Boligbehov i Hedmark

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som ligger til grunn boligbehovet i Hedmark er hentet fra Statistisk sentralbyrås middelalternativ (MMMM).

Fremtidig boligbehov

1

Det anslåtte boligbehovet i Hedmark vil øke fra 85 619 boliger i 2011 til 100 229 i 2030. I følge disse prognosene vil det dermed være behov for i overkant av 14 000 flere boliger i 2030. Det er i de eldste aldersgruppene at det vil være størst økning i boligbehovet (i aldersgruppene 60 år og eldre). Her vil man trenge om lag 11 000 flere boliger i 2030 enn i 2011. Et fremtidig boligbehov er resultat av befolkningsutviklingen. SSB’s befolkningsfremskrivninger ligger til grunn for de anslagene som gjøres.

2

I denne figuren kan man se igjen at det vil være økt boligbehov til befolkningen i aldersgruppen 60 – 89 år frem mot 2030. Behovet for boliger vil være størst for kvinner (i fra aldersgruppen 70 år og eldre).

3

Denne figuren viser en illustrasjon på prosentvis fremtidig vekst i boligbehovet fordelt på aldersgrupper. Man ser tydelig at det er økt boligbehov for de eldre aldersgruppene i perioden fra 2017 til 2030. Boligbehovet for de i aldergruppen 60 – 74 år vil være størst tidlig i prognoseperioden. Dette følger den demografiske befolkningsutviklingen.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

4

Boligbehov fordelt på husholdningstyper vil være direkte konsekvens av den demografiske utviklingen i fylket. Til grunn for disse beregningene ligger at man antar at sannsynligheten for at personer tilhører en husholdningstype ikke endrer seg i prognoseperioden. Det vil være størst boligbehov i gruppen aleneboende. I denne gruppen anslår man at behovet vil øke fra 32 937 i 2011 til 39 979 i 2030 – om lag 7 000 flere boliger. Man kan også se at det vil være en økning i boligbehovet for husholdningsgruppen par uten barn. En forventet økning her vil være fra 20 774 boliger i 2011 til 25 879 i 2030.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

5

I figuren ser man utviklingen i antall boliger fordelt på boligtyper. Man forutsetter her at boligpreferansene slik de er i dag ikke vil endre i prognoseperioden. Det ligger noe usikkerhet til grunn for disse forutsetningene. Gitt dagens boligpreferanser kan man anslå at det vil være en økning i behovet for eneboliger. Det vil være en økning fra 60 9447 i 2011 til 70 775 eneboliger i 2030. Det betyr at man vil trenge om lag 9 800 flere eneboliger i fylket som helhet.

Befolkningsutvikling i Hedmark

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn (ved hjelp av en glattefunksjon Rogers-Castro). I denne fremstillingen tas det utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås alternativ for middels nasjonal vekst (MMMM). Dette er et hovedalternativ i SSB og er relativt mye brukt i prognosearbeid i Hedmark fylkeskommune. Det er usikkerhet om de forutsetningene som ligger til grunn for disse befolkningsfremskrivningene. Spesielt er dette knyttet til nettoinnvandring. I følge anslag fra SSB vil det være en relativt høy vekst i nettoinnvandringen i årene som kommer, hovedsakelig fra EU-/EØS-området.

For en nærmere beskrivelse av Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger kan man finne under følgende: http://www.ssb.no/folkfram/

Flytting – historisk statistikk

1

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Hedmark fylke og øvrige regioner i Norge.

2

Det er positiv total nettoflytting til Hedmark i fra 2003. Dette skyldes i stor grad en økning i nettoinnvandringen til fylket. Nettoinnvandringen har hatt en relativ sterk vekst fra 2006. Det økte fra 231 i 2006 til 894 i 2011. Statistikk for alle fylkene i landet viser at innflyttingen fra andre land har økt de senere årene og er hovedårsaken til befolkningsveksten i flere fylker.

3

Hedmark har positiv nettoflytting fra Nord-Norge, Midt-Norge og Oslo/Akershus. Det vil si at det flytter flere personer til fylket fra disse regionene enn det er utflyttere fra Hedmark til de samme regionene. Hedmark hadde i 2000 en positiv nettoflytting fra Oslo/Akershus. Dette endret seg til det motsatte frem til 2009 – etter dette har det blitt positiv nettoflytting fra denne regionen. Det er en negativ flytte balanse fra Hedmark til andre deler av Østlandet/Sørlandet.

4

Det er størst flytteaktivitet i aldersgruppen 19 -40 år. Det er flest i alderen 19 – 33 år som flytter ut av Hedmark. Dette er gjerne unge som flytter som følge av studier, eller er i tidlig jobbfase, og småbarnsfamilier. Man ser også at det er i aldergruppen 24 – 31 år at det er flest som flytter til fylket. I aldersgruppen 19 – 33 år ser man at nettoflyttingen for Hedmark er negativ, d.v.s. at det er flere som flytter ut enn inn til fylket. Flyttefrekvensen er svært lav for de som nærmer seg vanlig pensjonsalder.

5

De historiske tallene viser at nettoflyttingen til fylket har variert, men at det er en liten økning i nettoflyttingen fra 2007. Det vil si at det er flere som flytter inn til Hedmark enn som flytter ut. Prognosene viser at det vil holde seg stabilt frem til etter 2016 da det vil bli en svak nedgang i nettoflyttingen til fylket.

Befolkningsutviklingen

6

Befolkningsvekst kan man forklare som summen av fødselsoverskudd og nettoflytting. I Hedmark har det vært en jevn vekst fra 2003 (kun med en nedgang i 2009) og i følge prognosene vil veksten fortsette frem til 2020. Mot slutten av prognoseperioden vil veksten falle. Årsaken til befolkningsveksten i fylket skyldes positiv nettoflytting. Hedmark har et negativt fødselsoverskudd i hele statistikkperioden. I 2011 var Hedmark en av de få fylkene i landet som hadde et negativt fødselsoverskudd. I følge prognosene vil mønsteret fortsatt være slik at man har færre antall fødte enn antall døde i fylket frem mot 2030.

7

Figuren viser historisk statistikk og prognose over befolkningen i fylket fordelt på aldersgrupper.

Prognosene som bygger på SSB`s middelalternativ viser at det vil bli en relativ sterk vekst i aldersgruppen fra 40 år og eldre. Spesielt vil dette gjelde for aldersgruppen 60 – 74 år. Dette blir ofte omtalt som framtidens «eldrebølge». Dette er et mønster man ser i alle regionene i landet.

8

Befolkningspyramiden viser at antall personer i aldersgruppen fra 55 – 84 år som vil øke mest frem til 2030. I de eldste aldersgruppene (fra 70 år) vil det være flere kvinner enn menn. Det er, og vil ifølge prognosene fortsatt være, færrest personer i de yngre gruppene. I aldersgruppene 5 – 9 år og 25 – 34 år vil man forvente noe vekst.

9

I denne figuren ser man at det fra midten av 2000-tallet har vært en relativt sterk prosentvis vekst i andelen 60 – 74 åringer i Hedmark. Man ser tydelig at det ifølge prognosene vil være en sterk vekst i aldergruppen 75- 99 år frem til 2030. Dette skyldes i hovedsak at det blir en forskyvning av aldersgruppen 60 – 74 år.

Arbeidsliv Hedmark

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som ligger til grunn for arbeidslivsprognosene bygger på Statistisk sentralbyrås middelalternativ (MMMM).

Næringsstruktur – historisk statistikk

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011

1.1

I 2011 var det 85 544 sysselsatte som bodde i Hedmark. Den største næringen er offentlig forvaltning og tjenesteyting med 38 720 sysselsatte. Det er denne som har næringen hatt størst vekst i perioden 2002 – 2011. 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011 2002 2011 KILDE: SSB/PANDA 2 Varehandel, hotell og restaurant er den nest største næringen i fylket med 14 154 sysselsatte i 2011. Denne næringen har også hatt en økning i antall sysselsatte siden 2002. Finans og tjenesteyting har hatt en økning i samme periode. Denne næringen har i 7434 sysselsatte i 2011. Primærnæringen (jord og skog bruk) og industri-/bergverksnæringene har hatt en nedgang i perioden 2002 til 2011.

Arbeidsstyrken

2

Disse prognosene tar utgangspunkt i middelalternativet (4M) til SSB og forutsetter en middels nasjonal befolkningsvekst. Arbeidsstyrkepyramiden må ses i sammenheng med befolkningsøkningen i de ulike aldersgrupperingene. Man ser av figuren at det i Hedmark vil bli størst økning i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 – 64 år. I denne alderskategorien vil det også være noe flere yrkesaktive menn enn kvinner.

Yrkesaktiv befolkning

3

Prognosene som ligger til grunn baserer seg på middelalternativet til SSB. I følge prognosene vil det bli en vekst i antall sysselsatte frem mot 2030. Det vil bli en økning i antall yrkesaktive fra 2011 til 2030 med til sammen 6 104 personer. Men veksten i antall ikke-yrkesaktive i samme periode vil være sterkere med en økning på 20 906 personer. Dette vil blant annet være en konsekvens av befolkningsutviklingen og demografisk utvikling i perioden.

3

Prognosene tar utgangspunkt i middelalternativet til SSB. Man ser i den historiske statistikken at det i 2006 – 2007 var en vekst i yrkesaktive og nedgang i ikke-yrkesaktive. Dette kan blant annet ses i sammenheng med at det var lav arbeidsledighet i denne perioden. I 2009 var det en vekst i ikke-yrkesaktive og negativ vekst blant de yrkesaktive. Ser man på prognosene vil man for hele perioden frem til 2030 se en forventet økning i andelen ikke-yrkesaktive. Denne økningen vil være sterkere enn veksten for yrkesaktive i samme periode. Dette mønsteret må ses i sammenheng med at det at det i løpet av prognoseperioden vil bli flere eldre som ikke er i arbeid.

Pendling – historisk statistikk

4

Man ser av figuren at Hedmark fylke har negativ nettopendling. Det vil si at det er flere som pendler ut av fylket enn det er personer som pendler inn. I 2011 var det 13 464 som pendlet ut av Hedmark, mens det var 5 835 som var inn-pendlere.

5

Hedmark har en negativ nettopendling til alle regioner i landet. Det vil si at det er flere som pendler ut av fylket enn det er personer som pendler inn. Nettopendlingen er størst til Oslo/Akershus regionen.

Befolkning i Akershus

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Som standard estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra gjennomsnittlig nettoflytting i de 4 siste år i den historiske statistikken. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

SSBs befolkningsframskrivinger tar utgangspunkt i fødselsoverskuddet (fødte minus døde), nettoflytting innenlands og nettoinnvandring. Fruktbarhetsfrekvenser, dødssannsynligheter og flytting er basert på historisk statistikk i de ulike regionene, mens størrelsen på nettoinnvandringen bestemmes av en økonomisk modell. SSB lager flere ulike framskrivingsalternativer med forskjellige nivåer på fruktbarhet, dødssannsynligheter og innvandring.

SSBs middelalternativ er mye brukt i Akershus fylkeskommune («middels» nivå på fruktbarhet, dødssannsynlighet og innvandring, flytting har samme nivå i alle alternativ). I middelalternativet faller samlet fruktbarhetstall på nasjonalt nivå (barn per kvinne) fra 1,91 i år 2012 til 1,89 i år 2100. I samme periode forutsettes det at forventet levealder øker fra 83,5 år til 92,5 år for kvinner og fra 79,2 år til 89,5 år for menn. I modellen ligger det fruktbarhetstall for 63 regioner og dødssannsynligheter for hvert fylke. Utviklingen i alle regioner/fylker over tid er satt proporsjonalt med utviklingen på nasjonalt nivå. I middelalternativet synker nettoinnvandringen fra 45 000 i år 2012 til 11 000 i år 2100

Årsaker til folketilvekst i Akershus

1

Akershus har lenge hatt et betydelig fødselsoverskudd, men størsteparten av folketilveksten i fylket skyldes nettoflytting. Siden 2005 har befolkningen i fylket økt med om lag 2500 personer årlig grunnet tilflytting fra andre fylker i Norge. Fødselsoverskuddet har ligget omtrent på samme nivå. Den sterke økningen i folketilvekst grunnet nettoflytting inkl. innog utvandring siden 2005 skyldes nettoinnvandring. I 2011 hadde Akershus en nettoinnvandring på 5 519 personer. Innenlands nettoflytting utgjorde 2650 personer mens fødselsoverskuddet var på 2516 personer.

Forskjellen mellom SSBs middelalternativ og standard PANDAprognose for Akershus

SSBs middelalternativ og standard PANDAprognose gir ulike resultater. Det er først og fremst forskjeller i flytteforutsetninger som skiller disse to. PANDA-prognosen forutsetter at nettoinnflyttingen (inkl.innvandring) vil holde seg stabil i hele prognoseperioden. SSB skiller mellom innenlands flytting og innvandring. Når det gjelder innenlands flytting er det flyttemønsteret for de fire siste årene som legges til grunn. Dette er i prinsippet det samme som man gjør i PANDA. Når det gjelder innvandring så antar SSB at denne vil være fallende frem mot 2030. Totalt sett betyr dette at nettoflyttingen (inkl. innvandring) vil være fallende i prognoseperioden i SSBs middelalternativ.

SSB publiserer ikke tall for nettoinnflytting (inkl. innvandring), men ved å benytte modellkjøring i PANDA kan man få et omtrentlig bilde av den totale nettoflyttingen som ligger i SSBs prognoser.

2

Både SSBs middelalternativ og prognosen som er kjørt i PANDA viser fall i nettoflyttingen til Akershus fra 2011 til 2012, men fallet er størst i PANDA-prognosen. Flyttestatistikken for 3.kvartal fra Statistisk sentralbyrå tyder på at innflyttingen til Akershus i 2012 ikke vil bli lavere enn i 2011. Det virker mye mer sannsynlig at nettoinnflyttingen til Akershus vil øke fra 2011 til 2012.

3

Frem mot 2020 gir SSBs middelalternativ et noe høyere folketall enn PANDA. Mot slutten av prognoseperioden gir PANDA høyere folketall enn SSB. SSBs middelalternativ anslår at befolkningen i Akershus vil ligge på om lag 715 000 personer i 2030, mens Panda-prognosen gir et folketall på i underkant av 737 000.

Utviklingen i nettoflytting inkl. inn- og utvandring er avgjørende for befolkningsutviklingen i Akershus, og det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen fremover. Det er dessuten vanskelig å gjøre antagelser om nettoflytting til Akershus uten å ta hensyn til nettoflyttingen til Oslo. Man kan for eksempel tenke seg at innflyttingen til Akershus (både innenlands og fra utlandet) vil bli større enn både PANDA og SSBs middelalternativ tilsier på grunn av en lavere innflytting til Oslo enn forventet.

På kort sikt antar vi at både PANDA og SSBs middelalternativ gir for lavt folketall i Akershus. Beregnet folketall i Akershus per 31.12.2012 fra SSB er 567 138, mens SSBs middelalternativ antyder 565 864 personer per 1.1.2013. Dette støtter vår antagelse om at befolkningsveksten i Akershus blir undervurdert i prognosene. Akershus fylkeskommune har begynt arbeidet med å utvikle egne prognoser, men dette arbeidet vil ikke være klart til lanseringen av fylkesprognoser.no. I denne omgang står derfor valget mellom PANDA og SSBs middelalternativ.

SSBs middelalternativ er allerede godt kjent i Akershus fylkeskommune. Det er også dette alternativet som er i aktivt bruk i fylkeskommunen. Vi har derfor valgt å bruke SSBs middelalternativ i denne utgaven av fylkesprognoser.no, dvs at vi har kjørt en prognose som gir samme folketall i fylket dette alternativet. Selv om vi bruker SSBs middelalternativ vil det finnes avvik mellom våre prognoser og SSB når man ser på aldersgrupper i befolkningen, størrelsen på fødselsoverskudd samt flyttetall. Dette skyldes at PANDA-modellen håndterer disse noe annerledes enn SSB. Mer informasjon om dette finnes under «modeller og forutsetninger» hos fylkesprognoser.no. Akershus fylkeskommune vil jobbe videre med å lage egne forutsetninger knyttet til nettoflytting som kan legges inn i PANDA-modellen ved senere publiseringer av fylkesprognoser.no.

Flytting

4

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Akershus fylke og øvrige regioner i Norge.

5

Nettoinnvandringen til Akershus har økt fra 590 personer i 2000 til rekordhøye 5 519 personer i 2011. I 2007 til 2010 var nettoinnvandringen mellom 3 600 og 4 200 personer årlig. I 2011 innvandret 9 130 personer til Akershus, en økning fra 4 004 personer i år 2000, mens 3 611 personer utvandret samme år. Antall utvandringer fra Akershus har vært mellom 2500 og 4100 de siste ti årene.

6

I 2011 flyttet 22 260 personer til Akershus, mens 19 610 personer flyttet ut av fylket, noe som gir en innenlandsk nettoflytting på 2650 personer. Innenlands nettoflytting har ligget på rundt 2500 personer årlig siden 2005, men antallet innflyttinger og utflyttinger har økt.

Akershus har en stor nettoinnflytting fra Oslo. Akershus har også positiv nettoinnflytting fra Nord-Norge og Vestlandet. Flyttebalansen mellom Akershus og Midt-Norge ligger rundt null, mens flyttebalanse med Østlandet og Sørlandet er negativ. Selv om det er noe variasjon disse tidsseriene, så er har selve flyttemønsteret mellom Akershus og andre regioner vært stabilt over lengre tid.

7

8

Flyttemønsteret til Akershus viser stor flytteaktivitet blant personer mellom 20 og 45 år, samt blant de aller yngste. Det er først og fremst i aldergruppen 19 til 25 år at Akershus har negativ nettoflytting, selv om nettoflyttingen også er svakt negativ for personer mellom 54 og 68 år. Størst positiv nettoflytting finnes blant barn i førskolealder (0 til 6 år) og blant personer som er mellom 28 til 41 år. Ser man på tilsvarende flyttedata for Oslo ser man et helt annet mønster. I Oslo er det negativ nettoflytting blant de yngste, mens man ser en høy nettoflytting blant personer mellom 19 og 28 år. Nettoflyttingen er lavere, men fortsatt positiv blant 29- og 30-åringene, mens den er negativ i praktisk talt alle alderstrinn fra 31 år.

De fleste som flytter til Akershus kommer fra Oslo. Flyttetallene for ulike aldersgrupper i Oslo og Akershus sett under ett tyder derfor på at unge i Akershus har en tendens til å flytte ut av fylket i forbindelse med studier, mens personer som bor/har flyttet til Oslo søker mot Akershus når de skal etablere seg.

9

SSBs middelalternativ gir en svakt avtagende nettoflytting i perioden 2012 til 2030. Flyttevolumet vil holde seg høyt, og det er i hovedsak økt utflytting som gir nedgang i nettoflyttingen. I 2030 ligger nettoflyttingen omtrent på samme nivå som i 2005.

Fødte og døde

10

Prognosen tilsier fortsatt høyt fødselsoverskudd i Akershus. I starten av prognoseperioden vil fødselsoverskuddet øke før det faller fra år 2021/2022. Nedgangen i fødselsoverskudd fra 2021/2022 skyldes i hovedsak endring i antall døde (grunnet store alderskull i de eldste aldersgruppene).

Befolkningsutviklingen

11

I denne prognosen vil nettoflyttingens bidrag (inkl. innvandring) til befolkningsveksten i Akershus falle kraftig frem mot år 2030. Fødselsoverskuddet vil også bli noe lavere. På tross av dette vil nettoflyttingen inkl. innvandring fortsatt være den største årsaken til befolkningsvekst i Akershus i år 2030.

12

Antall personer i aldersgruppen 40 til 59 år forventes å øke med litt over 68 000 personer fra 2011 til 2030. Andelen av befolkningen som utgjør denne aldersgruppen vil imidlertid ikke øke nevneverdig, men holde seg noe over 27 prosent. Det vil bli en økning på om lag 65 000 personer i gruppen 60 til 74 år, noe som er en økning i andel fra 11 til noe over 16 prosent. Også blant de eldste (75 til 99 år) vil man få vekst i både antall (36 500 ) og andel (fra 6 til 9 prosent). Andelen av befolkningen mellom 15 og 24 år vil holde seg uendret på 11 prosent, men antallet øker med rundt 27 000 personer. Den yngste aldersgruppens andel av befolkningen vil reduseres fra 22 til 18 prosent, samtidig som den øker med over 31 000 personer. Aldersgruppen 25 til 39 år øker minst i antall (14 095 personer), og andelen vil reduseres fra 23 til 17 prosent.

13

14

Befolkningspyramiden viser at antall personer vil øke i alle 5-årige aldersgrupper, men at økningen vil være størst for de mellom 55 og 85 år. Befolkningen som helhet vil være eldre i 2030 enn den er i 2011, men endringene er ikke veldig dramatiske. Ser man på den relative fordelingen mellom aldersgruppene vil det være en nedgang i aldersgruppene mellom 25 og 49 år og en økt andel for aldersgruppene mellom 55 år. Befolkningspyramiden blir med andre ord noe mer topptung på bekostning av aldersgruppene på midten, men endringene er ikke dramatisk store.

15

Figuren over viser at det var en nedgang i antall personer i befolkningen i aldersgruppen 25 til 39 år de fleste år på 2000- tallet. Dette endret seg fra 2010 og prognosene tilsier at man ikke vil se en nedgang i denne aldersgruppen i prognoseperioden. Den største prosentvise veksten på 2000-tallet kom i aldersgruppen 60 til 74 år. Prognosene viser at denne aldersgruppen vil vokse mest noen år til, men at det fra år 2017/2018 er aldersgruppen 75 til 99 år som vil ha størst prosentvis vekst.

Arbeidsliv i Akershus

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innenfor en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Det var nær 290 000 sysselsatte i Akershus i 2011. Den største næringen i Akershus er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Det er også denne næringen som hadde størst økning i antall sysselsatte fra 2002 til 2011, med litt over 17 000 sysselsatte. Andre viktige næringer i fylket er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet fulgt av finans og forretningsmessig tjenesteyting og transport og kommunikasjon. Disse to næringene økte sin sysselsetting med henholdsvis 7900 og 6750 personer fra 2002 til 2011. Bygge- og anleggsvirksomheten i 2 Akershus økte med om lag 3360 sysselsatte i samme periode. Antall sysselsatte innen jordbruk, skogbruk og fiske, industri og bergverksdrift samt kraft- og vannforsyning gikk ned i perioden. Industri og bergverksdrift hadde størst nedgang. Størst prosentvis vekst hadde næringen råolje og naturgass, utvinning og rørtransport (291 prosent), men dette er en liten næring i Akershus også i 2011.

Arbeidsstyrken

2

Siden denne analysen forutsetter at yrkesfrekvensene ikke endres i prognoseperioden vil arbeidsstyrkepyramiden være en direkte konsekvens av økt befolkning i de ulike aldersgruppene.

Yrkesaktiv befolkning

3

I følge prognosene vil antall yrkesaktive øke fra 288 464 i 2011 til 353 701 fra 2011 til 2030. Dette gir en vekst i antall yrkesaktive på 22,6 prosent. Antall personer som ikke er yrkesaktive vil øke fra 267 790 til 361 093 i samme periode, noe som gir en vekst på 34,9 prosent. Antall yrkesaktive vil altså øke, men mindre enn antallet som ikke er yrkesaktive. Dette er en direkte konsekvens av befolkningsutviklingen siden yrkesfrekvensene holdes konstante i perioden (gitt alder og kjønn).

4

Figuren over viser historisk utvikling og prognoseresultater i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive. Når det gjelder historisk statistikk vil arbeidsledigheten påvirke den årlige vekstraten. Årene 2005 til 2007 var preget av høykonjunktur med lav arbeidsledighet. I denne perioden var veksten i yrkesaktive høy mens man så en reduksjon i antall personer som ikke var yrkesaktive. I 2008 snudde konjunkturen, og 2009 (og delvis 2010) var preget en negativ økonomisk utvikling med lavere sysselsetting enn årene før. Når det gjelder prognoseperioden så er det forutsatt lik yrkesfrekvens i hele prognoseperioden og man vil derfor ikke se slik variasjon i prognosetallene. Utviklingen fremover i tid er en direkte konsekvens av befolkningsendringen; Øker befolkningen i aldersgruppen 15 til 74 år så vil man nødvendigvis se en vekst i antall yrkesaktive i prognosen. Når det blir flere mennesker over 74 år (og under 15 år) vil man på samme måte få vekst i antall ikke-yrkesaktive. For Akershus sin del vil det være vekst i både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, men antall ikke-yrkesaktive vil øke mer enn antall yrkesaktive fra 2015.

Det er all grunn til å tenke seg at yrkesfrekvensene vil endre seg. Det vil fortsatt komme økonomiske konjunktursvingninger som vil påvirke sysselsettingen i perioder, uten at dette nødvendigvis endrer det mer langsiktige bildet. Strukturelle (og mer varige) endringer er viktigere, herunder en utvikling mot høyere pensjonsalder. Dette vil øke antall yrkesaktive (og senke antall ikke-yrkesaktive) i forhold til prognosetallene

Pendling – historisk statistikk

5

Akershus er et fylke med stor pendling, både innad i fylket og til/fra andre fylker. Figuren over viser pendling inn og ut av Akershus. I 2011 hadde Akershus en netto utpendling på omtrent 35 000. Antall nettopendlinger har vært svakt fallende de siste ti årene. Antall pendlinger totalt har økt i perioden.

6

Personer som er bosatt i Akershus og pendler ut at fylket pendler i all hovedsak til Oslo. De som pendler inn til Akershus kommer i all hovedsak fra Sør-Østlandet, og da spesielt fylkene Buskerud og Østfold.