Rapporter – Side 10 – Panda analyse

Nordland: Befolkningsstatistikk og -framskrivinger 2000 – 2030

kamysedemo på 6. februar 2017

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at det en framskriver vil være konstant og upåvirket av framtidige hendelser. Det er alltid knyttet stor usikkerhet til framskrivinger, men de kan gi verdifulle indikasjoner på hva som vil skje dersom en lar utviklingen fortsette (hva skjer dersom ingenting skjer). I Fylkesprognoser.no har vi lagt oss på et framtidsscenario som forutsetter høy innvandring over lengre tid enn det SSB legger til grunn i sine framskrivinger.

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsframskrivinger. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme.

Skjermbilde

Ved beregning av befolkningsframskrivingen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting. Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. I Fylkesprognoser.no for Nordland blir nettoflyttingen gjennom framskrivingsperioden beregnet ut fra framskriving av den historisk loglineære utviklingen i nettoflytting fra 2000 til 2012 (data for 2012 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste

Nettoflyttingen i årene 2013 til 2030 følger dermed en fremskrevet regresjonslinje som funksjon av tid (målt loglineært) på nettoflytting i perioden 2000 til 2012. Modellen fordeler nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Flytting – historisk statistikk

Ved utgangen av 2011 var dette snudd til en positiv nettoflytting på 814 personer. For 2012 har vi estimert nettoflyttingen til 1047 personer, noe som er den høyeste nettoflyttingen inn til fylket. Vendepunktet for den langvarige negative befolkningsutviklingen for fylket totalt sett var i 2008. Tallmaterialet viser at det både økning i innvandringen og nedgang i utflytting fra fylket var årsak til dette vendepunktet. Nedgangen i utflytting fra fylket må ses i sammenheng med finanskrisen hvor Nordland ikke ble like hardt rammet i 2008 som store deler av landet for øvrig.

Figur 3 viser det historiske flyttemønsteret mellom Nordland og de ulike regionene i landet. Som figuren viser er det store svingninger i flyttemønsteret i perioden. Det som tydelig fremgår er at innenlands utflytting til alle landets regioner, med unntak av Nord-Norge, har blitt redusert siden 2007. Utflyttingen til Oslo og Akershus har nærmest blitt halvert siden 2007. I 2011 var utflyttingen fra Nordland til Sør- og Østlandet større enn til Oslo og Akershus.

Figur 4 er en figur som er unik for Panda. Her kan en få ut samlet flytting på bakgrunn av år, alder og kjønn på alle fylkesregions- og kommunenivå. I denne presentasjonen velger vi å presentere data for fylket som helhet.

Som et utgangspunkt flytter ikke barn alene. Unntaket er der barn flytter mellom foresatte. Ut fra figur 7 kan en derfor se barneflyttingen (0-15 år) som et uttrykk for flyttingemønsteret til barnefamilier. På bakgrunn av dette tyder statistikken på at det er forholdsvis få som flytter i barnets første leveår. I barnets andre leveår er flyttingen dobbelt så stor som i det første leveåret. Deretter reduseres flyttingen frem til og med barnets er 15. år.

Figuren bekrefter at det er flest unge i aldergruppen mellom 18 og 30 år som flytter ut av fylket. Datagrunnlaget viser at det for perioden som helhet er aldergruppen mellom 18 og 30 år som hovedsakelig flytter ut. I tillegg har vi en negativ flyttebalanse i aldersgruppene over 60 år. Denne er ikke stor, men dog er det en interessant tred med tanke på at Nordland, som eller i landet, får en eldre befolkning.

På tross av det generelle bildet for perioden er det en trend som er verdt å legge merke til med tanke på utflyttingen i aldersgruppen 18 – 30 år. Dersom en deler opp perioden 2000 til 2011 i to perioder på henholdsvis 2000 – 2007 og 2008 – 2011, får vi et annet bilde på utviklingen i fylket. Datagrunnlaget viser at det i perioden 2000 – 2007 var en netto utflytting på 6160 personer i nevnte aldergruppe. For perioden 2008 – 2011 var denne utflyttingen redusert til 1017 personer.

Figur 5 viser inn-, ut- og nettoflytting i Nordland. Historiske tall fra 2000 til 2011, estimerte tall for 2012, og framskriving for 2013 til 2030. I 2011 var det nettoflyttingen på 814 personer, i 2012 er den beregnet til 1047, mens for 2013 er den framskrevet til 518 personer og i 2030 er nettoflyttingen framskrevet til 1133 personer.

På bakgrunn av valgt metode for framskriving, venter vi en økende nettoflytting til Nordland. Med en loglineær trendlinje til grunn, venter vi lavere nettoflytting til fylket i 2013 enn det som er estimert for 2012, men nettotilflyttingen vil øke videre fremover mot 2030. Endringene i antall personer fra år til år vil derimot gradvis bli mindre. Framskrivingen er å anse som et glidende gjennomsnitt over flere år. I realiteten vil vi få større svingninger fra år til år.

Fødte og døde

I framskrivingen ser fødselsoverskuddet, det vil si differansen mellom antall fødte og antall døde per år, ut til å øke gradvis frem mot 2021, for deretter å avta gradvis fremover mot 2030.

I 2009 var det en topp med et fødselsoverskudd på 364 personer. For 2012 har vi estimert et fødselsoverskudd på 219 personer. I 2021 forventes det et fødselsoverskudd på 457 personer, mens framskrivingen tyder på et fødselsoverskudd på 235 personer ved utgangen av 2030.

Dersom vi sammenligner oss med SSBs middelalternativ MMMM 1 viser denne framskrivingen samme trend som vårt alternativ. Vårt alternativ har lavere fødselsoverskudd enn SSBs alternativ frem mot 2025/2026, mens vårt alternativ har et høyere fødselsoverskudd ved utgangen av perioden, det vil si 2030/2031.

Årsaken her kan være innvandring og færre utflyttinger av personer i alderen 20 – 40 år. Framskrivingen forutsetter at denne trenden fortsetter i årene fremover. Det vil i hovedsak være to hovedforutsetninger som må oppfylles for at dette skal skje; tilgang på boliger og tilgang på arbeidsplasser.

Befolkningsutviklingen

I figur 7 viser våre framskrivinger at Nordland vil ha en befolkning på 261 879 personer ved utgangen av 2030. Dersom vi sammenligner vårt alternativ med SSBs MMMM-alternativ viser vår framskriving at det vil være 4 070 flere nordlendinger 1. januar 2031. Denne forskjellen ligger først og fremst i at, som nevnt ovenfor, det i vårt alternativ forventes en større nettoflytting enn i SSBs alternativ.

Den største økningen vil være i aldersgruppen 75 – 79 år (5 255 personer), deretter fulgt av aldersgruppen 70 – 74 år (4 743 personer). Framskrivingen tyder også på at det vil bli færre nordlendinger i aldersgruppene 15 – 19 år (-1 648 personer), 20 – 24 år (-758 personer) og 40 – 59 år (-4 09 personer). I de øvrige aldergruppene vil det være vekt i folketallet. Ved utgangen av 2030 tyder framskrivingen på at det vil være 2 860 personer flere i aldersgruppen 20 til og med 64 år enn ved utgangen av 2011.

Vår framskriving forutsetter både økende fødselsoverskudd i de nærmeste årene samt økt nettoflytting for perioden. På tross av at Nordland de senere årene har hatt en befolkningsvekt, er det viktig å presisere at en viktig forutsetning for at vår framskriving skal bli oppfylt, er at det er boliger til alle som vil bo i fylket, og arbeid til alle som ønsker å arbeide her i fylket. Det er denne antatte befolkningsveksten som ligger til grunn for våre framskrivinger med hensyn til arbeidsliv og boligbehov.

Dersom en ser på fordelingen av femårige aldersgrupper for årene 2011 og 2030, er det i dag gruppa 40 – 44 som er den største i Nordland (8 337 kvinner og 8 820 menn). I 2030 forventes det aldersgruppen 60 – 64 år vil være den største (8 322 kvinner og 8 773 menn). Figuren, fremstilt som befolkningspyramide, viser også veksten i aldersgruppene over 60 år. Men, også aldersgruppene mellom 0 og 15 år forventes å øke i forhold til 2011.

En måte å fremstille utvikling og endringene år for år, er å dele befolkningene inn i seks ulike aldergrupper. Figur 9 viser i hvilke aldersgrupper vi forventer en årlig prosentvis vekst eller en årlig prosentvis nedgang. Som det fremgår av figur 9 er det aldersgruppen over 75 år som vil øke mest mot 2030 dersom framskrivingene slår til. Videre kan det se ut som at det er aldersgruppen 40 – 59 år som vil ha den største nedgangen. Det som også fremgår av framskrivingen er at det forventes at det varslede «eldrebølgen» vil ha sitt innslagsår i 2017, med en forventet topp i 2021 for Nordland.

Det er viktig å presisere at en ikke kan summere tallene i figur 9. Figuren viser heller ikke en forventet årlig vekt i befolkningen på mellom 2 og 4 %.

Nordland: Boligstatistikk og boligbehov 2000 – 2030

kamysedemo på 6. februar 2017

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsframskrivingen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet framskrivinger for boligbehov. Husholdningsog boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsframskrivinger, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i perioden.

Framskrivingen forutsetter at det en framskriver vil være konstant og upåvirket av framtidige hendelser. Det er alltid knyttet stor usikkerhet til framskrivinger, men de kan gi verdifulle indikasjoner på hva som vil skje dersom en lar utviklingen fortsette (hva skjer dersom ingenting skjer). I Fylkesprognoser.no har vi lagt oss på et framtidsscenario som forutsetter høyere innvandring over lengre tid enn det SSB legger til grunn i sine framskrivinger.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

Figur 1 viser framtidig fordeling av boligmassen etter husholdningstype. I 2011 er det estimert et boligbehov på 103 585 boliger. Innen utgangen av 2030 er det behov for 13 808 flere boliger. Den største delen av veksten vil komme innenfor aleneboende (7 395) og par uten barn (5 165). Disse to husholdnings-gruppene er også de største i 2011 med henholdsvis 38,2 % og 22,4 %. Par med barn utgjorde i 2011 20,6 % av boligmassen. I 2030 vil denne gruppen utgjøre 18,7 % av boligmassen.

Som nevnt innledningsvis er det aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

Som nevnt innledningsvis forutsetter framskrivingen for boligtype at dagens sammensetning av, og preferanser for, boligmassen er konstant for perioden. Dette til tross for at det har vært endringer, og det vil mest sannsyning bli endringer i boligsammensetningen og boligpreferansene også i fremtiden. Figur 1 viser årlig, framskrevet boligbehov under disse forutsetningene.

I 2011 bestod boligmassen i fylket av 65,6 % eneboliger, 12,2 % tomannsbolig, 9,2 % rekkehus, 7,6 % boligblokk og 5,5 % bofellesskap. Det er forventet at andelen eneboliger i 2030 vil bli redusert til 63,9 % av boligmassen i fylket, mens andelen boligblokker vil øke med 1 % til 8,6 % av boligmassen. I de øvrige boligtypene er det mindre eller ingen endring.

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper

Figur 3 viser fremtidig boligbehov etter aldersgrupper for Nordland i perioden 2011 til 2030. Figuren viser hvor stor del av boligmassen som vil bli brukt av innbyggerne fordelt på alder og kjønn. På bakgrunn av at antall innbyggere i fylket forventes å øke med 23 559 personer innen 2030, vil det være behov for boliger innenfor de fleste aldersgruppene. Unntakene er aldersgruppen 15 – 24 år (-786 boliger) og aldersgruppen 40 – 59 år (- 1 739 boliger).

Ut fra boligpyramiden i figur 4 kan en se, og som beskrevet ovenfor, at aldersgruppen 15 – 24 år sin andel av boligmassen vil være redusert i 2030 i forhold til 2011. Boligpyramiden kan også tyde på at det vil bli færre menn i denne aldersgruppen som har behov for bolig i 2030 enn i 2011. Videre ser vi at behovet for bolig vil bli jevnt mindre for aldersgruppen 40 – 59 år. Ellers kan en legge merke til at aldersgruppen 60+ sin andel av boligmassen vil øke.

For å se på årlige endringer henvises det til figur 5.

Figur 5 viser den årlige veksten i boligbehovet i perioden 2011 til 2030 fordelt på alder. I motsetning til det som har fremkommet av tidligere figurer, viser denne figuren at på tross av at det vil være færre som har behov for bolig i aldersgruppen 15 – 24 år i 2030 enn i 2011, så tyder framskrivingen likevel på at det vil være et stigende boligbehov fra 2027. I første del av framskrivingen vil det også være behov for boliger for aldersgruppen 25 – 39 år og 60 – 74 år.

Det er viktig å presisere at en ikke kan summere tallene i figur 5. Figuren viser heller ikke en forventet årlig vekt i boligbehovet på mellom 4 og 6 %.

Nordland – Arbeidslivsstatistikk og -framskrivinger 2000 – 2030

kamysedemo på 6. februar 2017

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsframskrivingen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i perioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

Figur 1 viser at det er flest sysselsatte i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. I 2002 var det 45 218 sysselsatte i denne næringsgruppen, mens det i 2011 var 52 584 sysselsatte. Dette er en vekst på 16,3 %. Den største prosentvise veksten, dersom en ser bort fra råolje og naturgass, utvinning og rørtransport (økning fra 1 til 14 sysselsatte), finner vi derimot i bygge- og anleggsvirksomhet med 23,5 %. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning har også hatt en økning på henholdsvis 1 165 sysselsatte (6,8 %) og 79 sysselsatte (5,9 %).

Jordbruk, skogbruk og fiske har derimot hatt en nedgang i antall sysselsatte på 17,2 %, eller 1 359 sysselsatte i samme periode. Også transport og kommunikasjon og industri- og bergverksdrift har hatt en nedgang fra 2002 til 2011 på henholdsvis 843 sysselsatte (8,9 %) og 469 sysselsatte (4,3 %).

Arbeidsstyrken

I 2011 var arbeidsstyrken på 121 786 personer. Av disse var det 64 515 menn og 57 271 kvinner. Framskrivingen ved utgangen av 2030 tyder på at det vil bli en økning i arbeidsstyrken på kun 2 075 personer. Dette utgjør en vekst på 1,7 %, og er den laveste veksten blant fylkene som deltar i Fylkesprognoser.no. Årsaken til den lave veksten er alderssammensetningen.

Yrkesaktiv befolkning

I 2002 var det 236 950 innbyggere i Nordland. Av disse var 47,5 % yrkesaktive, mens 52,5 % var ikke-yrkesaktive. For 2012 er det estimert at andelen yrkesaktive vil være like stor som andelen ikke-yrkesaktive. Dette vil også være tilfelle for 2013. Fra 2014 ser det ut som at andelen ikke-yrkesaktive øker igjen, og som framskrivingen i figur 3 tyder på, vil andelen yrkesaktive være redusert med 1 % i 2030 i forhold til i 2002. Den yrkesaktive delen av befolkningen vil være på 121 829 personer av en befolkning på 261 879 i 2030.

I figur 4 vises den årlige veksten i andelen yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i perioden 2002 – 2030. Figuren illustrerer bedre enn figur 3 endringene med hensyn til yrkesaktive og ikke-yrkesaktive.

Pendling – historisk statistikk

Figur 5 illustrerer historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Nordland. I forhold til i 2002 er utpendlingen fra fylket blitt redusert med 700 personer fra 2002 til 2011. I samme periode har nettopendlingen økt med 350 personer. Som det fremgår av figuren er Nordland fortsatt et fylke med netto utpendling selv om denne er noe redusert i perioden.

Figur 6 illustrerer til hvilke regioner nordlendingene pendler og årlige endringer i perioden 2002 til 2011. Det som er mest iøynefallende er nedgangen i nettopendlingen mellom Nordland og Oslo – Akershus på 1 000 personer i perioden. Pendlingen til Midt-Norge er redusert med 300 personer i perioden, mens pendlingen til sokkelen og Svalbard har økt tilsvarende i antall personer.

Sør-Trøndelag fylke

kamysedemo på 6. februar 2017

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Til Fylkesprognoser.no estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra gjennomsnittlig nettoflytting i de 4 siste år i den historiske statistikken. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag – hovedtrekk

Befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag er sterkt preget av utviklingen i Trondheim. Innbyggertallet i Trondheim kommune utgjør nær 60% av befolkningen i fylket, og kommunen har over flere år opplevd sterk vekst. Utviklingen gir også betydelig vekst i nabokommunene. Trondheimsregionen, som funksjonelt og samarbeidsmessig også omfatter kommmuner i Nord-Trøndelag, utgjør derfor en sterk og voksende befolkningskonsentrasjon. I fylket for øvrig er det store variasjoner, men hovedbildet er en todelt befolkningsutvikling – sterk vekst i Trondheimsregionen, og svak vekst eller nedgang i distriktene.

I de årene som danner grunnlag for prognosen (flyttetall fra 2008-2011), har det skjedd en bedring i befolkningsutviklingen i de fleste kommunene. Innvandring har gitt netto tilflytting til kommuner som tidligere opplevde netto utflytting. En tydelig vekstregion i distriktet er først og fremst Hitra/ Frøya, som har stort behov for arbeidskraft, og har stor innvandring. Innflyttingen har imidlertid vært større enn veksten i antall arbeidsplasser skulle tilsi, så utviklingen har utgangspunkt også i andre elementer.

Et element som ikke er bygd inn i prognosen er etableringen av kampflybasen på Ørland , og effektene det vil gi både på kort og lang sikt. Aktiviteten vil medføre en betydelig økning i antall arbeidsplasser i regionen, og vil bidra til vekstimpulser både i Trondheim og distriktet.

Befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag – prognose

I denne figuren ser vi den totale befolkningsveksten og hvordan veksten er fordelt mellom de ulike aldresgruppene gjennom perioden. Det mest framtredende trekket er at de eldste aldersgruppene vokser sterkest.

Prosentvis utvikling

I denne figuren ser vi enda tydligere hvordan veksten varierer i styrke mellom aldersgruppene. Prosentvis vekst i antall eldre over 75 år er økende utover mot 2021, og langt større enn for andre aldersgrupper. Deretter er veksten avtagende, men fremdels høy. I samme periode er det også en betydelig vekst i barnebefolkningen (0-14 år).

Fødte og døde

I Sør-Trøndelag vil det være et betydelig fødselsoverskudd som bidrar til befolkningsveksten. Først og fremst gjelder dette i Trondheimsregionen. Bare tre distriktskommuner har hatt fødselsoverskudd de siste årene sett under ett (Ørland, Oppdal og Hemne). Økt arbeidsinnvandring til distriktene gir en yngre befolkning og dermed økning i antall fødsler. Flere kommuner vil derfor få fødselsoverskudd.

Sør-Trøndelag hadde en svakere innflytting enn landsgjennomsnitttet i den perioden som er lagt til grunn, i motsetning til forrige fireårsperiode (2004-2007), hvor situasjonen var motsatt. Det er derfor grunn til å anta at innflyttingen er estimert noe lavt. Dette forholdet må tas i betraktning for alle prognosefigurene.

Flytting – historisk statistikk

Regioner: Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Sør-Trøndelag fylke og andre regioner i Norge.

De to figurene over viser hvordan nettoflyttingen mellom Sør-Trøndelag og andre deler av landet har utviklet seg i perioden 2000 til 2011, samt mellom Sør-Trøndelag og utlandet (innvandring). Den samlede nettoflyttingen viste en svært sterk vekst fram til 2007, deretter har den vært noe lavere. I den siste perioden har spesielt innenlandsk nettoflytting avtatt, og ligger nær null i 2011. Selv om innvandringen til Sør-Trøndelag i perioden 2007-2011 har ligger lavere enn landsgjennomsnittet, er det likevel nok til å gi en betydelig netto innflytting.

Den regionvise nettoflyttingen viser at det etter 2003 har vært et jvent økende underskudd i flyttebalansen med Olso/Akershus. I forhold til Vestlandet skjer tilflytting og fraflytting i tilnærmet samme takt, kurven ligger nær 0 i hele perioden. Heller ikke i forhold til Sør/Østlandet er det store utslag, men kurven ligger i hovedsak på pluss-siden.
At innenlands innflytting til Sør-Trøndelag først og fremst skjer fra øvrige deler av Midt-Norge, samt fra NordNorge, støtter oppfatningen av Trondheim som «demning» i forhold til flytting til indre østland. Samtidig ser vi altså at det er en sterk utflytting til Oslo/Akershus fra Sør-Trøndelag, dette omfatter nok også en god del «videreflyttere».

Aldersfordelt flytting

Aldersprofilen på innflyttere og utflyttere viser tydelig at flytteaktiviteten er størst blant unge voksne. For SørTrøndelag er Trondheims popularitet som studieby bakgrunnen for den store tilflyttingen som skjer blant 19, 20 og 21-åringer. Figuren viser at trøndersk ungdom også søker ut, men i noe mindre grad. Kurven for netto tilflytting viser at hovedgruppen er mellom 20 og 30 år, familier med barn utgjør en liten andel.

Fylkesprognose Sør-Trøndelag -boligbehov

kamysedemo på 6. februar 2017

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

Boligbehovet avhenger både av veksten i og alderssammensetningen i befolkningen, samt av husholdningstyper.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

Figuren viser at boligbehovet vil vokse mest knyttet til gruppene Aleneboere og Par uten barn.

Etterspørselen etter ulike boligtyper er i endring. Både i byene og utover landet er det økt etterspørsel etter leiligheter, det avspeiles i prisene, som øker sterkere for denne boligtypen enn for andre. I Trondheim er det i flere år drevet en bevisst fortettingspolitikk, og de som etterspør eneboliger må i større grad ut av de mest sentrumsnære områdene, gjerne til nabokommunene for å kunne realisere ønsket om enebolig.

Samtidig bygges det nå leilighetsbygg i distriktskommuner der dette tidligere var helt ukjent. Både unge enslige, nyetablerte familier, samt eldre som flytter ut av eneboliger, er på markedet etter slike boliger. Nye samlivsformer vil kunne påvirke boligbehovet, og særlig knyttes det usikkerhet til hvilke boformer de «nye» eldre vil etterspørre. Mange vil bli aleneboere, som er en voksende gruppe også av andre årsaker, men det forventes også at flere eldre vil etablere seg i ulike former for bofellesskap.