Vestfold fylke – Boligbehov

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Fremtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinne seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no, får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehovet. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

1

Det anslås at boligbehovet i Vestfold vil øke fra om lag 99 300 enheter i 2011, til om lag 123 400 i 2030. Det er særlig veksten i befolkningsgruppene eldre enn 60 år som er årsak til veksten i boligbehovet.

2

Boligbehovspyramiden for årene 2011 og 2030 viser igjen at det særlig er veksten i de eldre årskullene som utløser behovet for flere boliger. Siden kvinner fortsatt har en noe høyere forventet levealder, bidrar eldre kvinner i noe større grad til behovsveksten enn eldre menn.

3

Prognosen anslår at Vestfold vil få den største veksten i boligbehov fram mot 2021, med avtakende vekst i de påfølgende årene. Det er aldersgruppen eldre enn 75 år som vil stå for det aller meste av boligetterspørselen fra 2019 og deretter. Yngre mennesker i etableringsfasen (25-39 år) vil i hele prognoseperioden stå for en relativt beskjeden andel av behovsveksten, og deres andel anslås særlig å avta fra 2021.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

4

Mens husholdninger med mer enn tre personer vil utgjøre et relativt stabilt etterspørselselement, anslår prognosen at etterspørselsveksten i Vestfold særlig vil komme fra husholdninger med par uten barn og aleneboende. Dette utviklingstrekket er tydelig gjennom hele prognoseperioden, men gjelder særlig for par uten barn fra 2018/2019.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

5

Prognosen anslår at veksten i boligbehovet i Vestfold særlig vil gjelde etterspørsel etter eneboliger. Mens det i 2011 var behov for nær 59 000 eneboliger, anslås det i 2030 behov for vel 72 000 eneboliger.

6

Prognosen anslår at etterspørselen etter eneboliger i Vestfolds vil fortsette å være høy også fram mot 2030, og markant økende fra personer i aldersgruppen 60 år og eldre. For personer i aldersgruppen 60-74 år anslås behovet for eneboliger for eksempel å øke fra om lag 12 000 enheter i 2011 til vel 16 500 enheter i 2030.

Vestfold fylke – Arbeidsliv

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Den forholdsvis sterke veksten i offentlig sysselsetting er den viktigste endringen i Vestfolds næringsstuktur fra 2002 til 2011. Mens om lag 34 700 personer var sysselsatt i offentlig forvaltning og tilknyttet tjenesteyting i 2002, var antallet økt til nær 42 000 personer i 2011. Antallet sysselsatte i industrien fortsetter å synke, men endringen er vesentlig mindre enn veksten i fylkets offentlige sektor.

Arbeidsstyrken

2

Med forutsetningen om uendrede yrkesfrekvenser, anslås en viss vekst i arbeidsstyrken i Vestfold for alle aldersgrupper, men forholdsvis noe mer for menn 55-64 år enn for de øvrige gruppene.

Yrkesaktiv befolkning

3

Også for Vestfold anslås befolkningsveksten å bli langt sterkere enn veksten i antallet yrkesaktive. Mens folketallet anslås å øke med om lag 50 000 fra 2012 til 2030, vil antallet yrkesaktive i samme periode bare øke med om lag 20 000 personer. Hver yrkesaktiv må i 2030 derfor bidra til å finansiere og bemanne tjenester vesentlig flere ikke-yrkesaktive enn i 2012.

4

Fram til 2007 var årlig vekst i antallet yrkesaktive forholdsvis større enn i antallet ikke-yrkesaktive. I 2009 skjedde det i Vestfold et markant trendskifte, med påfølgende svakere vekst i gruppen yrkesaktive og høyere vekst i antallet ikke-yrkesaktive fra 2008. Den stadig avtakende veksten i antallet yrkesaktive anslås for Vestfold videreført fram til 2030.

Pendling – historisk statistikk

5

Mens antallet daglige arbeidsreiser inn til Vestfold har holdt seg forholdsvis stabilt på om lag 7000 personer fra 2006 til 2011, har antallet arbeidsreiser ut fra fylket i samme periode økt fra 17 400 til nær 19 300. Bare fra 2010 til 2011 økte nettopendlingen fra Vestfold med nær 800 personer.

6

Mens nettopendlingen fra Vestfold til Oslo og Akershus i hovedsak har vært stabil på om lag 6 500 personer fra 2002 til 2011, skyldes den økende utpendlingen fra 2006 og 2007 i større grad arbeidsreiser til det øvrige Sør- Østlandet; antakelig særlig til nabofylkene. Økende nettopendling til Oslo og Akershus bidro imidlertid også til den markante endringen fra 2010 til 2011.

Arbeidsliv Oppland

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Arbeidsstyrken

2

Yrkesaktiv befolkning

3

4

Den yrkesaktive befolkningen i Oppland vil øke frem mot 2030. Det vil imidlertid være en større økning i antall ikke-yrkesaktive. Det vi si at det er flere som ikke er i arbeid enn de som er yrkesaktive.

Pendling – historisk statistikk

5

6

Personer som er bosatt i Oppland og pendler ut av fylket, pendler i hovedsak til Oslo og Akershus. De som pendler inn til Oppland kommer i hovedsak fra Nord-Norge.

Boligbehov Oppland

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

1

Det totale boligbehovet vil øke frem mot 2030, og det vil være størst vekst i boligbehovet for de eldste aldersgruppene (gruppene 60 – 74 og 75 -99 år). Det vil være behov for ca 14000 flere boliger i 2030 enn i 2011.

2

Figuren viser at det vil være størst økning i boligbehov i aldersgruppene 55 – 89 år. I de yngre aldersgruppene vil det ikke være økning i boligbehov med unntak av aldersgruppene 25 – 29 og 30 – 34 år.

3

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

4

Boligbehov fordelt på husholdningstyper vil være en direkte konsekvens av den demografiske utviklingen. Det betyr at man antar at sannsynligheten for at en person tilhører en husholdningstype ikke endrer seg i perioden. Gitt disse forutsetningene vil det være aleneboende som er den husholdningstypen som har størst boligbehov. Behovet i denne gruppen antas å øke fra 31500 i 2011 til 38300 i 2030. Par med barn vil øke sitt boligbehov fra 15800 til 16800. Par uten barn vil få en økning i behov fra 19000 til 23700 boliger.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

5

figuren over vises utviklingen i antall boliger fordelt på boligtyper, med forutsetning om at sannsynligheten for at en person bor i de ulike boligtypene (gitt alder og kjønn) ikke endrer seg i perioden. Det er ingen grunn til å tro at fordelingen mellom de ulike boligtypene vil holde seg konstant i prognoseperioden slik analysen forutsetter. Informasjonen i denne figuren illustrerer hvordan situasjonen vil bli hvis man opprettholder dagens boligfordeling i stedet for å satse på fortetting og mindre arealkrevende boligtyper. Gitt disse forutsetningene kan behovet for eneboliger øke fra 59000 i 2012 til 69000 i 2030.

6

Befolkning Oppland

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. I prognosene for Oppland har vi valgt å legge middelalternativet til SSB til grunn (middel nasjonal vekst) for perioden frem til 2030.

1

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Hordaland fylke og øvrige regioner i Norge.

Flytting – historisk statistikk

2

3

4

5

6

7

SSBs middelalternativ gir en svakt avtagende nettoflytting i perioden 2015 – 2030. Flyttevolumet er høyt i hele perioden og det er en svak økning i utflytting som er årsak til nedgang i nettoflyttingen. Nettoflyttingen ligger på et høyere nivå i 2030 enn på 2000 – tallet.

8

Prognosen tilsier en svak økning i fødselsoverskuddet, spesielt i perioden 2019 – 2027 før det faller. Dette er forårsaket av endring i antall døde grunnet store alderskull i de eldste aldersgruppene.

Befolkningsutviklingen

10

I denne prognosen vil nettoflyttingen (inkludert innvandring) øke mye frem til 2015 før den synker. Fylket vil i hele perioden ha en positiv befolkningsutvikling.

11

12

Pyramiden viser at befolkningen vil være eldre i 2030. Det vil ikke være økning i antall personer i aldersklassene 15 – 19, 20-24 og 40 – 54 år. I aldersklassene over 54 år vil antallet i alle aldersklasser for begge kjønn øke.

13