Rapporter – Side 9 – Panda analyse

Ny statistikk og nye prognoser gir viktig innsikt i Vestfold-samfunnet

kamysedemo on 6. februar 2017

Pressemelding

31. januar 2013

Ny statistikk og nye prognoser gir viktig innsikt i Vestfoldsamfunnet

Ny statistikk og prognoser fra Fylkesprognoser.no som presenteres i dag, gir informasjon om viktige utviklingstrekk ved vestfoldsamfunnet. 16 av landets fylker og Kommunal- og regionaldepartementet står bak Pandagruppen som sammen med SINTEF har utarbeidet fylkesprognoser.no.

Formålet med å lage prognosene er å gi politikere, saksbehandlere og planleggere et bedre beslutningsgrunnlag, for eksempel innenfor skole- og boligutbygging. Prognosene gir en framskrivning av forhold knyttet til arbeidsliv, befolkning og boligbehov i perioden fram til og med år 2030, i de fleste av landets fylker.

Pendlerstatistikk

Informasjon om at antallet personer som drar ut av Vestfold for å komme på jobb har aldri vært større enn nå, finnes i materialet fra fylkesprognoser.no. Oslo og Akershus er fortsatt målet for de fleste av arbeidsreisene fra Vestfold, men nettopendlingen til nabofylkene øker nå raskere.

Mens nettopendlingen fra Vestfold til Oslo og Akershus i hovedsak har vært stabil på om lag 6 500 personer fra 2002 til 2011, skyldes den økende utpendlingen fra 2006 og 2007 i større grad arbeidsreiser til nabofylkene på Sør- Østlandet. Bare fra 2010 til 2011 økte nettopendlingen fra Vestfold med nær 800 personer. Tallene viser at Vestfold blir stadig mer avhengig av omgivelsene, også når det gjelder muligheter for interessant arbeid.

Tilflytting stadig viktigere for befolkningsveksten

Informasjon om befolkningsveksten i Vestfold er nyttig for samfunnsplanleggere og politikere. Folketallet i Vestfold anslås å øke med om lag 50 000 personer til nærmere 285 000 fram mot 2030. Det aller meste av veksten vil fortsette å komme som følge av innflyttings- og innvandringsoverskudd, mens fødselsoverskudd i Vestfold betyr stadig mindre. Tidligere var det nettoinnflytting fra Oslo og Akershus som var viktigste bidragsyter til befolkningsvekst, men dette bidraget er sterkt svekket etter 2004 og 2005. De største bidragene til befolkningsvekst i Vestfold kommer nå fra nabofylkene og Nord-Norge.

Økende etterspørsel etter eneboliger?

Befolkningsveksten vil også styrke etterspørselen etter nye boliger i Vestfold, og det er anslått at denne etterspørselen særlig vil vokse fram mot 2021. Dersom boligpreferansene ikke endrer seg vesentlig de nærmeste årene, vil det i 2030 være behov for 72 000 eneboliger i fylket mot 59 000 i 2011.

Nettstedet fylkesprognoser.no er en pilot, og vil derfor i denne omgang bare bli presentert i PDF-format. Den enkelte fylkeskommune er ansvarlig for de publiserte prognosene.

For mer informasjon:

www.fylkesprognoser.no

Per Jørgen Olafsen rådgiver Vestfold fylkeskommune 33344219

657 000 hordalendingar i 2030 – behov for 71 000 fleire bustader

kamysedemo on 6. februar 2017

657 000 hordalendingar i 2030

Behov for 71 000 fleire bustader

Hordaland passerer i løpet av våren 500 000 innbyggjarar, og i følgje nye prognosar frå Hordaland fylkeskommune er den sterke veksten venta å halde fram. I 2030 er det venta 657 000 innbyggjarar i Hordaland.

Bergen er venta å vekse til 358 000 innbyggjarar i 2030, Vest til 88 000, Sunnhordland til 77 600, Nordhordland til 44 400, Bjørnefjorden til 34 900, Hardanger til 24 700, Voss til 15 100 og Osterfjorden til 14 000.

Behov for 71 000 fleire bustader: Som følgje av folkeveksten, er det behov for 71 000 fleire bustader i Hordaland. 29 500 av desse vil vere for einslege, 21 000 for familiar med relativt lite plassbehov, og 20 500 for familiar og hushald med stort plassbehov. Det vil vere behov for 58 % av dei nye bustadene i Bergen, og 86 % i Bergensområdet.

75 000 fleire i arbeidsstyrken: Talet innbyggjarar som er i eller søkjer arbeid vil auke frå litt over 260 000 ved utgangen av 2011 til rett under 336 000 i 2030. Størst prosentvekst i arbeidsstyrken er venta å kome i Vest, med 42 %. Samstundes vil det i alle regionane vere større vekst i den delen av befolkninga som står utanfor arbeidsstyrken enn innanfor. Totalt er arbeidsstyrken venta å utgjere 51 % av folketalet i 2030, mot 53 % i dag.

Dette er nokre av opplysningane som du kan hente ut av den heilt nye statistikken og prognosane frå Fylkesprognoser.no, som blir presentert i dag.

Prognosane gir ei framskriving av tilhøve knytt til arbeidsliv, befolkning og bustadbehov i perioden fram til og med år 2030, i dei fleste fylker i landet.

Prognosane gir ei framskriving av tilhøve knytt til arbeidsliv, befolkning og bustadbehov i perioden fram til og med år 2030, i dei fleste fylker i landet

Dei som står bak www.fylkesprognoser.no er Pandagruppen, saman med SINTEF Teknologi og samfunn. Nettstaden fylkesprognoser.no er ein pilot, og rapportane vil derfor i denne omgang berre bli presentert i PDF-format.

Sjå meir på www.fylkesprognoser.no

Pandagruppen består av 16 av landets fylke samt Kommunal- og regionaldepartementet. Den einskilde fylkeskommune er sjølv ansvarleg for sine publiserte prognosar.

Kontaktpersonar i Hordaland fylkeskommune: Stian Skår Ludvigsen, tlf. 55 23 92 79; Kristin Iversen, tlf. 55 23 94 11 Regionalavdelinga: Analyse, utgreiing og dokumentasjon.

Hordaland fylkeskommune	Agnes Mowinckels gate 5	Tlf: 55 23 99 40	Foretaksnr. NO 938 626 367 mva.
Organisasjonsavdelinga	PB 7900	e-post: informasjon@hfk.no
informasjonsseksjonen	5020 Bergen	www.hordaland.no

Befolkningsutvikling for Troms fylke

kamysedemo on 6. februar 2017

Sammendrag

Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Det vil bo vel 174.500 innbyggere i Troms i 2030. Dette er en økning fra 158.650 innbyggere i 2011. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet og et lite fødselsoverskudd i perioden. Befolkningen i Troms vil holde seg på et stabilt nivå fram mot 2030. Dette er konklusjonen i analysene fra Troms fylkeskommune som nå legges ut på fylkesprognoser.no. Analysene er basert på Statistisk Sentralbyrås «middelalternativ» for befolkningsutvikling. Statistikken og prognosene legges ut med et forbehold om at sjøl om det fra ulikt hold spås en økt oljevirksomhet i nord med betydelige konsekvenser for sysselsetting og befolkningsutvikling også i Troms, mangler vi tall og analyser som kunne muliggjøre prognoser basert på ei sånn utvikling. Befolkningen i Troms blir eldre I likhet med store deler av landet vil Troms oppleve økning av eldre i perioden fram mot 2030. Prosentvis vil det være gruppa 75-99 år som øker mest. Også gruppa 60-74 år vil vokse fram mot 2020, hvor den forventes å stabilisere seg. Aldersgruppa 25-39 år har gått ned fra 2000 til 2011, men forventes nå å stabilisere seg og øke litt fram mot 2030. Innvandring fra utlandet gir positive flyttetall for Troms Innvandringen fra utlandet har vært relativt sterk de siste årene, men ventes å avta fram mot slutten av prognoseperioden. Når det gjelder innenlands flytting, lekker Troms innbyggere til Sør-Norge, særlig til Oslo/Akershus og Sør-Østlandet. Fylket har litt tilvekst fra resten av Nord-Norge, men langt nær nok til å kompensere for flyttestrømmen sørover. Netto innenlands flytting viser at mellom 500 og 1000 personer har flyttet fra Troms hvert år mellom 2000 og 2011, noe som har gitt befolkningsreduksjon for årene fra 2000 og fram til innvandringen fra utlandet begynte å gjøre seg gjeldende fra 2008.

Om fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for. De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Troms fylkeskommune er blant disse. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen (stein.berntzen@tromsfylke.no) tlf. 77 78 81 98

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Til Fylkesprognoser.no estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra Statistisk sentralbyrås alternativ Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) for 2012. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

SSBs befolkningsframskrivinger tar utgangspunkt i fødselsoverskuddet (fødte minus døde), nettoflytting innenlands og nettoinnvandring. Fruktbarhetsfrekvenser, dødssannsynligheter og flytting er basert på historisk statistikk i de ulike regionene, mens størrelsen på nettoinnvandringen bestemmes av en økonomisk modell.

SSB lager flere ulike framskrivingsalternativer med forskjellige nivåer på fruktbarhet, dødssannsynligheter og innvandring. I middelalternativet faller samlet fruktbarhetstall på nasjonalt nivå (barn per kvinne) fra 1,91 i år 2012 til 1,89 i år 2100. I samme periode forutsettes det at forventet levealder øker fra 83,5 år til 92,5 år for kvinner og fra 79,2 år til 89,5 år for menn. I modellen ligger det fruktbarhetstall for 63 regioner og dødssannsynligheter for hvert fylke. Utviklingen i alle regioner/fylker over tid er satt proporsjonalt med utviklingen på nasjonalt nivå.

Flytting – historisk statistikk

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Troms fylke og øvrige regioner i Norge.

Figuren viser historisk nettoflytting mellom Troms fylke, utlandet og resten av Norge. Den positive

nettoflyttingen fra 2008 skyldes innvandring fra utlandet. Innenlands flytting viser negative tall fra Troms for hele perioden, med en bunn i 2007 hvor mer enn 1000 personer flyttet fra fylket.

Tendensen her er helt tydelig: Troms lekker innbyggere til Sør-Norge, mest til Oslo/Akershus og Sør-Østlandet. Fra resten av Nord-Norge har Troms hatt positive flyttetall med unntak av 2009 og 2010.

Veksten i nettoflytting fra 2008 skyldes innvandring fra utlandet. SSB forventer at denne vil avta fram mot 2030.

Fødte og døde

Fødselsoverskuddet har ligget stabilt på rundt 500 hvert år. Det forventes å øke litt mot 2020 for så å avta til litt under 500 i 2030.

Befolkningsutviklingen

Befolkningen vokser, men veksten avtar fram mot 2030. Nettoflyttingen forventes å avta fra 2016 til nesten null i 2030. Både statistikken fram til 2011 og prognosene videre baseres på et lite fødselsoverskudd som forventes å avta fra 2020.

Den tydeligste tendensen her er økningen for gruppene 60-74 år og 75-99 år. Befolkningen blir eldre, men ingen av de andre aldersgruppene viser store endringer. Gruppa 25-39 år har gått ned fram til 2011, men forventes å stabilisere seg og øke litt fram mot 2030.

Pyramiden viser den relative økningen av aldersgruppene fra 60 – 89 år, og understreker at disse gruppene relativt sett vil utgjøre en større andel av befolkningen i 2030 enn i 2011. Dette gjelder både menn og kvinner. De aldersgruppene som relativt sett blir mindre, er 15-19 år og 40-44 år.

Statistikken fram til 2011 viser negative tall for 0-14 år og 25-39 år. Prognosene etter 2011 viser størst prosentvis vekst i aldersgruppa 75-99 år og negative tall for gruppa 15-24 år mellom 2016 og 2020.

Boligbehov i Troms

kamysedemo on 6. februar 2017

Sammendrag

Denne rapporten presenterer Troms fylkeskommunes prognoser for boligbehovet i Troms for perioden 2012 til 2030. Prognosene er basert på Troms fylkeskommunes befolkningsframskrivinger, som du kan finne under overskriften Befolkning på www.fylkesprognoser.no. I rapporten fordeles boligbehovet på både aldersgrupper, husholdningstyper og boligtyper.

Det samlede boligbehovet for Troms er beregnet til 70128 i 2011. Fram mot 2030 er det beregnet å øke til 80071 boliger. Med andre ord vil det være behov for 10 000 nye boliger i fylket i løpet av denne perioden.

På bakgrunn av den forventede befolkningsøkningen vil behovet for nye boliger være størst blant de eldste befolkningsgruppene. Av den samlede økningen i boligbehov i 2030 vil nesten hele økningen, 9447 boliger, komme i aldersgruppene 60-74 år og 75-99 år.

Det er viktig å være oppmerksom på at boligprognosene bygger på det gjeldende boligmønsteret. Dette gir seg f. eks. utslag i at fordi de eldre i større grad enn befolkningen som helhet bor i eneboliger, vil behovet for eneboliger øke proporsjonalt med at eldregruppene øker. Fra et samfunnsperspektiv er dette neppe en ønsket utvikling, og de eldre sjøl vil sannsynligvis også ha ønske om andre boformer enn ensligboende i eneboliger med store vedlikeholds- og energiutgifter.

Med disse forbeholdene legger vi her fram boligbehovet for Troms fylke fram til år 2030.

Om fylkesprognoser.no

Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen (stein.berntzen@tromsfylke.no) tlf. 77 78 81 98

Definisjoner

Boligbehov: Behovet for boliger, kan fordeles på undergrupper (boligtype, aldersgruppe eller husholdningsgruppe). Boligfrekvens: Et utrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) forettekker en gitt boligtype. Boligpreferanser: Utrykker hvilken type bolig man helst ville valgt. Boligtype: Boligmassen delt inn i underkategorier. Enebolig, tomannsbolig, rekkehus, boligblokk og bofelleskap. Se eventuelt www.ssb.no for ytterligere informasjon Husholdninger: En husholdning omfatter de personer som har samme bolig og minst ett måltid felles pr. dag Husholdningsfrekvens: Et uttrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) tilhører en bestemt husholdningstype Husholdningstype: En husholdning kan deles inn i flere underkategorier; aleneboer, par med barn, par uten barn etc.. Se eventuelt www.ssb.no for mer detaljer. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: I økonomisk forstand er prognose synonymt med framskrivning eller gjetninger om framtiden. Prognoser er basert på en eller flere forutsetninger.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som er brukt som utgangspunkt for boligbehovet i Troms, er hentet fra Statistisk sentralbyrås alternativ MMMM for 2012.

Fremtidig boligbehov

Nesten hele økningen i boligbehov fram til 2030 kommer i aldersgruppene 60-74 år med 3632 boliger og 75-99 år med 5815 boliger. For 0-14 år og 25-39 år vil det være en liten økning i behovet, mens det for 15-24 år og 40-59 år faktisk vil være et redusert behov fram til år 2030.

Av figuren framgår det tydelig at det er i de eldste gruppene det vil bli større etterspørsel etter boliger fram mot 2030 i Troms.

Figuren viser at det fram mot 2017 vil være økende etterspørsel etter boliger i aldersgruppen 60-74 år. Fra 2017 vil det være den eldste gruppa, 75-99 år, som vil ha størst behov for nye boliger.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

Av figuren framgår det at det er Par uten barn og Aleneboende som vil ha økt boligbehov fram mot 2030. Dette må sees i sammenheng med de andre diagrammene som viser økt behov blant de eldste aldersgruppene.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

Behovet for eneboliger øker fra 43 852 i 2011 til 49 507 i 2030. Dette er den boligtypen som har desidert størst økning i etterspørsel. Behovet for tomannsboliger øker med vel 1 000 boliger i prognoseperioden, det samme gjelder boligblokk. For rekkehus er økningen på litt under 1 000 boliger, mens det for bofellesskap er en økning på omtrent 500 boliger.

Som nevnt innledningsvis i rapporten, tas det utgangspunkt i at det gjeldende boligmønsteret opprettholdes i prognoseperioden. Dette gjenspeiles i figuren, spesielt når man ser det i sammenheng med at det er de eldste aldersgruppene som vil ha økt etterspørsel etter boliger. Disse gruppene bor i eneboliger i større grad enn gjennomsnittsbeboeren, og økt etterspørsel etter boliger for eldre vil også etter forutsetningene medføre økt etterspørsel etter eneboliger. Det er naturligvis mulig å føre en boligpolitikk som omfordeler boligtypene på en annen måte. Dette vil i så fall gi andre forutsetninger og føre til andre boligbehov enn det som framgår av diagrammet over.

Arbeidsliv i Troms

kamysedemo on 6. februar 2017

[hide for="!administrator"]

Sammendrag

[/hide]

Troms hadde 80622 sysselsatte i 2011. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 2030 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 10.000 i samme periode.

Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den største næringen i fylket med 40 138 sysselsatte i 2011. Dette utgjør nesten 50 prosent av alle sysselsatte i fylket. Denne næringen har også økt mest siden 2002. Andre store næringer er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med vel 13 000 sysselsatte og Finans og forretningsmessig tjenesteyting med vel 7 000 sysselsatte i 2011.

Jordbruk, skogbruk og fiske har gått mest ned i perioden, fra vel 4 000 sysselsatte i 2002 til vel 3 000 i 2011.

Nærmere 2000 flere pendler ut av Troms enn inn til fylket.

Om fylkesprognoser.no

Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen (stein.berntzen@tromsfylke.no) tlf. 77 78 81 98

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som er brukt som utgangspunkt for arbeidslivsprognosene, er hentet fra Statistisk sentralbyrås alternativ MMMM for 2012.

Næringsstruktur – historisk statistikk

Troms hadde 80 622 sysselsatte i 2011, en økning fra 74 987 sysselsatte i 2002. Av de sysselsatte i 2011 arbeidet rundt halvparten, dvs. 40 138, i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Dette er en økning fra 34 647 i 2002, og viser at offentlig sektor er den næringen som har økt mest i perioden. Andre viktige næringer i fylket er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med 13 308 sysselsatte og Finans og forretningsmessig tjenesteyting med 7275 sysselsatte i 2011. Begge disse næringene har hatt vekst fra 2002 til 2011. Det samme gjelder byggeog anleggsvirksomhet, som har økt fra 5074 sysselsatte i 2002 til 5663 i 2011. Jordbruk, skogbruk og fiske har gått mest ned i perioden, fra 4309 sysselsatte i 2002 til 3245 i 2011.

Arbeidsstyrken

Yrkesaktiv befolkning

Det var 80622 sysselsatte i Troms i 2011. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 2030 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 10.000 i samme periode.

Statistikken viser årlige svingninger i veksten både for yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 2002-2011. I prognosene forventes det litt vekst i gruppa ikke yrkesaktive, mens antall yrkesaktive vil holde seg stabilt fram mot 2030, med en positiv liten tendens fram mot 2020 og en liten negativ tendens fra 2025.

Pendling – historisk statistikk

Diagrammet over inn- og utpendling viser at nærmere 2000 flere pendler ut av Troms enn inn til fylket. Den største utpendlingen var i 2007 og 2008.