosene vil disse forholdene vedvare. Befolkningspyramiden viser som i forrige figur en tydelig vekst i de høyeste aldersgruppene. Samtlige aldersgrupper vokser, men i forhold til de under 70 år ser man at pensjonistene stadig blir flere.

10

I følge prognosene ser man her prosentvis et enda tydeligere bilde på «eldrebølgen». Aldersgruppen 75-99 år har en voldsom prosentvis vekst i forhold til de andre aldersgruppene. Som man ser fra historisk data er det en høy vekst i aldersgruppen 60-74 år, og det er altså disse som fører til den voldsomme veksten i aldersgruppen 75-99 år frem mot 2030. I de andre aldersgruppene ser man ymse vekst, men det anslås høyere vekst også blant de yngste aldersgruppene frem mot 2030.

Boligbehov i Buskerud

1

Om Fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for.

De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Ved spørsmål i forbindelse med rapportene: Espen Karstensen (Espen.karstensen@bfk.no) tlf. 32 80 86 67 Amarjit Singh (Amarjit.singh@bfk.no) tlf. 32 80 87 84

Drammen, 16.01.2013

Definisjoner

Boligbehov: Behovet for boliger, kan fordeles på undergrupper (boligtype, aldersgruppe eller husholdningsgruppe). Boligfrekvens: Et utrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) forettekker en gitt boligtype. Boligpreferanser: Utrykker hvilken type bolig man helst ville valgt. Boligtype: Boligmassen delt inn i underkategorier. Enebolig, tomannsbolig, rekkehus, boligblokk og bofelleskap. Se eventuelt www.ssb.no for ytterligere informasjon Husholdninger: En husholdning omfatter de personer som har samme bolig og minst ett måltid felles pr. dag Husholdningsfrekvens: Et uttrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) tilhører en bestemt husholdningstype Husholdningstype: En husholdning kan deles inn i flere underkategorier; aleneboer, par med barn, par uten barn etc.. Se eventuelt www.ssb.no for mer detaljer. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: I økonomisk forstand er prognose synonymt med framskrivning eller gjetninger om framtiden. Prognoser er basert på en eller flere forutsetninger

Sammendrag

I denne rapporten presenteres Buskerud fylkeskommunes prognoser for boligbehovet i Buskerud fylke for perioden 2012 til 2030. Framskrivningene av boligbehovet er basert på Buskerud fylkeskommunes egne befolkningsframskrivinger, som foreligger som egen analyserapport under emnet Befolkning på www.fylkesprognoser.no I rapporten fordeles boligbehovet på både aldersgrupper, husholdningstyper og boligtyper.

For perioden 2012 – 2030 forventes en betydelig befolkningsvekst i Buskerud. At vi blir flere innebærer at behovet for nye boliger går opp. I denne rapporten benyttes en metode for å anslå boligbehovet i framtiden, og er hovedsakelig basert på den beregnede befolkningsmengden. Våre prognoser viser at det fram mot 2030 vil være behov for over 32 000 nye boliger i fylket.

Fordelt på befolkningens alder vil de eldste aldersgruppene ha den største veksten i boligbehovet de neste årene, noe som følger av at det er disse aldersgruppene som får høyest befolkningsveksten fram mot 2030. For aldersgruppene fra 60 år og opp øker boligbehovet med om lag 18 000 enheter totalt i forhold til dagens nivå.

Dersom dagens boligstruktur og husholdningsdannelse består vil det økte behovet være på om lag 18 000 eneboliger, 3 600 rekkehus, 3 900 tomannsboliger og 5 200 boligenheter i blokk. På grunn av arealmangel og en forventning om økt fortetning er det vanskelig å se for seg at dagens boligmønster kan opprettholdes i framtiden. Vår prognoser gir likevel interessante resultater, og demonstrerer på en litt forenklet måte framtidens behov for ulike boligtyper gitt dagens struktur.

Prognoser for fritidsboliger (hytter) inngår ikke i våre beregninger.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no kan man beregne framtidens boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognosene for Buskerud fylke, og gir beregning av det fremtidige boligbehovet. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

2

Det framtidige boligbehovet er direkte avledet fra befolkningsframskrivingene (se egen rapport for Buskerud). Med andre ord vil befolkningsvekst og alderssammensetning være en svært viktig forklaring til behovet for boliger i fylket. I tillegg til å framskrive befolkningen må man i beregningene også forutsette noe om boligstruktur, boligpreferanser og husholdningssammensetningen i framtiden. I denne rapporten har vi antatt at disse faktorene er lik den eksisterende per i dag. Disse antagelsene er ikke realistiske i den forstand at de ikke tar hensyn til arealmangel, endringer i boligpreferanser eller husholdningsdannelsen (hvem/hvor mange bor sammen). Hvordan boligbehovet ville vært i framtiden, med lik struktur som i dag, gir likevel interessante resultater og bidrar med nyttig innsikt.

I 2011 er det totale boligbehovet på omtrent 110 000 boliger i fylket. Våre beregninger viser at boligbehovet de neste årene øker mye og være på over 142 000 boliger i 2030. Dette er en økning som tilsvarer omtrent 29 prosent. I gjennomsnitt er det behov for å bygge 1 600 nye boliger hvert år i denne perioden.

Det aldersfordelte boligbehovet i framskrivningene vil endre seg i takt med befolkningsveksten og aldersforskyvningen i befolkningen. Den prosentvise veksten er ventet å være størst for innbyggere i aldersgruppen 75 år og eldre, som har en økning i boligbehovet på hele 75 prosent fra 2011 til 2030. I absolutte tall kan vi vente et økt boligbehov på nærmere 18 000 boliger for aldersgruppene 60 år og opp.

4

Boligbehovspyramiden viser at det er i de eldste aldersgruppene vi forventer den største veksten. Dette har igjen med at disse aldersgruppene får den høyeste befolkningsveksten fra 2011 og 2030. Spesielt for aldersgruppene fra 55 til 85 år vil boligbehovet øke mye i forhold til dagens nivå.

5

I hele prognoseperioden har vi en stor årlig vekst i boligbehovet for de eldste aldersgruppene. I figuren over er det spesielt verdt å merke seg at det for årene rundt 2017 skjer en endring i veksten for de eldste gruppene, og da særlig for den eldste aldersgruppen (75 – 99 år). Veksten i boligbehovet for denne aldersgruppen øker mye og ligger på et høyt nivå ut prognoseperioden.

Prosenttallene kan ikke summeres årlig, dvs. aldersgruppenes årlige vekst ikke må summeres for å få den samlede årsveksten. Total årsvekst er representert ved den røde linjen i figur 3, og ligger på 1,6 prosent i starten av perioden og ender på nærmere 1,0 prosent mot slutten av prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

6

Prognosene for boligbehovet fordelt på husholdningstyper viser en økning for samtlige husholdningsgrupper. Befolkningsframskrivingene er den viktigste forklaringsfaktoren til dette, da vi har antatt en lik husholdningssammensetning, gitt alder og kjønn, som i dag.

Den største husholdningsgruppen er aleneboere, som får en økning i boligbehovet fra om lag 40 000 i 2011 til nærmere 56 000 boligenheter i 2030. Økning tilsvarer omtrent 34 prosent. Husholdningskategorien par uten barn får den største prosentvise veksten fra 2011 til 2030 på hele 39 prosent, mens par med barn øker minst med 17 prosent over samme periode.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

7

Historiske tall (SSB) viser at andelen eneboliger i fylket har vært synkende over perioden 2005 – 2011, fra 61 prosent til 59 prosent i 2011. Fra 2005 til 2011 har antall eneboliger økt med om lag 1 000 enheter, mens kategorien boligblokk har økt med hele 3 700 boligenheter for samme periode. Andelen rekkehus og eneboliger har holdt seg relativt stabilt, og ligger på henholdsvis 10,7 og 10,6 prosent av fylkets boligmasse. I lys av den forventede befolkningsveksten er det god grunn til å anta en fortsatt dreining mot bygging av boligblokker i framtiden.

Prognoser for boligbehovet fordelt på boligtyper viser at særlig behovet for eneboliger øker mye i årene som kommer. Tallene for 2011 viser at behovet for eneboliger var på om lag 64 000 enheter, mens prognosene for 2030 er på over 82 000. Dette tilsvarer en økning på om lag 27 prosent. Den største prosentvise økningen finner vi for kategorien boligblokker, som viser en vekst på hele 38 prosent fra 2011 og til 2030.

I framskrivningene fordelt på boligtyper vil antagelsene om konstante preferanser i forhold til husholdningsdannelse og boligtyper være svært kritiske for resultatet. Det er usannsynlig at disse parameterne ikke endrer seg over tid og i takt med for eksempel fortetning og arealmangel. Vår noe teoretiske øvelse gir likevel interessante resultater, og demonstrerer på en litt forenklet måte framtidens behov for de ulike boligtypene gitt dagens struktur

8

Behovet for eneboliger, rekkehus og tomannsboliger for aldersgruppen 75 – 99 år er den gruppen med størst vekst fra 2011 til 2030, noe som hovedsakelig har å gjøre med den forventede befolkningsøkningen i denne aldersgruppen.

Avsluttende kommentar: Anslagene presentert i denne publikasjonen er basert på den framskrevne befolkningsmengdens framtidige boligbehov. For å beregne framtidens boligbehov må man i tillegg til å beregne befolkningsmengden og dens sammensetning i forhold til alder og kjønn, også anta noe om boligpreferansene (hvilken type bolig) og husholdningsdannelsen (hvem bor sammen) for de ulike aldersgruppene. Disse forutsetningene blir svært kritisk for prognosene for boligbehovet. Det er også viktig å merke seg at anslagene blir mer usikre jo lenger ut i prognoseperioden man beveger seg.

I tillegg til endringer i befolkningsmengden vil den faktiske boligbyggingen i framtiden også være påvirket av en rekke andre faktorer, som for eksempel tilgang på boligareal eller andre forhold som påvirker husholdningenes boligetterspørsel. Eksempler på sistnevnte er arbeidstilbud, husholdningenes disponible inntekt, byggekostnader eller rentenivå. Slike faktorer er ikke hensyntatt i våre prognoser.

Befolkning i Buskerud

1

Om Fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for.

De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune.

Ved spørsmål i forbindelse med rapportene: Espen Karstensen (Espen.karstensen@bfk.no) tlf. 32 80 86 67 Amarjit Singh (Amarjit.singh@bfk.no) tlf. 32 80 87 84

Drammen, 16.01.2013

Definisjoner

Fødselsfrekvens: Begrep som uttrykker sannsynligheten for at en kvinne føder et levendefødt barn, gitt kvinnens alder og bostedsregion. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde innenfor samme periode. Dødssansynlighet: Begrep som uttrykker sannsynligheten for dødsfall, gitt alder og bosted. Dødssansynlighet blir beregnet separat for menn og kvinner, og benyttes blant annet til å beregne forventet levealder. Nettoflytting: Sum innflytting til en region minus sum utflytting i samme periode. Deles gjerne opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres Buskerud fylkeskommunes befolkningsprognoser for perioden 2012 til 2030. Befolkningsprognosene er teknisk utført i PANDA-modellen, men er basert på de samme grunnleggende forutsetningene som Statistisk sentralbyrå benytter i sitt MMMM-alternativ. I rapporten ser vi også nærmere på flyttemønsteret.

Befolkningsveksten i Buskerud har vært høy de siste årene. Fra 2002 til 2011 økte befolkningen med nærmere 24 000 innbyggere. Særlig de fire siste årene av denne perioden var befolkningsveksten høy. En stor del av denne økningen skyldes netto innvandring fra utlandet, særlig fra Øst-Europa. For prognoseperioden 2012 – 2030 forventes det en fortsatt vekst i befolkningstallene. Våre beregninger viser at Buskerud vil passerer 300 000 innbyggere i 2020 og ha over 334 000 innbyggere i 2030.

Fylket har siden 2005 hatt en positiv innenlands netto flyttestrøm, noe som blant annet henger sammen med den geografiske nærheten til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet kombinert med et ikke fullt så opphetet boligmarked som i Oslo og Akershus. Våre prognoseforutsetninger for nettoflytting til fylket er basert på SSBs nettoflyttetall for MMMM-alternativet. I dette alternativet legges det til grunn en forutsetning om at den årlige nettoflyttingen til fylket vil avta noe, fra 3 500 i 2012 til om lag 2 200 personer i 2030.

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting til fylket. Til denne publikasjonen er tall for nettoflytting til Buskerud avledet fra Statistisk sentralbyrå sitt alternativ for middels nasjonal vekst (MMMM-alternativet). Dette innebærer igjen at befolkningsprognosene for Buskerud i denne publikasjonen vil tilsvare SSB sitt MMMM-alternativ. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

For mer om MMMM-alternativet til Statistisk sentralbyrå, se http://www.ssb.no/folkfram/ eller ytterligere dokumentasjon under «Om fylkesprognoser.no» på www.fylkesprognoser.no

Flytting – historisk statistikk

2

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Buskerud fylke og øvrige regioner i Norge.

3

4

Buskerud har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene, og har siden 2001 økt fra 240 000 innbyggere til omlag 270 000 innbyggere i 2012. Den viktigste forklaringsfaktorene bak denne økningen er nettoflyttingen til Buskerud, som har vært høy og tiltagende siden 2004, bare avbrutt av finanskrisen i 2008 – 2009 der dette mønstret viser en noe avtagende vekst. Innvandringen fra Øst-Europa har, på lik linje med mange andre regioner i Norge, stått for den største delen av tilflyttingen til fylket.

Den innenlandske tilflyttingen til Buskerud har også vær høy i samme periode, men er i størrelsesorden mye mindre enn innvandring fra utlandet. I 2008 utgjorde innenlandsk nettoflytting 22 prosent, mens nettoinnvandringen fra utlandet utgjorde hele 78 prosent av total nettoflytting. Ser man nærmere på de innenlandske nettoflyttingstallene viser figuren over at flytting fra Oslo og Akershus til Buskerud har vært stor. Perioden 2005 til 2011 utmerker seg med spesielt høy flytting fra denne regionen, og hadde sitt foreløpige toppår i 2007 med netto tilflytting på omtrent 800 innbyggere. Ser man på flyttemønsteret i forhold til Sør-Østlandet går derimot flyttestrømmen motsatt vei for nesten alle årene i perioden vi ser på.

Nettoflyttingen fra de andre regionene i Norge viser positive tall for Buskerud om man ser på perioden som helhet.

5

Det kan være nyttig å se nærmere på de aldersfordelte tallene for inn- og utflytting. Figur 3 viser den historiske aldersfordelte flyttestatistikken for perioden 2000 til 20011. Fra 2-årsalderen og fram til 17-årsalderen er flyttingen fallende for både inn- og utflytting til fylket. I det man når en alder hvor de fleste vurderer høyere utdanning ser man en sterkere variasjon i flyttemønsteret, og for aldersgruppen 20-22 år er det nettoflytting ut av fylket. Dette kan ha sammenheng med få alternativer til høyere utdanning i fylket. Utflyttingen fra fylket når toppen for aldersgruppen 26 år, mens innflytting til fylket er høyest for de i aldersgruppen 27 år. Nettoflyttingen er positiv og sterkt tiltagende fra 27- årsalderen og fram til 34-årsalderen. Dette henger godt sammen med oppfatningen om at Buskerud er et attraktivt område for innbyggere i etablererfasen.

6

Befolkningsframskrivinger er basert på en rekke antagelser som hver for seg kan påvirke treffsikkerheten av prognosene. For eksempel er forutsetningene om framtidig flyttemønster en usikker størrelse, og da spesielt størrelsen på framtidig innvandring (fra utlandet). Inn- og utvandring er sterkt påvirket av eksterne forhold, som for eksempel den økonomiske utviklingen i resten av verden. I MMMM-alternativet til SSB er det forutsatt at inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden vil avta i takt med synkende petroleumsinntekter. Dersom den økonomiske situasjonen innen- og utenlands skulle utvikle seg i en annen retning er det grunn til å tro at flyttemønsteret vil endre seg deretter.

Figuren over viser at nettoflyttingen har vært økende fra 2003 og fram til i dag. Selv i finanskrise-perioden 2008 – 2009 var nettoinnflyttingen til Buskerud høy. Fram mot 2030 antar vi, på lik linje med SSB, at nettoflyttingen vil vise et avtagende mønster som følge av blant annet fallende petroleumsinntekter.

Befolkningsframskrivingene blir mer usikker jo lenger ut i prognoseperioden man går.

Fødte og døde

7

Befolkningsutviklingen kan beskrives med tre hovedkomponenter; netto innenlandsk flytting, netto innvandring og fødselsoverskuddet (fødte minus døde). I Buskerud har det over hele perioden 2000 – 2012 vært et positivt fødselsoverskudd. Oppdaterte tall fra SSB viser et fødselsoverskudd på 611 personer i 2011, mens toppåret var 2008 med et fødselsoverskudd på hele 729 personer.

Fruktbarheten har vært høy i Norge sammenlignet med andre land i Europa. For prognoseperioden 2012 til 2030 er det forutsatt at både fødselsratene og dødsratene vil være på samme nivå som i 2011. Gitt disse forutsetningene ser vi at fødselsoverskuddet i Buskerud er positiv for hele prognoseperioden. Fram mot 2022 økter fødselsoverskuddet, for så å falle noe igjen fram mot 2030.

Befolkningsutviklingen

8

Av figur 6 ser man, som i de foregående avsnittene, at det er nettoinnflytting (inkludert innvandring) til fylket som har vært den dominerende kraften bak veksten i befolkningen i Buskerud de siste årene. Både fødselsoverskudd og nettoflytting viser positive tall for hele prognoseperioden.

Det siste året med statistikk (2011) viser en befolkningsvekst på 1,5 prosent i forhold til året før. Av dette forklarer fødselsoverskuddet bare 0,2 prosentpoeng, mens nettoflyttingen sto for 1,3 prosentpoeng. Den samlede årlige befolkningsveksten er positiv for hele prognoseperioden, men viser en avtagende trend fram mot 2030. Dette skyldes hovedsakelig et fallende nivå på nettoinnflytting, som igjen kan forklares med antagelsen om at innvandringen vil avta over de neste årene.

9

Prognosene viser at Buskeruds befolkning vil nå 334 000 innbyggere i 2030. De store fødselskullene fra tiårene etter andre verdenskrig vil snart nå pensjonsalder og sette sitt preg på alderssammensetning i årene som kommer. Fra 2020 og ut prognoseperioden vil veksten i de eldste aldersgruppene, og da spesielt for aldersgruppen 60 til 74 år, øke noe mer enn i de andre aldersgruppene. Se de to påfølgende figurene for en ytterligere diskusjon av temaet.

10

Den alders- og kjønnsfordelte figuren ovenfor illustrerer noen viktige poenger. Buskerud fylke har få tilbud innenfor høyere utdanning, noe som er en av forklaringsfaktorene bak at figuren over «smaler inn» for aldersgruppene 20 – 29 år. Dette er en periode av livet som for mange er innebærer høyere utdanning og høyere flyttemobilitet, mens aldersgruppene fra 30 – 40 år er i etablererfasen, har lavere mobilitet og er i større grad er ferdig med sin utdanning. Den største veksten fra 2011 til 2030 finner vi for aldersgruppene mellom 55 og 85 år.

11

I figur 9 er hver enkelt aldersgruppes vekst fra år til år illustrer. Vær oppmerksom på at tallene for hvert år ikke kan summeres for å få befolkningsveksten totalt for Buskerud (figuren viser ikke kumulativ prosentvis vekst). Den samlede årlige befolkningsveksten tilsvarer den røde linjen i figuren.

Den aldersfordelte befolkningsprognosen viser at det er i gruppene mellom 60 og 85 år den største befolkningsveksten vil finne sted de neste årene. Aldersgruppen i 60 – 74 år har en kraftig årsvekst fra 2016 og utover. Dette henger sammen med at vi får en høyere andel eldre på grunn av de store fødselskullene i tiårene etter andre verdenskrig, samt at lavere nettoinnvandring framover vil redusere den yngre delen av befolkningen relativt til den eldre.

Arbeidsliv i Buskerud

1

Om Fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for

De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune.

Ved spørsmål i forbindelse med rapportene: Espen Karstensen (Espen.karstensen@bfk.no) tlf. 32 80 86 67 Amarjit Singh (Amarjit.singh@bfk.no) tlf. 32 80 87 84

Drammen, 16.01.2013

Definisjoner

Arbeidsstyrke: Et utrykk for summen av alle arbeidstakere (både selvstendig og lønnsmottakere) og arbeidssøkende. Yrkesaktiv: Summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. I denne rapporten er yrkesaktive gruppert etter bosted. Næring: Alle bedrifter som utøver samme eller lignende aktivitet utgjør en næring. Næringsstruktur: Et utrykk for bransjesammensetningen innenfor et område, der bedrifter/virksomheter som utøver samme eller lignende aktivitet blir gruppert sammen. Næringsklassifikasjonen følger SSBs standard for næringsgruppering, se www.ssb.no/nr for mer informasjon. Sysselsatt: Sysselsatte personer omfatter personer som arbeider, personer som inne til førstegangs militær- eller sivilarbeidstjeneste, og personer som er midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid pga. sykdom, ferie, permisjon mv. I vår rapport brukes det om summen av sysselsatte og selvstendig næringsdrivende, etterarbeidssted PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn. Pendling: Uttrykk for jevnlige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted. I denne rapporten er begrepet brukt om de personer som har arbeidssted i et annet fylke enn der de bor. Prognose: I økonomisk forstand er prognose synonymt med framskrivning eller gjetninger om framtiden. Prognoser er basert på en eller flere forutsetninger. Yrkesfrekvens: Et utrykk for hvor sannsynlig det er at en person med en gitt alder og kjønn er i arbeid.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres Buskerud fylkeskommunes prognoser for den framtidige arbeidsstyrken i fylket for perioden 2012 til 2030. I rapporten ser vi også nærmere på dagens situasjon i forhold til pendling, næringsstruktur og sysselsetting. Det presenteres også prognoser over antall yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i fylket. Framskrivningene i rapporten er basert på Buskerud fylkeskommunes egne befolkningsframskrivinger, som foreligger som en selvstendig analyserapport under emnet Befolkning på www.fylkesprognoser.no.

Det siste året med statistikk (2011) viser at offentlig forvaltning og annen tjenesteyting hadde flest sysselsatte i fylket med totalt 46 000 sysselsatte, fulgt av varehandel og industri med henholdsvis 24 000 og 18 000 sysselsatte. For perioden 2012 – 2030 forventes en betydelig befolkningsvekst i Buskerud. At det blir flere innbyggere i Buskerud påvirker naturligvis størrelsen på arbeidsstyrken. I denne rapporten benyttes en metode for å anslå strukturen på framtidens arbeidsliv. Metoden er hovedsakelig basert på den beregnede befolkningsmengden i framtiden. En annen viktig forutsetning i modellen vår er at sannsynlighet for yrkesdeltagelse, gitt kjønn og alder, tilsvarer dagens situasjon. Det er for eksempel ikke tatt høyde for at vi i framtiden får en høyere pensjonsalder.

Prognosene viser at arbeidsstyrken i fylket vil øke med om lag 27 000 personer fram mot 2030. For tilsvarende periode går antall yrkesaktive opp med 26 000 personer, mens antall ikke-yrkesaktive øker med hele 43 000 personer. Den store forskjellen mellom de to sistnevnte størrelsene skyldes hovedsakelig at antall pensjonister vil øke mye de neste 20 årene.

Pendling mellom regioner

2

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere pendling mellom Buskerud fylke og øvrige regioner i Norge.

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

3

I 2011 var det om lag 123 000 sysselsatte totalt i Buskerud, noe som tilsvarer en økning på omtrent 14 000 sysselsatte siden 2002. Næringsstrukturen, målt ved antall sysselsatte, viser at industri, varehandel og offentlig forvaltning er de dominerende næringene i fylket både i 2002 og i 2011. Veksten i antall sysselsatte har vært høyest innenfor næringsgruppen offentlig forvalting og annen tjenesteyting, som har hatt en økning på litt over 6 600 sysselsatte fra 2002 til 2011. Den prosentvise veksten har vært høyest innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting, som har hatt en økning i sysselsatte på om lag 37,7 prosent.

Antall sysselsatte i Buskerud økte med om lag 13,0 prosent fra 2002 til 2011, noe som er tilnærmet likt sysselsettingsveksten for Norge totalt. Til sammenligning var sysselsettingsveksten i Rogaland og Hordaland på henholdsvis 25,5 og 18,3 prosent for samme periode. Fra 2000 til 2008 var det en sammenhengende vekst i antall sysselsatte i Buskerud. Finanskrisen førte til en nedgang i sysselsettingen i 2009, mens fylket hadde en økning i antall sysselsatte de tre påfølgende årene. I 2011 ble det 2 100 flere sysselsatte i Buskerud, noe som tilsvarer en økning på 1,7 prosent i forhold til året før.

Prognoser for arbeidsstyrken

4

Med arbeidsstyrke menes i denne sammenhengen summen av alle i arbeid og de som er arbeidssøkende, med andre ord alle i yrkesaktiv alder som teoretisk kunne arbeidet. Framskrivningene for 2030 over den totale arbeidsstyrken er på om lag 166 000 personer, fordelt på 89 000 menn og 77 000 kvinner. Tilsvarende tall for 2011 var på 139 000 personer, fordelt på 73 000 menn og 66 000 kvinner. Dette utgjør en økning på 27 000 personer og tilsvarer en vekst på litt over 19 prosent. Det er særlig aldersgruppene mellom 45 og 64 år som får en stor økning.

Befolkningstall og yrkesaktive

5

Fylkets yrkesaktive befolkning var på 136 200 personer i 2011, og er beregnet til omlag 162 000 i 2030. Dette tilsvarer en økning på rundt 19 prosent. Tilsvarende viser prognosene at den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen øker fra 129 000 personer til i underkant av 172 000 i 2030, noe som utgjør en økning på omtrent 33 prosent. Den yrkesaktive andelen av befolkningen vil således bli mindre gjennom hele prognoseperioden sett i forhold til den ikke-yrkesaktive delen. En viktig grunn til dette er at antall pensjonister vil øke mye de neste årene.

Med yrkesaktive menes summen av lønnsmottakere og selvstendige, mens de ikke-yrkesaktive består av uføre, arbeidsledige, pensjonister og barn.

6

Årlig prosentvis vekst i den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen er høyere enn tilsvarende tall for den yrkesaktive delen for hele prognoseperioden. Dette henger sammen med at det er i de eldste aldersgruppene befolkningsveksten vil være høyest framover.

Vi har i våre prognoser antatt konstant yrkesfrekvens for hele prognoseperioden. Det er for eksempel ikke tatt hensyn til myndighetenes målsetting om å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og en eventuell heving av pensjonsalder. Vår noe teoretiske øvelse gir likevel interessante resultater, og demonstrerer på en forenklet måte størrelsen på framtidens yrkesaktive og ikke-yrkesaktive befolkning, gitt «dagens rammer» for yrkesdeltakelse innenfor de ulike aldersgruppene.

Pendling – historisk statistikk

7

Tall for de siste 10 årene med statistikk viser at nivået på nettopendling til Buskerud har holdt seg stabilt rundt minus 13 000 personer, til tross for at bruttostørrelsene har variert noe over disse årene. Netto pendling er beregnet som antall pendlere inn til fylke minus antall pendlere ut fra fylket. Negativ nettopendling betyr med andre ord at det er flere som pendler ut av fylket enn inn til fylket.

Netto pendling for perioden 2002 – 2011

8

Nettopendlingen fordelt på regioner viser ikke uventet at geografisk nærhet er viktig. Utdanningsmulighetene og arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet bidrar til at Oslo- og Akershusregionen har mange pendlere fra Buskerud. Over denne perioden har nettopendlingen fra Buskerud og til hovedstadsområdet vært på omtrent minus 18 000 hvert år. I motsatt ende er øvrige områder på Sør-Østlandet, som bidrar med den største positive nettopendlingen til Buskerud på om lag 5 000 i hvert år for perioden vi ser på.

 

 

 

 

Vestfold fylke – Befolkning

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Til Fylkesprognoser.no estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra gjennomsnittlig nettoflytting i de 4 siste år i den historiske statistikken. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Flytting – historisk statistikk

1

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Vestfold fylker og øvrige regioner i Norge.

2

3

Mens Oslo og Akershus tidligere var den største bidragsyteren til Vestfolds flytteoverskudd (nettoflytting), har dette bidraget vært svakt eller fraværende etter 2002. I perioden 2004-2006 og i 2009 hadde Vestfold tvert imot netto utflytting til Oslo og Akershus. Denne markante endringen forklarer også i stor grad Vestfolds svekkede flytteroverskudd siden 2002.

Flytteoverskuddene i relasjon til Sør-Østlandet, Vestlandet, Midt- og Nord-Norge har vært forholdsvis stabile etter 2000, med en svak vekst for de fire sistnevnte regionenes del etter 2005.

4

Flytterne i Vestfold er ikke overraskende i aldersspennet 18-35 år. Årskullene 18-20 viser en sterk vekst i antall utflyttere, men antallet avtar fra 25-års alder. Innflytterne er noe eldre enn utflytterne, men også i denne gruppen er flytting klart mindre aktuelt etter 35 års alderen.

5

Som vist i figuren om nettoflytting foran, sank flytteoverskuddet for Vestfold til et årlig antall noe under 2000 personer i perioden 2001-2006, men har deretter tatt seg opp til om lag 2000 fra 2007. Beregningen som ligger til grunn for flytteprognosen er basert framskriving av et gjennomsnitt av nettoflyttingen de siste fire år.

Fødte og døde

6

Vestfold har hatt et lite, men stabilt fødselsoverskudd på mellom 200-300 personer per år siden 2000. Prognosen antyder at fødselsoverskuddet vil stige til opp mot 400 personer per år fram mot 2030, med en viss svekkelse mot slutten av perioden.

Befolkningsutviklingen

7

Befolkningsveksten i Vestfold har siden 2000 i overveiende grad vært knyttet et flytteoverskudd, som særlig skjøt fart mellom 2005 og 2007. Veksten har siden 2007 tilsvart mellom 1,0 og 1,2 prosent av folketallet i Vestfold. Prognosen antyder at veksttakten vil svekkes gradvis i perioden 2019-2030, synke til under 1,0 prosent fra 2023.

8

Det har vært en viss vekst for alle aldersgrupper i Vestfold fra 2000, men størst vekst i gruppene eldre enn 40 år. Prognosen anslår at veksten vil bli klart størst for aldersgruppen 60-74 år.

9

Prognosen anslår at befolkningen i Vestfold i 2030 vil ha omtrent samme fordeling på aldersgrupper som i 2011, men aldersgruppene mellom 55 og 84 år vil øke sin andel noe. Antallet personer mellom 94 og 99 år antas derimot ikke å øke vesentlig, heller ikke nominelt.

10

Både i 2003, 2004 og 2005 hadde ungdomskullene 15-24 år negativ relativ vekst i Vestfold. Dette bildet har endret seg etter fra 2006 og særlig fra 2007, hvor disse kullene igjen har hatt vekst. Aldersgruppen 60-64 har hatt betydelig relativ vekst siden 2004, og denne veksten anslås å fortsette til om lag 2018. Fra 2019 er det først og fremst aldersgruppen 75-99 som anslås å bidra mest til Vestfolds befolkningsvekst.