Arbeidsliv Vest-Agder

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Vi ser at Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den desidert største arbeidsgiveren i Vest-Agder og er også den næringen som har økt mest siden 2002. Ellers er Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet næringen som ansetter nest flest personer i Vest-Agder, også denne næringen har økt siden 2002. Næringen Industri og bergverksdrift står som Vest-Agders tredje største sektor, og i motsetning til Aust-Agder har denne sektoren økt siden 2002. Vi ser også at sektorene Bygge- og anleggsvirksomhet og Finans og forretningsmessig tjenesteyting har økt fra 2002 til 2011. Transport og kommunikasjon ser en liten reduksjon i antall sysselsatte for den gitte perioden, noe også de resterende sektorene Jordbruk, skogbruk og fiske og Kraft- og vannforsyning gjør, selv om reduksjonen er liten og sektorene er betydelige mindre i størrelse enn de andre sektorene.

Arbeidsstyrken

2

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Vi ser i arbeidsstyrkepyramiden at prognosen for antall menn generelt vil øke mer enn for antall kvinner fra 2011-2030. Det er også flere menn enn kvinner i arbeidsstyrken i 2011, dette gjelder for samtlige aldersgrupper, og i følge prognosene vil dette også gjelde i 2030. Mens det for eksempel i Aust-Agder vil bli høyere vekst i arbeidsstyrken blant menn, ser vi i Vest-Agder at veksten er ganske lik for begge kjønn, i følge prognosene. Vi ser også en svak tendens til at den øverste halvdelen av arbeidsstyrkepyramiden øker mest, det er også denne gruppen som kommer til å pensjonere seg først og skape utfordringer knyttet til «eldrebølgen».

Yrkesaktiv befolkning

3

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Figuren viser en høy historisk vekst i yrkesaktive i 2007 og i 2008, men faller tilbake i 2009, året da finanskrisen slo til. Antall yrkesaktive har siden 2009 hatt en svak, men jevn vekst. I følge prognosen vil denne veksten fortsette frem til 2030 og gå fra omtrent 87 000 yrkesaktive i 2011 til omtrent 102 000 yrkesaktive i 2030, en økning på omtrent 15 000 yrkesaktive, eller 17,6 %. På den andre siden vil antall ikke-yrkesaktive øke enda mer fra 2011- 2030, fra omtrent 87 500 ikke-yrkesaktive til 118 000 ikke-yrkesaktive, en økning på omtrent 30 500 ikkeyrkesaktive, eller 34,7 %. Befolkningen vil i følge prognosen øke med omtrent 46 000 personer fra 2011-2030, en økning på 26,1 %.

4

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Veksten i yrkesaktive var svært høy i 2006 og 2007, mens veksten i ikke-yrkesaktive har vært negativ, dette forteller oss at mange har blitt ansatt disse årene. Igjen ser vi at veksten i yrkesaktive var negativ i 2009, mens veksten i ikkeyrkesaktive var positiv og på nesten 4 %. Det følgende året 2010 er vi tilbake til vekst i yrkesaktive, men likevel en høyere vekst i ikke-yrkesaktive. I 2011 er veksten i yrkesaktive høyere enn veksten i ikke-yrkesaktive, men i følge prognosen for 2012 og frem til 2030 viser figuren en vekst i ikke-yrkesaktive på mellom 1-2 % per år, altså høyere enn veksten i yrkesaktive som anslås å ligge på mellom 0,5-1,2 %. Vi blir med andre ord flere og flere som ikke jobber sammenlignet med andelen som jobber. Deler av denne utfordringen kan også være kjent som «eldrebølgen».

Pendling – historisk statistikk

5

Historisk statistikk frem til 2008 viser en negativ nettopendling i Vest-Agder med en positiv trend. I 2008 gikk nettopendlingen fra å være negativ til å bli positiv. I 2011 lå nettopendlingen på 175 for Vest-Agder. Nettopendlingen er summen av innpendling minus utpendling. Utpendlingen har hatt en jevn vekst siden 2004, med unntak av i 2009 da utpendlingen gikk noe tilbake. På den andre siden har innpendlingen også økt, og med høyere fart enn utpendlingen, noe som har ført til en positiv nettopendling. Det er med andre ord flere personer utenfor Vest-Agder som har begynt å pendle inn til fylket, enn det er vest-egder som pendler ut av fylket.

6

Sør-Østlandet er den regionen i Norge som står for den største positive nettopendlingen til Vest-Agder og trenden er positiv i hele tidsperioden 2002-2011, med unntak av et lite fall i 2010. Etter Sør-Østlandet er det Midt- og Nord-Norge som står for noe av den positive nettopendlingen til Vest-Agder, her har trenden vært flat i hele perioden og ligget på rett over null. Regionene Vestlandet, samt Sokkelen og Svalbard står for en negativ nettopendling til Vest-Agder, noe som betyr at det er flere vest-egder som pendler ut av fylket til disse regionene enn det er personer fra disse regionene som pendler inn til Vest-Agder. Den historiske trenden er i disse tilfellene ganske flat. Den største negative nettopendlingen i Vest-Agder går til Oslo/Akershus, men her kan man observere en positiv trend, noe som betyr at summen av innpendlingen minus utpendlingen til denne regionen blir mindre og mindre sett i fra Vest-Agder.

Boligbehov Vest-Agder

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

7

Et tydelig økende behov for boliger til de eldre skiller seg ut i dette diagrammet. Det anslåtte boligbehovet for aldersgruppen 75-99 år øker fra 7898 boliger i 2011 til 13 091 boliger i 2030 i følge prognosene, en økning på 65,8 %. Det totale boligbehovet går fra å være rundt 70 000 i 2011 til i overkant av 90 000 i 2030, en økning på ca. 30 %.

8

Igjen ser man et tydelig behov for boliger til eldre, særlig dem i aldersgruppen 55-84 år, og behovet er generelt større hos kvinner enn hos menn jo eldre man blir. Boligbehovet for barn og unge holder seg ganske jevnt i den anslåtte perioden. Vi ser et større boligbehov for menn enn for kvinner i aldersgruppen 25-49 år.

9

Den prosentvise illustrasjonen på fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper viser særlig et svært tydelig bilde på et stort boligbehov for eldre i perioden 2017-2030. Det er aldersgruppen 75-99 år som dominerer det prosentvise boligbehovet for den anslåtte perioden. Mens boligbehovet for de i aldersgruppen 60-74 år går ned frem til 2021 ser vi altså et gradvis større boligbehov for aldersgruppen 75-99 år i det en stor pulje med personer går fra å være i den nest høyeste aldersgruppen til å være i den høyeste aldersgruppen. Vi ser at i noen av årene vil det være en svak negativ vekst for noen av aldersgruppene, som for eksempel hos aldersgruppen 15-24 år i 2018 (-0,24 %). Denne negative veksten er svært liten og vil ikke kunne løse utfordringene rundt økt boligbehov alene.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

10

Den største gruppen av husholdningstype er aleneboende, deretter par uten barn, par med barn osv. (se over). Det desidert største behovet for boliger er derfor høyest henholdsvis for aleneboende, par uten barn, og par med barn. Boligbehovet for disse tre kategoriene vil i følge prognosene øke med omtrent 17 000 fra 2011-2030 i Vest-Agder.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

11

Dersom man regner i antall domineres det fremtidige boligbehovet i Vest-Agder i følge prognosene av eneboliger. Boligbehovet for eneboliger vil øke med 11 629 fra 2011-2030 dersom prognosene blir til virkelighet, en økning på 28,2 %.

Dersom man regner i prosent ser vi en enda høyere vekst i samme periode for boligblokk og bofellesskap enn for eneboliger på henholdsvis 33,5 % og 33,4 %.

12

I dette diagrammet ser man også det store behovet for eneboliger. Størst er økningen fra 2011-2030 for aldersgruppen 40+, men også hos aldersgruppen 25-39 år ser man et økt behov. Ellers er boligbehovet i antall for andre husholdningstyper enn eneboliger svært lavt, men i prosent ser vi en stor økning i behovet for bofellesskap og tomannsboliger for de over 59 år fra 2011 til 2030.

Befolkning Vest-Agder

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Befolkningsprognosene i dette dokumentet er basert på mellomalternativet til SSB (som er også er hovedalternativet til SSB) som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Den største usikkerheten rundt disse forutsetningene er nettoinnvandringen. Det ventes generelt en høy nettoinnvandring til Norge i løpet av de nærmeste årene, hovedsakelig fra EU-/EØS områdene, men denne gruppen har også høyest sannsynlighet for å flytte ut av landet igjen. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro)

Mer om SSBs MMMM: http://www.ssb.no/folkfram/

Flytting – historisk statistikk

1

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom VestAgder fylke og øvrige regioner i Norge.

2

Vi ser fra figuren ovenfor at netto innenlands flytting går fra å være positiv til å bli negativ mellom 2003 og 2007 for deretter å bli positiv igjen. Netto innenlands flytting er altså all flytting ekskludert innvandring – nærmere sagt personer som har flyttet til Vest-Agder fra andre deler av landet.

Nettoinnvandringen har hatt en positiv vekst siden 2000 og ligger i 2011 på 1249 personer. Vi kan se at nettoinnvandringen hadde en nedgang fra 2002-2004, men fortsatte å vokse frem til 2008. Deretter kan vi se et fall i nettoinnvandringen frem til 2011.

På grunn av en positiv og høy vekst i innvandring ser vi en positiv total nettoflytting i Vest-Agder for hele perioden 2000- 2011.

3

Regionene med høyest nettoflytting til Vest-Agder er Vestlandet, Midt- og Nord-Norge. Trenden for disse tre fylkene er ganske flat fra 2000 til 2011. Nettoflyttingen i Vest-Agder fra Sør-Østlandet går opp og ned, men holder seg for det meste negativ, det er altså flere vest-egder som flytter til Sør-Østlandet enn det er personer fra Sør-Østlandet som flytter til Vest-Agder. Det samme gjelder for Oslo/Akershus hvor nettoflyttingen har vært negativ hele tidsperioden.

4

Generelt ser man at de som har høyest frekvens for flytting er de i aldersgruppen 16-36 år, samt barn fra 0-8 år. Disse aldersgruppene omfatter hovedsakelig studenter, personer tidlig i jobbfasen og småbarnsfamilie. Svært få personer flytter etter at de har nådd pensjonsalderen. Nettoflyttingen for Vest-Agder er i dette tilfellet positiv for alle aldersgrupper med unntak av de mellom 19-27 år (med unntak av 23-åringer), noe som betyr at det er flere personer mellom 19-27 år (med unntak av 23-åringer) som flytter ut av Vest-Agder enn det er personer i denne aldersgruppen som flytter til Vest-Agder. Mange av disse vender typisk tilbake når de kommer i 30-årene

5

Den historiske statistikken varierer noe fra 2000-2011, men viser generelt en vekst i nettoflyttingen fra 439 personer i 2003 til 1169 personer i 2011. Det vil si at det er flere som flytter til Vest-Agder, enn det er personer som flytter fra VestAgder. Prognosen viser en fortsatt vekst i nettoflyttingen fram til 2017. Deretter viser prognosen et gradvis fall i nettoflyttingen fra 1704 personer i 2017 til 962 personer i 2030. Det skal nevnes at dette er en prognose og det er mange faktorer som kan spille inn og forandre situasjonen for nettoflytting.

Fødte og døde

6

Ikke bare ser man en positiv nettoflytting til Vest-Agder, fødselsoverskuddet har nemlig også hatt en vekst fra 2000 frem til 2011 og har hele tiden vært positivt. Flere barn blir altså født enn personer dør hvert år. I følge prognosen vil denne veksten i fødselsoverskudd fortsette fram til 2023, før den begynner å falle litt igjen mot 2030, men fortsetter å være positiv.

Befolkningsutviklingen

7

Befolkningsveksten er summen av fødselsoverskudd pluss nettoflytting. Befolkningsveksten har økt fra 0,62 % i 2001 til 1,11 % i 2011. I følge prognosen til SSB vil befolkningsveksten fortsette å vokse frem til 2017 da vi ser en topp på 1,45 %, før befolkningsveksten deretter begynner å falle ned til 0,91 % i 2030. Fødselsoverskuddet vil i følge SSBs mellomalternativ nå en topp på 0,57 % i 2021 før det faller ned til 0,47 % i 2030.

8

I forhold til historisk data viser prognosene en relativt stor vekst i de tre høyeste aldersgruppene, 40+ år, og spesielt for de som er 60+, fra 2011-2030. Denne veksten er også kjent som «eldrebølgen». Den totale befolkningen i Vest-Agder vil i følge prognosen ligge på omtrent 220 000 personer i 2030.

9

Aldersgruppene i den midtre tredel har generelt flere menn enn kvinner i Vest-Agder. For de yngre aldersgruppene er forholdet ganske jevnt. I de høyere aldersgruppene, særlig for de som er 70 +, er det flere kvinner enn menn. I følge prognosene vil dette vedvare. Befolkningspyramiden viser som i forrige figur en tydelig vekst i de høyeste aldersgruppene. Samtlige aldersgrupper vokser, men i forhold til de under 45 år ser man at de høyere aldersgruppene og pensjonistene stadig blir flere.

10

I følge prognosene ser man her prosentvis et enda tydeligere bilde på «eldrebølgen». Aldersgruppen 75-99 år har en voldsom prosentvis vekst i forhold til de andre aldersgruppene. Som man ser fra historisk data er det en høy vekst i aldersgruppen 60-74 år, og det er altså disse som fører til den voldsomme veksten i aldersgruppen 75-99 år frem mot 2030. I de andre aldersgruppene ser man ymse vekst, men det anslås høyere vekst også blant de yngste aldersgruppene frem mot 2030, spesielt for aldersgruppen 0-14 år i perioden 2012-2023. Aldersgruppen 25-39 år vil også se en relativt høy vekst frem mot 2023.

Arbeidsliv Aust-Agder

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Vi ser at Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den desidert største arbeidsgiveren i Aust-Agder og er også den næringen som har økt mest siden 2002 – en økning på 23,6 %. Elles er Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet næringen som ansetter nest flest folk i Aust-Agder, også denne næringen har økt siden 2002 – en økning på 19,0 %. Næringen Industri og bergverksdrift står som Aust-Agders tredje største sektor, men i motsetning til næring nummer en og to (målt i ant. syssesatte), samt i motsetning til samme næring i VestAgder, har denne sektoren krympet siden 2002 – en nedgang på 17,3 %. Vi ser også at næringene Transport og kommunikasjon, samt Jordbruk, skogbruk og fiske har krympet fra 2002 til 2011.

Arbeidsstyrken

2

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Vi ser i arbeidsstyrkepyramiden at prognosen for antall menn mellom 45-59 vil øke mer enn antall kvinner i denne aldersgruppen fra 2011-2030. I 2011 er det flere yrkesaktive menn enn kvinner og i følge prognosene vil dette også gjelde i 2030. Vi ser også at den øverste halvdelen av arbeidsstyrkepyramiden er den som øker mest, men det er også denne gruppen som kommer til å pensjonere seg først og skape utfordringer knyttet til «eldrebølgen».

Yrkesaktiv befolkning

3

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Figuren viser en høy historisk vekst i yrkesaktive i 2007 og i 2008, men faller tilbake i 2009, året da finanskrisen slo til. Antall yrkesaktive har siden 2009 hatt en svak, men jevn vekst. I følge prognosen vil denne veksten fortsette frem til 2030 og gå fra omtrent 54 000 yrkesaktive i 2011 til omtrent 65 000 yrkesaktive i 2030, en økning på omtrent 11 000 yrkesaktive, eller 19,4 %. På den andre siden vil antall ikke-yrkesaktive øke enda mer fra 2011- 2030, fra omtrent 57 000 ikke-yrkesaktive til omtrent 77 000 ikke-yrkesaktive, en økning på omtrent 20 000 ikkeyrkesaktive, eller 35,3 %. Befolkningen vil i følge prognosen øke med omtrent 30 700 personer fra 2011-2030, en økning på 27,5 %.

4

Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Igjen ser vi at veksten i yrkesaktive var negativ i 2009, mens veksten i ikke-yrkesaktive var positiv og på over 4 %. De følgende to år er vi tilbake til vekst i yrkesaktive, men likevel en høyere vekst i ikke-yrkesaktive. Prognosen for 2012 viser en vekst i ikke-yrkesaktive på nesten 3 %, mens veksten i yrkesaktive ligger på ca. 0,2 %. De følgende årene frem til 2023 vil veksten i ikke-yrkesaktive holde seg på rundt 1,5 %, mens veksten i yrkesaktive vil falle jevnt og hele tiden være lavere enn veksten i ikke-yrkesaktive, alt i følge prognosene basert på SSBs MMMM. Vi blir med andre ord flere og flere som ikke jobber sammenlignet med andelen som jobber. Deler av denne utfordringen kan også være kjent som «eldrebølgen».

Pendling – historisk statistikk

5

Historisk statistikk viser en negativ nettopendling i Aust-Agder. Nettopendlingen er summen av innpendling minus utpendling. I 2002, 2003 og 2004 lå utpendlingen på mellom 7500 og 7900 personer som daglig drog ut av fylket for å jobbe. Dette antallet økte i 2005 til 8066 og har siden hatt en positiv vekst (flere som pendler ut), med unntak av perioden 2008-2009 da utpendlingen sank med 201 personer, nettopendlingen fikk i 2009 dermed en positiv vekst på 269 personer, men var fortsatt negativ totalt sett. De følgende to år hadde nettopendlingen igjen negativ vekst. Det er med andre ord flere aust-egder som pendler ut av fylket, enn folk utenfor Aust-Agder som pendler inn i fylket.

6

I Aust-Agders tilfelle er alle regionene i minus, noe som betyr at Aust-Agder har en negativ nettopendlingen til samtlige deler av Norge. Nettopendlingen er likevel størst til Sør-Østlandet, noe som sier at det er flere som pendler ut av fylket til Sør-Østlandet, enn det er personer som pendler inn til Aust-Agder fra Sør-Østlandet, denne trenden har økt siden 2003. Den nest største nettopendlingen går til Oslo/Akershus, men denne utvikling går motsatt vei enn i tilfellet til Sør-Østlandet. Vi ser altså at nettopendlingen til Oslo/Akershus har avtatt med ca. 450 personer fra 2002 til 2011. Nettopendlingen til Vestlandet, samt Sokkelen og Svalbard ligger på rundt 600-800 personer og trenden er ganske jevn fra 2002-2011, det samme gjelder for Nord-Norge og Midt-Norge hvor nettopendlingen ligger på rundt null.

Boligbehov Aust-Agder

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

1

Et tydelig økende behov for boliger til de eldre skiller seg ut i dette diagrammet. Det anslåtte boligbehovet for aldersgruppen 75-99 år øker fra 5051 boliger i 2011 til 9085 boliger i 2030 i følge prognosene, en økning på 79,9 %. Det totale boligbehovet går fra å være rundt 46 000 i 2011 til omtrent 60 000 i 2030, en økning på ca. 30,0 %.

2

Igjen ser man et tydelig behov for boliger til eldre i aldersgruppen 65-89 år, og behovet er særlig stort hos kvinner. Behovet for barn og unge holder seg ganske jevnt i den anslåtte perioden. Vi ser et tydelig større boligbehov for menn enn for kvinner i aldersgruppen 20-54 år.

3

Den prosentvise illustrasjonen på fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper viser særlig et svært tydelig bilde på et stort boligbehov for eldre i perioden 2017-2030. Det er aldersgruppen 75-99 år som dominerer det prosentvise boligbehovet for den anslåtte perioden. Mens boligbehovet for de i aldersgruppen 60-74 år går ned frem til 2021 ser vi altså et gradvis større boligbehov for aldersgruppen 75-99 år i det en stor pulje med personer går fra å være i den nest høyeste aldersgruppen til å være i den høyeste aldersgruppen. Vi ser totalt fem år med negativ vekst i boligbehov for aldersgruppen 75-99 år (i 2012), 15-24 år (i 2017 og i 2018) og 25-39 år (i 2027 og i 2030), men denne negative veksten er svært liten og vil ikke kunne løse utfordringene rundt økt boligbehov alene.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

4

Den største gruppen av husholdningstype er aleneboende, deretter par uten barn, par med barn osv. (se over). Det desidert største behovet for boliger er derfor høyest henholdsvis for aleneboende, par uten barn, og par med barn. Boligbehovet for disse tre kategoriene vil i følge prognosene øke med omtrent 12 000 fra 2011-2030 i Aust-Agder.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

5

Dersom man regner i antall, domineres det fremtidige boligbehovet i Aust-Agder i følge prognosene av eneboliger. Boligbehovet for eneboliger vil øke med 10 742 fra 2011-2030 dersom prognosene blir til virkelighet, en økning på 30,0 %.

Dersom man regner i prosent ser vi en enda høyere vekst i samme periode for boligblokk og bofellesskap enn for eneboliger på henholdsvis 39,2 % og 32,2 %.

6

dette diagrammet ser man også det store behovet for eneboliger. Størst er økningen fra 2011-2030 for aldersgruppen 40+, men også hos aldersgruppen 25-39 år ser man et økt behov. Ellers er boligbehovet i antall for andre husholdningstyper enn eneboliger svært lavt, men i prosent ser vi en stor økning i behovet for bofellesskap og tomannsboliger for de over 74 år fra 2011 til 2030.