Rapporter – Side 12 – Panda analyse

Hordaland: Bustadbehov 2012-2030

kamysedemo på 6. februar 2017

Samandrag

Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig bustadbehov i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er publisert i rapporten Hordaland: Befolking i Fylkesprognoser.no.

Samanlikna med 2011, vil det i 2030 vere behov for 71 000 fleire bustader i Hordaland. 29 500 av desse vil vere for einslege, 21 000 for familiar med relativt lite plassbehov (par utan born og einslege foreldre med born), og 20 500 for familiar og hushald med stort plassbehov (par med born, hushald med vaksne born og fleirfamiliehushald).

Over dei 19 åra frå 2011 til 2030 vil det da vere behov for å auke bustadmassen med 3 700 bustader per år. 2 600 av desse bør vere for einslege og små familiar. Modellane våre bereknar ikkje bustadavgang – bruksendring, riving, blir ståande tomme, etc. Byggebehovet vil derfor vere større enn 3 700 bustader per år.

Om vi skal oppretthalde den bustadstruktur vi i dag har, er det behov for 34 000 nye einebustader, 17 000 nye småhus og berre 19 000 i bustadblokker eller bufellesskap. Som tala over viser, vil dette vere for mange store og arealkrevjande bustader og for få tettbygde bustader. Det er vår påstand at det er eit behov for vesentleg fortetting om vi skal få plass til den venta folkeveksten.

Mykje av det statistisk berekna bustadbehovet for store bustader skuldast at det i dag er mange eldre som bur åleine i einebustader. Kommunane bør leggje til rette for at desse einebustadene blir tilgjengelege for større hushald. Mange einebustader blir òg gjort om til fritidsbustader – ofte utan å melde bruksendring. Kommunane kan òg her auke utnyttingsgraden av eksisterande einebustader (og tilhøyrande kommunal infrastruktur) ved å leggje til rette for at arvingar bytter inn arva einebustader med fritidsbustader som er oppført for fritidsformål. Vi har ikkje laga prognosar for fritidsbustader.

Om Fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane som deltek i Pandagruppen. Denne gruppa eig Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), som teknisk vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Fylka står sjølv ansvarleg for sin eigen bruk av PANDA, og kvart fylke står sjølv ansvarleg for dei fylkesvise rapportane i Fylkesprognoser.no. SINTEF har ikkje ansvar for dei val og konklusjonar fylka gjer i sin bruk av PANDA og publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderingar i rapportane står fylka sjølv ansvarlege for.

Dei fleste fylkeskommunane har valt å publisere tre rapportar: ein for befolkning, ein for bustadbehov, og ein for arbeidsliv. Hordaland fylkeskommune er blant desse. Befolkningsprognosen ligg til grunn for dei to andre prognosane, og den viktigaste føresetnaden for at framtidig bustadbehov og arbeidsmarknad blir som venta, er at vi får den folkeveksten som er venta i befolkningsprognosen. Ein kan lese meir om dette i rapporten Hordaland: Befolkning. Meir spesifikke føresetnader for denne rapporten kan ein lese om på side 4.

Dei tre rapportane i Fylkesprognoser.no for Hordaland er utarbeidt av Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Rapportane presenterer i all hovudsak data og prognosar på fylkesnivå. I prognosekjøringane er det berekna tal på kommunenivå, og deler av data og prognosar på kommunenivå kan skaffast på førespurnad. Om ein har spørsmål knytt til fylkesprognoser.no eller ønskjer tilgang til data (for Hordaland) kan ein ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon, Stian Skår Ludvigsen: E-post: Stian.Ludvigsen@hfk.no, tlf: 55 23 92 79 eller Kristin Iversen: E-post: Kristin.Iversen@hfk.no, tlf: 55 23 94 11.

Bergen, 10.1.2013

Definisjonar

Bustad: Alle husvære med eitt rom eller meir og kjøkken. Bustadbehov: Talet bustader som blir etterspurt i ein region i ein periode. Bustadkonsum: Viser kor stor del av bustadmassen som vil bli brukt (konsumert) av innbyggjarane fordelt på alder og kjønn. Bustadtype: Bustad er her delt inn i følgjande kategoriar: Einebustad, tomannsbustad, rekkehus, bustadblokk og bufellesskap (til dømes studentbustader og institusjonar). Bustadtypepreferansar: Kva type bustad ein ville vald om ein fekk velje fritt, utan økonomiske eller materielle avgrensingar. Hushald: Eit hushald omfattar personar som har same bustad. Hushaldtype: Hushald er her delt inn i følgjande kategoriar: fleirfamiliehushald med born (under 18 år), fleirfamiliehushald utan born, einfamiliehushald med vaksne born (over 18 år), mor eller far med born, par med born, par utan born og aleinebuande. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), er eigd av fylkeskommunane og vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: Framskriving bygd på ein eller fleire føresetnader.

Kort om føresetnader og metode for bustadbehovprognosane

Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar direkte endringar i bustadbehovet. Kva type hushald ein person (gjeve alder og kjønn) i framtida er venta å finne seg i er òg relevant. Det same er forventa bustadkonsum innafor ulike typar hushald, bustader, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i samband med Fylkesprognoser.no får ein òg berekna prognosar for bustadbehov. Hushald- og bustadfrekvensar som finns i PANDA-modellen blir kopla mot befolkningsprognosane, og gir berekning av det framtidige bustadbehovet. Det er føresett at dei hushaldetableringar og bustadtypepreferansar vi i dag finn blant ulike aldersgrupper ikkje blir endra i prognoseperioden.

Prognosar og framskriving av folketalsutvikling og bustadbehov er basert på historisk utvikling, og dette kan – og vil – avvike frå den utviklinga som faktisk vil skje. Ein må vere medviten om at prognosane ikkje er fasit på framtidig utvikling, og at dei er forbunde med feilkjelder. I langsiktig planlegging må ein derfor bruke prognosar med varsemd. Planar må vere robuste og fleksible nok til at dei kan handtere ulike framtidsscenario, både at veksten blir høgare og lågare enn prognosane tilseier. I Fylkesprognoser.no har vi lagt oss på eit framtidsscenario som føreset høg innvandring over lengre tid enn SSB legg til grunn i sine framskrivingar.

Framtidig bustadbehov etter type hushald

I alt er det estimert behov for 199 055 bustader i 2011. Innan 2030 er det behov for 71 000 fleire bustader. Dette er i snitt ein auke på 3 740 bustader per år, eller 1,6 % (som er 0,1 prosentpoeng over venta folkevekst).

Figur 1 viser framtidig fordeling av bustadmassen etter hushaldtypar. Den største delen både i dag og i framtida er aleinebuande (39,2 % i 2011 – aukande til 39,8 % i 2030). Den nest største gruppa i dag er par med born (22,5 % i 2011, 21,6 % i 2030), men denne vil i 2019 bli forbigått av par utan born (21,1 % i 2011, 22,2 % i 2030). Eineforsørgjarar utgjorde i 2011 5,2 % av hushalda, og denne gruppa vil i prosent bli redusert til 4,9 % i 2030.

Kommentar

Som nemnt i kapitlet om føresetnader og metode er bustadkonsumet etter alder og kjønn halde konstant: Alle endringane vil skuldast aldersendringar i befolkninga.

Dette er dei innbyrdes endringane som resultat av befolkningssamansettinga. I tal vil alle hushaldtypane auke, og mest absolutt vekst vil kome i den største gruppa. Det vil i 2030 vere behov for 29 400 fleire bustader for aleinebuande, 18 000 fleire for par utan born, 13 600 fleire for par med born, 4 800 fleire for einfamiliehushald med vaksne born (18 år og eldre), 2 900 fleire for einslege forsørgjarar, 1 500 fleire for fleirfamiliehushald utan born, og 900 fleire for fleirfamiliehushald med born. I prosent vil det vere størst behov for auke i bustader for par utan born (43 %), og minst for einslege forsørgjarar (28 %).

Framtidig bustadbehov etter bustadtype

Framskrivinga for bustadtype (figur 2) føreset at dagens samansetting av – og preferansar for – bustadmassen er halde konstant, sjølv om dette har vore i endring historisk, og mest sannsynleg vil endre seg i framtida. Det vil seie at halvparten av bustadene vil vere einebustader, 22 % vil vere i bustadblokker, 16 % vil vere tomannsbustader, 8 % rekkehus og 4 % bufellesskap. I så fall vil det vere behov for 34 900 fleire einebustader (1 840 per år), 16 100 fleire blokkeiningar (850 per år), 11 700 tomannsbustader (620 per år), 5 300 fleire rekkehus (280 per år), og 2 400 einingar i bufellesskap (130 per år).

Kommentar

Framskrivinga av bustadbehovet i Hordaland syner eit stort behov for einebustader, noko som ikkje er i tråd med ei målsetting om auka fortetting. På denne måten synleggjer ein konsekvensane av å oppretthalde eit utbyggingsmønster som vi har i dag. Prognoser kan dermed underbyggje behovet for trendskifter i planlegginga, og med krav til fortetting blir framskrivinga «feil» (den vil ikkje bli faktum): Ein kan ikkje vente seg at halvparten av nybygde bustader er einebustader. I staden må ein større del av denne bustadmassen bli erstatta av meir konsentrerte bustadformer, fortrinnsvis bustadblokker og rekkehus. Figur 1 viste oss at behovet er størst for bustader for einslege og par utan born. Dette utgjer 67 % av det venta behovet på 71 000 bustader, og her ligg eit sterkt fortettingspotensiale.

Sjå figur 6 for fordeling av bustadtyper etter bebuarane sin alder.

Framtidig bustadkonsum etter alder og kjønn

Figur 3: Prognose for det samla bustadkonsumet innanfor ulike aldersgrupper i fylket. Kjelde: eigne prognosar via PANDA.

Figur 3 viser venta bruk av bustadmasse frå 2011 til 2030 etter alder, omrekna til tal bustader (bustadkonsum).

Bustadkonsum skil seg litt frå bustadbehov ved at det blir rekna ut kor stor del av den samla bustadmassen som vil bli brukt (konsumert) av innbyggjarane fordelt på alder og kjønn. Det samla konsumet vil vere likt det samla bustadbehovet i figur 1 og 2, men inndelinga i aldersgrupper i figur 3 er basert på aldersgruppene sin del av bustadmassen, og ikkje gjensidig utelukkande kategoriar som i figur 1 og 2.

Ettersom vi blir fleire hordalendingar i alle aldersgrupper, blir det òg auka konsum av bustader for alle aldersgrupper. Prosentveksten i bustadkonsumet er venta å vere størst for dei over 75 år (+ 66 %), deretter for aldersgruppene 60-74 år (42 %), 25-39 (37 %), 0-14 (32 %), 40-59 (27 %) og 15-24 (18 %). I absolutte tal er veksten venta å vere størst for aldersgruppa 25-39 år (tilsvarande 17 000 bustader), deretter 60-74 år (15 000), 75-99 (14 000), 40-59 (14 000), 0-14 (7 000) og 15-24 (4 000).

Kommentar

Berre dei som bur aleine har behov for ein heil bustad. Dei som ikkje bur aleine har behov for sin del av bustaden. I modellkjøringa er til dømes ingen under 15 år venta å bu aleine, mens over halvparten av kvinnene over 80 år er venta å bu aleine.

Born bur som nemnt ikkje aleine. Fordi til dømes 82 % av 0-14-åringar er venta å bu blant par med born og 13 % blant mor/far med born, og dei er venta å utgjere 23 % av par-med-born-hushald og 38 % av mor/far-med-born-hushald, og dermed i snitt litt under ¼ av ein bustad, vil den reelle bustadmassen som trengs for å busette hushald med 0-14- åringar vere nærmare 30 000 bustader. Desse bustadene vil òg huse ein del 15-24-åringar, 25-39-åringar, 40-59- åringar, osv. Det auka arealet som born mellom 0 og 14 år brukar, vil derimot svare til 7 000 bustader.

Figur 4 viser bustadkonsum i 2011 og 2030 etter kjønn og alder.

Kommentar

I absolutte tal er det venta vekst i tal innbyggjarar for begge kjønn og alle aldrar. I relative tal (ikkje vist i figuren), vil det vere redusert bustadkonsum blant dei mellom 15 og 24, og ganske likt for alle andre aldrar opp til 69 år. For dei over 70 – og da spesielt for dei mellom 70 og 85, vil desse aldersgruppene sin del av bustadmassen auke. Endringane i fordelinga av hushaldtypar i figur 1 (spesielt auken i delen aleinebuande), er resultat av denne aldersforskyvinga.

Figur 5 viser årleg utvikling i bustadkonsumet frå 2011 til 2030 etter alder. Her er det viktig å merke seg at dei relative endringane er lagt oppå kvarandre for å gjere utviklingstrekka samanliknbare. Prosentane kan ikkje summerast: veksten er ikkje kumulativ, og må ikkje lesast som 8-10 % årleg vekst i bustadkonsumet. Den samla endringa er vist med den raude linja, og er den same som den samla endringa i bustadmasse. Denne veksten ligg på rundt 1,6 % per år.

Kommentar

Forskyvningane i konsumet (som kommentert under figur 4) er vist i figur 5. Auken i bustadkonsum frå år til år vil vere nokså konstant for aldersgruppa 40-59 år, og temmeleg konstant for aldersgruppa 0-14 år. Auken i konsum vil over tid gå ned blant 25-39-åringar, og først gå ned så auke att for 15-24-åringar og 60-74-åringar.

Framskrivinga for konsum etter bustadtype føreset det same som for figur 2: at samansettinga av bustadmassen er halde konstant.

Kommentar

Framskrivinga er nyttig for å vise kven som er venta å bu i dei ulike bustadtypane om vi stoppar utviklinga i korleis bustadtypane er fordelt og kven som bur i dei. Vi ser at vaksne med utflytta born (aldersgruppa 60-74) og seniorar (75-99 år) er venta å sitte på ein vesentleg del av einebustadmassen om bustadtypepreferansane kan bli halde som i dag. Det kan vere mykje areal å spare på å flytte desse over i mindre bustader og a) frigjere einebustadene for større familiar som på sin side kan frigjere leilegheiter, samt b) redusere behovet for å byggje nye einebustader for yngre familiar.

Utvalde data på kommunenivå

Tabell 1 viser venta fordeling av bustader etter hushaldtypar og bustadtyper i kommunane og regionane i Hordaland i 2011 og 2030.

Dei to første kolonnane (under «Tal hushald») viser at det i 2030 er behov for 71 000 fleire bustader i Hordaland enn i 2011. 58 % av desse vil det vere behov for i Bergen. Om vi reknar den «sentrale» Bergensregionen som Bergen, Os, Osterøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden, vil det vere behov for at 86 % av dei nye bustadene i Hordaland (60 800) kjem i Bergen og dei bynære kommunane. Dette svarer til 3 200 bustader per år.

Dei neste fire sett med kolonnar viser fordeling og venta fordeling etter hushaldtypar. Det er størst behov for bustader for einslege (29 000 fleire innan 2030). Dei siste fire sett med kolonnar viser korleis butadmengda vil vere fordelt om vi opprettheld den bustadsamansettinga vi har i dag. Dette er ingen realistisk prognose, men viser kva som kan skje om hordalendingane i framtida får busette seg som i dag. I så fall vil det vere behov for 34 500 fleire einebustader enn i dag (+ 35 %). Det svarer til 1 800 nye einebustader kvart år framover.

Vi går ikkje i detaljar på kommunenivå om denne tabellen, men vi vonar at kommunane kan gjere seg nytte av talmaterialet.

Kommentar

1 800 nye einebustader kvart år framover går ikkje. Hordalendingane må venne seg til å bu tettare i framtida om vi får ein så høg folkevekst som våre prognosar seier. Det skal òg godt gjerast om vi får så høg bustadbygging som prognosane for folketalet krev. For Hordaland må vi tilbake til 2007 for å finne byggetal som var på høgde med det nivået vi treng i framtida, og for Bergensregionen må vi tilbake til 2005: I 2005 vart det sett i gang bygging av 3 166 bustader i den sentrale Bergensregionen, og i 2007 vart det sett i gang 4 159 bustader i heile Hordaland. I snitt vart det for dei fem siste åra vi har data for sett i gang 2 200 bustader i Bergensregionen og 3 080 bustader i Hordaland totalt per år frå 2007 til 2011 (kjelde: SSB via statistikk.ivest.no).

Sjølv om det er få år der Bergensregionen (og dermed Hordaland) har vore nær nivået vi treng i framtidig utbygging, har fleire regionar hatt lange periodar med utbygging på eller over snittet som trengs i framtida: Sunnhordland, Hardanger, Voss og Osterfjorden har alle vore godt over i gjennomsnitt av alle år vi har data for (2000 til 2011). Nordhordland har i snitt hatt ei utbygging lik framtidig behov frå 2002 til 2011, Vest har hatt det for perioden 2004 til 2010, og Bjørnefjorden frå 2008 til 2011. Det er berre Bergen som har dårleg statistikk her, der kommunen berre kom tett på i eitt år (2010).

Historisk har det største hinderet for at vi skal få den utbygginga vi treng altså vore Bergen. Resten av fylket har vist seg i stand til å levere den bustadmengde som trengs i framtida.

Hordaland: Befolkning 2012-2030

kamysedemo på 6. februar 2017

Samandrag

Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for befolkningsutviklinga fram mot 2030. Prognosen er basert på fødselsoverskot og nettoflytting.

I 2011 vart det fødd 6 278 personar i Hordaland, mens 3 875 døde. Dette gjev eit fødselsoverskot på 2 403. I følgje prognosen, vil fødselsoverskotet stige til 4 172 i 2030. Talet fødde er venta å auke kvart år framover, mens talet døde er venta å halde seg nokså stabilt fram til 2020.

Historiske flyttetal viser at nettoflyttinga til Hordaland auka frå 2004 til 2011. Innvandring utgjer dei siste åra den største delen av nettoflyttinga til fylket, og det er personar i alderen 20 til 35 som flyttar mest. Prognosen viser at vi kan vente ei stadig aukande innflytting til Hordaland, men det er forventa litt lågare nettoflytting i 2013 enn i 2012 og vi venter vidare at endringane frå år til år vil bli gradvis mindre. I 2011 var nettoflyttinga 3 933 personar, i 2012 er den estimert til 5 008 personar, i 2013 er nettoflyttinga framskrive til 4 372 personar, og i 2030 er den framskrive til 5 742 personar.

Totalt er folketalet i Hordaland venta å vekse med 166 000 innbyggjarar (34 %) frå 31.12.2011 til 31.12.2030. Hordaland er venta å passere 500 000 innbyggjarar tidleg i 2013, og 600 000 innbyggjarar tidleg i 2025. I 2020 er Hordaland venta å ha 562 000 innbyggjarar, og i 2030 er vi venta å ha 657 000 innbyggjarar. Den samla folkeveksten vil i følgje prognosen gradvis auke til 1,59 % i 2021-2025, for deretter å bli litt redusert. I absolutte tal ventar vi ein stadig aukande folkevekst frå år til år, men differansen frå eit år til det neste vil gradvis bli litt mindre, og målt i prosent av folketalet, vil veksten gå litt ned etter eit toppunkt i 2023. Om vi ser på aldersfordelinga i befolkninga vil dei eldste gruppene vekse meir enn dei yngste, og dei over 70 vil bli relativt sett fleire enn i dag, mens dei mellom 10 og 24 vil bli relativt sett færre.

Om Fylkesprognoser.no

Dei fleste fylkeskommunane har valt å publisere tre rapportar: ein for befolkning, ein for bustadbehov, og ein for arbeidsliv. Hordaland fylkeskommune er blant desse. Befolkningsprognosen ligg til grunn for dei to andre prognosane, og den viktigaste føresetnaden for at framtidig bustadbehov og arbeidsmarknad blir som venta, er at vi får den folkeveksten som er venta i befolkningsprognosen. Meir spesifikke føresetnader for denne rapporten kan ein lese om på side 3.

Bergen, 10.1.2013

Definisjonar

Fødselsfrekvens: Gjennomsnittleg tal levandefødde barn pr. kvinne etter alder i ein utvald region. Fødselsoverskot: Talet fødde minus talet døde i same periode utgjer fødselsoverskotet Dødssannsyn: Sannsyn for dødsfall for det einskilde kjønn i den einskilde aldersklassa. Dødssannsyn vert berekna på kvart alderstrinn for menn og kvinner kvar for seg, og nyttast mellom anna til å berekne forventa levealder. Nettoflytting: Blir definert som innflytting til en region (samling av fylker, kommunar osb.) minus utflyttinga i same periode. Til samanlikning vert bruttoflytting definert som summen av innflytting og utflytting. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), er eigd av fylkeskommunane og vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn.

Kort om føresetnader og metode for befolkningsprognosen

Prognosar og framskriving av folketalsutvikling er basert på historisk utvikling, og dette kan – og vil – avvike frå den utviklinga som faktisk vil skje. Ein må vere medviten om at prognosane ikkje er fasit på framtidig utvikling, og at dei er forbunde med feilkjelder. I langsiktig planlegging må ein derfor bruke prognosar med varsemd. Planar må vere robuste og fleksible nok til at dei kan handtere ulike framtidsscenario, både at veksten blir høgare og lågare enn prognosane tilseier. I Fylkesprognoser.no har vi lagt oss på eit framtidsscenario som føreset høg innvandring over lengre tid enn SSB legg til grunn i sine framskrivingar.

For dei spesielt interesserte: Folketalsutviklinga i Fylkesprognoser.no blir bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar spelar fødselsfrekvensar og dødssannsyn ei stor rolle ved berekning av befolkningsprognosar. Ved korte tidshorisontar er det derimot flyttinga som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklinga i ein region, men flyttinga legg òg mykje av grunnlaget for framtidig fødselsoverskot. Ved berekning av folkesetnadsprognosen til Fylkesprognoser.no blir det nytta ein modellvariant kor ein tek omsyn til flytting.

Ved etablering av modellparameter og datagrunnlag til bruk i modellkjøringane blir det nytta data for siste statistikkår frå SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorar for fødde, døde, flytteratar og tilpassing til arbeidsmarknaden blir basert på eit gjennomsnitt av dei fire siste år.

I modellen blir det nytta dødssannsyn som er forskjellige mellom kjønna og varierer med alderen. Vi får i tillegg eit ”påfyll” av nye born. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldrar får born med ein viss frekvens. Fødselsfrekvensane gjeld berre for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen blir det nytta faste regionfrekvensar frå SSB til justering av fødselsfrekvensar og dødssanssyn. Dødssanssyna blir derimot «glatta» med ei regionavstemming slik at ein får eit sett med dødssannsyn som er lik for alle kommunane innanfor ein region.

Regionen får vidare eit ”påfyll” av personar gjennom nettoflytting. I Fylkesprognoser.no for Hordaland blir nettoflyttinga gjennom prognoseperioden berekna ut frå framskriving av den historisk loglineære utviklinga i nettoflytting frå 2000 til 2012 (data for 2012 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2012 og gjennomsnittleg differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år). Nettoflytting i åra 2013 til 2030 følgjer dermed ei framskrive regresjonslinje som funksjon av tid (målt loglineært) på nettoflytting i perioden 2000 til 2012. Modellen fordeler nettoflytting automatisk på alder og kjønn ved hjelp av ein glattefunksjon (Rogers-Castro). Kontakt forfattarar for detaljar.

Historisk flytting

Figur 1 viser at nettoflyttinga har auka frå 1 034 i 2004 til 3 933 i 2011, med 4 749 som topp i 2009. For 2012 har vi estimert nettoflyttinga til 5 008 personar. Desse dataa ligg til grunn for prognosekjøringane.

Kommentar

Det er i all hovudsak innvandringa til Hordaland som står for auken i nettoflyttinga desse åra. I 2011 var den innanlandske flyttinga til Hordaland negativ, og innvandring utgjer dermed heile nettoflyttinga. Sidan 2000 har det vore størst nettoflytting til Hordaland frå andre delar av Vestlandet, og sidan 2004 har nettoflyttinga til både Oslo-Akershus og SørAustlandet vore negativ for Hordaland. Det er ikkje nytta data om kvar folk flyttar til eller frå i prognosekjøringane, så desse dataa er ikkje vist i denne rapporten. Flyttedata for kommunane og regionane i Hordaland kan ein finne på http://statistikk.ivest.no under menyvalet Befolkning -> Folkevekst og flytting.

Figur 2 viser flytting etter alder summert for to periodar: 2002-2006 og 2007-2011. Det er personar i alderen 20 til 35 som flyttar mest. Det er svært få over 50 år som flyttar både inn og ut av Hordaland. Dette gjeld for begge periodar. I 2002 til 2006 var det flest 26-åringar som flytta til Hordaland og i 2007 til 2011 var det flest 27-åringar som flytta til fylket.

Kommentar

Flytting etter år, alder (og kjønn) på kommune-, region- fylkesnivå blir ikkje publisert i SSB sin statistikkbank. Vi har tilgang på desse dataa via PANDA, men flyttematriser gir potensielt enormt store tabellar om dei òg skal innehalde alder og kjønn, og det er òg potensielt mogleg å identifisere flyttinga til (nokre) enkeltindivid i slike tabellar, så dei er ikkje publisert som opne data. Figur 2 er derfor eit unikt PANDA-produkt. Det er mogleg for oss å produsere figur 2 med kommunale eller regionale data. Kommunar eller regionråd som har behov for dette kan kontakte AUD.

Flytteprognose

Figur 3 viser inn-, ut- og nettoflytting i Hordaland. Historiske tal frå 2000 til 2011, estimerte tal for 2012, og prognose for 2013 til 2030.

I 2011 var nettoflyttinga 3 933 personar, i 2012 er den estimert til 5 008 personar, i 2013 er nettoflyttinga framskrive til 4 372 personar, og i 2030 er den framskrive til 5 742 personar. I 2011 flytta 15 529 personar til Hordaland, mens 11 596 flytta ut av fylket. Dette gjev eit flytteoverskot på 3 933. I følgje prognosen vil det i 2030 vere 18 653 personar som flyttar til fylket, mens 12 911 vil flytte ut. Dette gjev eit flytteoverskot på 5 742.

Metodekommentar

Nettoflyttinga i 2012 er estimert basert på registerdata per tredje kvartal 2012 og gjennomsnittleg differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år. Nettoflyttinga gjennom resten av prognoseperioden er berekna ut frå framskriving av den historisk loglineære utviklinga i nettoflytting frå 2000 til 2012. Nettoflytting i åra 2013 til 2030 følgjer dermed ei framskrive regresjonslinje som funksjon av tid (målt loglineært) på nettoflytting i perioden 2000 til 2012.

På bakgrunn av dette, venter vi ei stadig aukande nettoflytting til Hordaland, men med ei loglineær trendline til grunn, vil vi vente litt lågare nettotilflytting i 2013 enn i 2012, men auke vidare framover, der vi venter at endringa frå år til år vil bli gradvis mindre. Dermed venter vi heller ikkje at den framtidige nettoinnvandringa skil seg frå det historiske mønsteret ved å brått bli vesentleg høgare.

Kommentar

Denne prognosen skil seg frå SSB sin siste prognose (juni 2012) ved at vi ikkje venter oss nokon retur til dei innvandringsnivå som var før 2007. Vår framskriving er dermed eit bilete av kva situasjon vi kan vente oss om vi fortsett å ha vedvarande høg nettoinnvandring til Noreg. Dette er gjort fordi fylkeskommunen av planomsyn ønskjer å vere førebudd på korleis Hordaland utviklar seg om innvandringa stabiliserer seg (litt over) det nivået vi har i dag.

På denne måten har vi produsert eit alternativ til SSB sin prognose. Sjå www.ssb.no/folkfram for denne.

Vi legg til grunn at Hordaland får sin foreløpig høgste nettotilflytting i 2012, og at denne ikkje vil bli slått før i 2021. Den foreløpig høgste innflyttinga til Hordaland hadde vi i 2011. Denne venter vi vil bli slått i 2016. Prognosemodellen til Panda reknar med at vi òg får høgare utflytting. Derfor vil det ta nokre år frå ny tilflyttingsrekord blir sett til ny nettotilflyttingsrekord blir sett.

I realiteten vil vi få større svingingar frå år til år. Prognosen er å sjå som eit glidande gjennomsnitt over fleire år. Det vil derfor kome svingingar rundt prognosen, og kva år vi faktisk kjem til å sjå nye rekordar, kan vi ikkje seie.

Prognose for fødde og døde

Der er mindre usikkerheit om fødsels- og dødsratar enn om innvandring, spesielt på kort sikt. I 2011 vart det fødd 6 278 personar i Hordaland, mens 3 875 døde. Dette gjev eit fødselsoverskot på 2 403. I følgje prognosen, vil fødselsoverskotet stige til 4 172 i 2030. Talet fødde er venta å auke kvart år framover, mens talet døde er venta å halde seg nokså stabilt fram til 2020. Fødselsoverskotet er dermed venta å flate ut mot slutten av framskrivingsperioden.

Prognose for samla folkevekst

Fordelt på aldersgrupper, er den største nominelle veksten frå 2011 til 2030 venta å kome blant 25-39-åringar (+ 39 000), deretter følgjer 40-59-åringar (34 500) og 0-14-åringar (30 500). Minst vekst er venta å kome blant 15-24-åringar (11 500). 15-24-åringar er òg den gruppa der det er venta minst relativ vekst (berre 17 %). Størst relativ vekst er venta å kome blant 60-74-åringar (42 %) og dei over 75 år (68 %).

Totalt er Hordaland venta å vekse med 166 000 innbyggjarar (34 %) frå 31.12.2011 til 31.12.2030. Hordaland er venta å passere 500 000 innbyggjarar tidleg i 2013, og 600 000 innbyggjarar tidleg i 2025. I 2020 er Hordaland venta å ha 562 000 innbyggjarar, og i 2030 er vi venta å ha 656 000 innbyggjarar. Samanlikna med SSB sine framskrivingar for Hordaland samla, ligg vår prognose for 2020 nøyaktig midt mellom SSB sine middel- og høgalternativ. For 2030 ligg vår prognose litt under SSB sitt høgalternativ.

Kommentar

Ei viktig føresetnad for at desse prognosane skal bli oppfylt, er at det er bustad til alle som vil bu her, og arbeid til alle som ønskjer det. Folkeveksten vil ikkje kome av seg sjølv. Om det er arbeidsplassar, men ikkje bustader, kan ein sjå prognosen som ein indikator på kva som ligg latent mogleg å få til av folkevekst, og kva press som vil vere både på bustadmarknaden og på arbeidsmarknaden. Om det er bustader, men ikkje arbeidsplassar, kan ein sjå prognosen motsett: som ein indikator på overkapasitet og risiko for fallande bustadprisar og lønningar, men òg som ein indikator på kva som vil bli mogleg å få til av sysselsettingsvekst. Om det korkje er bustader eller arbeidsplassar, vil mykje av grunnen for å flytte hit (og for å bli verande) bli borte, og vi vil heller ikkje få den folkeveksten som vi ventar oss i Fylkesprognoser.no

Folkevekst består av to nettokomponentar: nettoflytting og fødselsoverskot. Figur 6 viser dette og den samla folkeveksten i prosent. Vi ventar oss at den samla folkeveksten vil gradvis auke til 1,59 % i 2021-2025, for deretter å bli litt redusert. Den høgste folkeveksten hadde Hordaland i 2009, med 1,6 %.

Kommentar

I 2009 (og estimert i 2012) utgjorde nettoflyttinga 1 % av folketalet. Mellom 2019 og 2022 vil nettoflyttinga utgjere 0,92 % av folketalet per år. Fødselsoverskotet var på sitt historisk høgste nivå i 2009, med 0,58 % av folketalet, og vil vakse fram til mellom 2022 og 2025 der det vil utgjere 0,68 % av folketalet per år.

I absolutte tal ventar vi ein stadig aukande folkevekst frå år til år, men differansen frå eit år til det neste vil gradvis bli litt mindre, og målt i prosent av folketalet, vil veksten gå litt ned etter eit toppunkt i 2023.

Folkevekst etter alder og kjønn

Fordelt på femårsgrupper er det i dag gruppa 40-44 som er den største i Hordaland (17 254 kvinner og 18 233 menn). I 2030 er det gruppa 30-34 som er venta å bli den største (22 972 kvinner og 24 797 menn)

Kommentar

Til tross for at den største gruppa vil vere yngre i 2030 enn i dag, vil gjennomsnittsalderen bli høgare (38,5 i 2011 og 39,7 i 2030; sjå tabell 1 under). Dette er fordi dei eldste gruppene veks meir enn dei yngste, og dei over 70 vil bli relativt sett fleire enn i dag, mens dei mellom 10 og 24 vil bli relativt sett færre. Dette ser vi i pyramiden (figur 7) ved at det som i dag tilnærma er ein «boks» opp til 49 år, i 2030 får lang fleire kurvar. Pyramiden «eser» òg ut på toppen.

Innsnevringa i botn ser òg (litt) urovekkjande ut. Ein «samansnurpa» form er typisk eit teikn på låge fødselsratar i land i den vestlege verden (sjå http://en.wikipedia.org/wiki/Population_pyramid), og er med på å gi høgare snittalder, men i Hordaland vil den i hovudsak skuldast den venta høge (arbeids)innvandringa av arbeidstakarar under 45. Samansnurpinga er heller ikkje heilt i botn, men heller blant dei som vil bli fødd dei neste par-tre åra. Deretter blir «basen» utvida igjen, og vi får påfyll til befolkninga frå nyfødde – ikkje «berre» av innvandrarar.

Dei relative endringane år-for-år ser vi i figur 8. Her er befolkninga inndelt i seks aldersgrupper. Diagrammet er stabla, men dette er gjort for å enklare vise utvikling og skilnader. Tala kan ikkje bli summert: Veksten er ikkje kumulativ, og må ikkje lesast som at vi venter oss 8-10 % årleg vekst! Samla vekst er vist med den raude linja, og er den same som i figur 6 (men skalert etter ei anna vertikal akse).

Kommentar

Aldersgruppa med mest stabil vekst er gruppa 40-59 år, og gruppa 0-14 er venta å ha langt meir stabil vekst framover enn den har hatt tilbake i tid. Veksten for gruppa 60-74 år har vært størst på slutten av 2000-talet, og vil om nokre år bli erstatta av vekst i gruppa 75+, som vil få veldig sterk vekst etter 2016.

Gruppa 15-24 år er venta å få svak vekst dei næraste åra, men dette må sjåast i samanheng med svak vekst i gruppa 0-14 år siste tiår.

Utvalde data på kommunenivå

Fylkesprognoser.no er først og fremst prognosar på fylkesnivå, og usikkerheita blir større når vi bryt tala ned på kommune- og regionnivå, men vi har òg kommunale og regionale tal, og nokre av desse er vist i tabell 1.

Til venstre i tabellen er fire kollonnar for folketal: folketalet per 31.12.2011, per 31.12.2020, per 31.12.2030, og gjennomsnittleg endring (Δ) per år frå 2011 til 2030. Deretter er det tre sett med kollonnar for tre aldersgrupper som er storforbrukarar av kommunale tenester: 1-5 år, 6-15 år, og dei over 75 år. For kvar av desse gruppene er det òg vist gjennomsnittleg endring per år frå 2011 til 2030. Lengst til høgre i tabellen er gjennomsnittsalder i 2011, 2020 og 2030. Vi har ikkje teken høgde for typisk fordeling av fødselstidspunkt i året ved utrekning av snittalder, men rekna 0-åringar i snitt som 0,5-åringar, 1-åringar i snitt som 1,5-åringar, osv.

Størst vekst er venta å kome i Meland (2,8 % p.a.), Os (2,6 %), og Askøy og Sund (2,3 %). 2,8 % per år over mange år vil vere ekstremt høgt, og om Meland klarer å tilby nok bustader, vil kommunen i så fall auke folketalet med like mange innbyggjarar som Radøy har i dag. Vår prognose for Meland er likevel heilt lik med SSB sin middelprognose for 2020, og litt under SSB sitt høgalternativ for 2030, sjølv om SSB på lang sikt legg opp til (litt) demping i innvandringa i høgalternativet (sjå www.ssb.no/folkfram).

Fedje er venta å få den største nedgangen i folketal. Her skil vi oss ein del frå SSB, og prognosane våre ligg godt under SSB sitt lågalternativ. I vår loglineære modell for utvikling i nettoflytting frå Fedje, venter vi sju nettoutflyttarar per år i 2013 og 2014, åtte per år frå 2015 til 2022, og ni per år frå 2023 til 2030. Ved hjelp av PANDA kan vi òg berekne nettoflytting i SSB sine modellar (SSB publiserer ikkje desse dataa): lågalternativet til SSB gir null nettoutflyttarar i 2012, 15 i 2013, 2,4 i snitt per år frå 2015 til 2022, og 2,3 i snitt per år frå 2023 til 2030. Sjølv om differansen ikkje er stor i absolutte tal per år, får den store konsekvensar over tid for ein liten kommune som Fedje.

I sum er Hordaland venta å vekse med 1,5 % per år frå 2011 til 2030. Dette er litt under SSB sitt høgalternativ, som venter 1,6 % vekst per år.

I tråd med kva vi såg i befolkningspyramiden, vil det vere mindre vekst blant 6-15-åringar enn den generelle veksten, men det vil vere litt større vekst blant 1-5-åringar. Desse to aldersgruppene er teken med for å gi kommunane informasjon om den venta utviklinga i to store grupper av forbrukarar av kommunale tenester.

Den venta eldrebølgja vil slå hardast ut for dei kommunane med relativt få eldre i dag. Kommunen med yngst folkesetnad i dag (Fjell – med ein snittalder på 35,5 år), vil få den største veksten i innbyggjarar over 75 år (i snitt 5,3 % per år). Over heile perioden vil talet innbyggjarar over 75 år i Fjell auke med 166 %. Dei andre kommunane tett på Bergen, samt nokre sunnhordlandskommunar, vil òg få sterk vekst i talet eldre. Hardanger er den regionen som vil få minst relativ vekst i talet eldre, og Fedje den kommunen med minst relativ vekst.

Gjennomsnittsalderen i Hordaland er venta å vekse frå 38,5 år per 31.12.2011 til 39,7 år i 2030. For kvart år vil dette gjennomsnittet auke med eit halvt år. Fedje har i dag den eldste folkesetnaden i Hordaland (45,1 år), og på grunn av sterk reduksjon i dei yngste gruppene, kombinert med auke i dei eldste, er Fedje etter vår modell venta å ha ein snittalder på 55,4 år i 2030. Dette er berre modellberekningar. Kva snittalder Fedje faktisk vil få i 2030 er nokså usikkert, men ein kan vere rimeleg trygg på at snittalderen vil auke meir her enn i andre deler av Hordaland. Likevel er Fedje den kommunen som vil få minst «sjokk» av eldrebølgja. Den blir tyngst for kommunane med yngre folkesetnad i dag, sjølv om det vil vere ei betydeleg utfordring for kommunane med eldst folkesetnad å få enda færre innbyggjarar i arbeidsfør alder.

Rogaland

kamysedemo på 6. februar 2017

Innhold:

4 1. Sammendrag
5 2. Forutsetninger
5 2.1 Sysselsetting
6 2.2 Arbeidsledighet
7 2.3 Befolkningsutvikling
9 3. Prognoser
9 3.1 Befolkningsprognoser
10 3.2 Befolkningsvekst fordelt på alder11 3.3 Boligbehov og husholdninger

Utgittt av KAS, Rogaland fylkesommune
Ansvarlig: Kari Jøsendal (kari.josendal@rogfk.no) – Torbjørn Rathe (torbjoern.rathe@rogfk.no)

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 2030 utarbeides ved hjelp av PANDA, som er et regionalt økonomisk-demografisk modellsystem. Pandagruppen eier PANDA, og gruppen består av 17 fylkeskommuner samt Kommunal- og regionaldepartementet.
Prognosene sier noe om hvordan befolkningen og boligbehov i Rogaland kan utvikle seg basert på ulike antagelser. Det antas for eksempel at aktiviteten i petroleumssektoren de kommende årene vil ha betydning for både befolkningsutvikling og boligbehov. I tillegg vil innvandringen også være bestemmende for både størrelsen på befolkningen og etterspørsel etter bolig.

Sammendrag

Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for
befolkningsutvikling og boligbehov fram til 2030. Forhold
og forutsetninger for prognosene for perioden 2013 –
2030 samsvarer mye med fylkesprognosene som ble
utarbeidet i fjor.
Prognosene forutsetter at høy aktivitet i næringslivet i
Rogaland fortsatt stimulerer til positiv netto innflytting til
fylket. Det forventes en liten oppgang i arbeidsledigheten
i fylket innen enkelte næringsgrupper, særlig blant
østeuropeisk arbeidskraft i bygg og anleggssektoren.
På grunn av høy aktivitet i næringslivet ellers antas det
at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt
nivå også framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet.
Lav arbeidsledighet er en av faktorene som kan
bidra til positiv netto innflytting.
Prognosene baseres på at den høye positive
nettoflyttingen til Rogaland vedvarer ennå noen år, for
å så gradvis avta til nivået i perioden før den sterke
innvandringen startet. Det forventes fortsatt vekst i
boligprisene i Rogaland de nærmeste årene, selv om
stigningen ikke har vært like bratt den siste tiden. Høye
boligpriser kan bidra til å dempe flytting til fylket for
enkelte yrkesgrupper.
Prognosene viser at Rogaland vil ha 566 000 innbyggere
i 2030. Dette innebærer en befolkningsvekst på
115 000 personer fra 2013 til 2030. Det vil være størst
befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall
personer over 67 år vil øke fra 50 000 til over 80 000, det
vil si med mer enn 30 000 personer. Befolkningsveksten i
aldersgruppen over 67 år utgjør 32 prosent av den totale
veksten.
Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene
at Rogaland har behov for over 50 000 nye boliger innen
2030

Mot fremtiden Foto: Ørjan B. Iversen / www.visithaugesund.no

Kapittel 2 presenter forutsetninger for prognosene for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland fram til 2030. Det gjøres forutsetninger om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg, framtidig nivå på arbeidsledigheten samt vurderinger av fødselsrater, dødsrater og flytting.

2.1 Sysselsetting

Utviklingen på arbeidsmarkedet avhenger blant annet av endringer i bedriftenes tilpasninger til endrede markedsforhold.
I følge SSB ble det registrert større etterspørsel og stigende priser på eksportmarkedet i 4. kvartal 2013. Veksten i industriens ordrebeholdning tiltok mot slutten av 2013, og høyere ordretilgang i eksportmarkedet var årsaken til dette. Bedret konkurranseevne som en følge av svakere kronekurs samt et mer positivt konjunkturbilde hos viktige handelspartnere forklarerFigur 2.1: Sysselsatte etter næringsgrupper, 2000, 2011 og 2012 Kilde: Panda/SSBdenne bedringen. SSB sier videre at svekkelsen av kronen også har hatt positiv innvirkning på eksportprisene som styrket seg i andre halvår etter en lengre periode med nedgang. Oppgangen i etterspørselen fra eksportmarkedet var sterkest for produsenter av innsatsvarer – og da særlig kjemiske råvarer. Andre næringer med kraftig bedring i markedsforholdene var dataindustri, elektrisk utstyrsindustri samt annen verkstedindustri.
DnB Markets venter at de neste tre årene byr på lavere vekst fordi ringvirkningene fra oljesektoren snur fra å være kraftig positive til å bli svakt negative. Videre

Figur 2.1: Sysselsatte etter næringsgrupper, 2000, 2011 og 2012 Kilde: Panda/SSB

fordi investeringene har nådd et veksttak, og fordi oljeprisen gradvis vil avta til 80 dollar fatet fram mot 2020. Det vil redusere lønnsomheten i investeringsprosjektene på sokkelen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har i fremskrevet norsk økonomi fram til 2040. Forutsetninger som ligger til grunn for framskrivingene er økonomiske omgivelser, først og fremst utviklingen i utlandet; befolkningsutviklingen og størrelser knyttet il økonomisk politikk. Tabell 2.1 viser referansebanen i framskrivingene. SSB uttrykker at referansebanen viser en utvikling i norsk økonomi som er realistisk. I rapporten til SSB antas det at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil vokse noen år, mens utvinningen antas å holde seg stabil i om lag ti år. Om cirka fem år ventes at en moderat trendmessig nedgang i etterspørselen fra petroleumsnæringen vil starte. Fra rundt 2020 forventes at utvinningen vil falle, og fallet vil fortsette fram mot 2040. Den økonomiske utviklingen tilsier at norsk økonomi vil

Tabell 2.1 Makroøkonomiske hovedstørrelser i referansebanen. Gjennomsnittlig årlig vekst i prosent. Norge.

	2013-2015	2016-2020	2021-2015	2026-2030	2031-2035	2036-2040
Brutto investeringer i alt	5,3	0,3	1,3	0,2	0,9	0,8
Bruttoinvesteringer Utvinning og rørtransport	8,3	-1,9	-2,0	-2,7	-4,2	-2,8
Arbeidsledighetsrate Prosentpoeng	3,5	3,7	3,7	3,5	3,3	3,1

Kilde: Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse. SSB, 59/2013

Figur 2.2: Investeringer i olje- og gassvirksomhet Kilde: SSB

holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag. Ser vi imidlertid på Rogaland viser bedriftsundersøkelsen som nylig er gjennomført for Konjunkturbarometeret3 at næringslivet i Rogaland venter en økning i antall ansatte på 2 prosent i 2014. Dette er høyere enn NAV sin prognose, som ut fra en samlet vurdering venter en vekst på 1,4 prosent. I bedriftsundersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretningsmessig tjenesteyting NAV Rogaland forventer en samlet oppgang i sysselsettingen på 3 450 personer, tilsvarende en økning på 1,4 prosent fra 4. kvartal 2013 til 4. kvartal 2014. Etter NAV sine prognoser vil antall sysselsatte i 2014 utgjøre 250 048 personer.

2.2 Arbeidsledighet

I følge NAV Rogaland var det i desember registrert 5 050 personer helt ledige i Rogaland, tilsvarende 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er litt høyere enn desember 2012. Bruttoarbeidsledigheten (summen av antall arbeidssøkere som er helt ledige og arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak) utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Norge er på 3,3 prosent. NAV Rogaland melder videre at det i Rogaland har vært en økning i arbeidsledigheten for alle næringsgrupper, men størst oppgang for bygg og anlegg og deler av industrisektoren. Om lag 40 prosent av de helt ledige innen bygg- og anleggssektoren er polske statsborgere. De helt ledige med utenlandsk statsborgerskap er ofte middelaldrende og ufaglærte menn med manglende norskkunnskaper. I følge NAV Rogaland medfører dette ofte svært lav yrkesmobilitet, og derfor er også mange i denne gruppen med arbeidssøkere langtidsledige. NAV Rogaland antar at antall helt ledige i 2014 fortsatt vil ligge godt under gjennomsnittet for landet. Det forventes imidlertid en liten oppgang i arbeidsledigheten for byggog anleggssektoren, og NAV antar at det er østeuropeisk arbeidskraft som primært blir rammet. Det estimeres en svak oppgang i arbeidsledigheten også for de andre næringssektorene, med unntak av offentlig virksomhet. NAV Rogaland estimerer i 2014 et årsgjennomsnitt med helt ledige på 5 100 personer.

Figur 2.3: Helt arbeidsledige i Rogaland, 2006 – 2013 Kilde: NAV

3 Samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune, NAV, Innovasjon Norge, LO, NHO og Greater Stavanger.

2.3 Befolkningsutvikling

I befolkningsprognosen tas det stilling til variablene fruktbarhet, levealder og nettoflytting. Fruktbarhetstall for Rogaland har i flere år holdt seg relativt stabilt på litt over to barn per kvinne, noe som er litt over landsgjennomsnittet. Levealderen går derimot stadig oppover. Forventet levealder for barn som blir født i dag er 83,5 år for kvinner og 79 år for menn. Befolkningsmodellen i Panda bruker historiske fødselsog dødsrater som en del av bergningsgrunnlaget for prognosene. På lang sikt kan variasjoner i disse gi store utslag i befolkningsutviklingen, men i relativt korte tidshorisonter, som i vår prognose frem til 2030, er det inn- og utflytting til fylket som har størst betydning. I prognosen for befolkningsvekst i Rogaland fram til 2030 gjøres det vurderinger med hensyn til flytting. Fødselsoverskuddet beregnes automatisk i modellen.

Figur 2.4 viser befolkningsendringene i Rogaland siden 2002. Det årlige fødselsoverskuddet i fylket har vært relativt stabilt på om lag 3 000 i hele perioden frem til i dag. Men figuren viser også at netto innflytting til fylket har økt sterkt, og spesielt fra 2006. Aksen til høyre viser arbeidsledighet i fylket i perioden 2002 til 2012. Figur 2.4 viser at i perioder med nedgang i arbeidsledigheten er det økende netto tiflytting. Figuren viser også at nettoflyttingen til fylket i hovedsak skyldes innvandring fra utlandet. Frem til 2005 var familiegjenforening den viktigste årsaken til innvandring. De siste årene har gruppen med arbeidsinnvandrere vært størst. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen vedvarer ennå noen år for så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet.

Figur 2.4: Befolkningsutvikling og arbeidsledihet, 2002 – 2012 Kilde: Panda/SSB

Figur 2.5: Samlet nettoflytting til Rogaland fordelt på alder, 2006 – 2012 Kilde: Panda/SSB

Figur 2.5 viser total nettoflytting til og fra Rogaland siden 2006 fordelt på alder. Spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år er det sterk netto innvandring fra utlandet. Dette kan forklares med at det i hovedsak er mennesker som kommer til fylket på grunn av arbeid. Tallene for aldersgruppen mellom ett og tre år viser i hovedsakelig familiegjenforening. Den store gruppen av unge innvandrere bidrar til at den relative andelen eldre i befolkningen blir mindre.
Innenlands flytting gir ikke store utslag på befolkningsutviklingen. Tendensen er at ungdom i 20 års alderen flytter ut og at tilsvarende antall flytter tilbake i 30 årsalderen. Dette kan skyldes at mange i 20-årene reiser fra hjemstedet for å studere, og etter endt utdannelse vender tilbake til hjemstedet for å etablere seg.
Figur 2.6 viser flytting til og fra Rogaland og resten av landet. Det har vært en jevn utflytting fra fylket til Oslo/ østlandsområdet og en tilsvarende flytting fra andre deler av landet. Men totalt utgjør innenlands flytting en relativ liten andel av befolkningsveksten sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd.
Sammenligner vi nettoinnflyttingen til Rogaland med Oslo, hele landet og andre land i Europa i forhold til regionens totale befolkning, så har nettoflyttingen vært svært høy de siste årene (Figur 2.7). Høy innvandring over lang tid betyr nye utfordringer vedrørende blant annet integrering, boligpolitikk og velferdstjenester.
Det er i dag nesten 60 000 innvandrere bosatt i Rogaland. Økningen siden 2006 har hovedsakelig bestått av arbeidsinnvandrere fra Øst Europa, der Polen i dag utgjør den største gruppen med over 17 prosent totalt.
Mange av innvandrerne er etablerte med familier og har blitt integrert i det norske samfunnet. Vi kan anta at majoriteten av denne gruppen innvandrere blir boende i Rogaland selv om selv om det kommer en periode med et mer usikkert arbeidsmarked. Imidlertid er en stor andel innvandrere i Rogaland primært for å jobbe og er bosatt i fylket uten familie. Hvordan denne gruppen vil forholde seg til en eventuell innstramming på arbeidsmarkedet er usikkert. Det knytter seg også usikkerhet til om innvandringen fra Øst Europa blir like høy hvis arbeidsutsiktene ikke er fullt så gode. Det forutsettes i vår prognose at innvandringen til Rogaland blir noe lavere enn det vi har sett de siste årene.
Boligpriser
SSB har justert sine prognoser for boligprisutviklingen de neste årene. Det forventer en liten nedgang i boligprisene i 2014 før de igjen stabiliserer seg. Det antas imidlertid at boligprisene vil holde seg på et høyt i Rogaland i forhold til andre deler av landet. For enkelte yrkesgrupper kan dette bidra til å dempe tilflyttingen til fylket.

Figur 2.6: Innenlands nettoflytting mellom Rogaland og andre deler av Norge Kilde: Panda/SSB

Figur 2.7: Forholdet mellom nettoinnvandring til en region og regionens befolkning. (per 1 000 innbygere) Et høyt tall viser at nettoflyttingen er høyt i forhold til regionens innbyggertall Kilde: Eurostat/SSB

Figur 2.8: Innvandrere i Rogaland Kilde: SSB

3.1 Befolkningsprognoser

Det legges fram to utviklingsbaner for endringer i befolkningen i Rogaland fra 2014 til 2030. Det legges til grunn for begge utviklingsbanene at norsk økonomi vil holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag.
Det antas i prognosealternativ 1 at nettoinnvandringen, og derav arbeidsinnvandringen, vil holde seg på et høyt nivå fram til år 2020. Fra 2020 forutsettes det en gradvis nedtrapping av nettoflyttingen i årene etter 2020 til nivået vi hadde før den sterke befolkningsveksten startet i 2006.
I prognosealternativ 2 antas det at reduksjonen i arbeidsinnvandring starter i 2016.
Figur 3.1 viser at befolkningsutviklingen i Rogaland i to alternative baner. I alternativ 1 vil folketallet øke fra 452 000 innbyggere (1. januar 2013) til om lag 566 000 innbyggere innen utgangen av 2030. Dette innebærer en økning på nesten 115 000 innbyggere.
I alternativ 2 vil folketallet i 2030 være på 557 000, en økning på 105000 innbyggere. Da innvandrerandelen til fylket i gjennomsnitt er yngre enn den eksisterende befolkning vil de to alternativene gi litt forskjellige utslag når det gjelder befolkningsvekst fordelt på alder og boligbehov og husholdningstyper. Utslagene vil være små da prognosetiden er relativt kort og forskjellene i nettoinnflytting er små. Alle beregninger i de neste kapitlene er basert på alternativ 1.
Befolkningsvekst fordelt på regionene. Alle prognoser inneholder usikkerhetsmomenter. Det gjelder på fylkesnivå og i enda større grad på region- og kommunenivå. På kommunenivå betyr arealtilgang, arealknapphet og boligbyggeprogrammer mye for befolkningsutviklingen. På grunn av den store usikkerheten vedrørende befolkningsutvikling på kommunenivå begrenses prognosen til kun å gjelde region- og fylkesnivå.Det gjenstår også å se hvordan Ryfast og Rogfast vil påvirke flytting og pendling. På grunn av denne usikkerheten er utbygging av Ryfast og Rogfast ikke tatt hensyn til i prognosene. Men prognosen gir allikevel et bilde på befolkningsutviklingen i regionene hvis utviklingen fra de seneste årene fortsetter.

Figur 3.1: Befolkningsprognose frem til 2030 Kilde: Panda/RFK

Tabell 3.1 Befolkningsprognosen på regionnivå

	2013	2030	Befolkningsvekst	Økning i prosent
Dalane	23874	26325	2451	10,3
Jæren	298551	388588	90037	30,2
Ryfylke	32687	37868	5181	15,9
Haugalandet	97047	113472	16425	16,9
Rogaland	452159	566253	114094	25,2

Kilde: Panda/RFK

Tabellen 3.1 viser at den antatte befolkningsøkningen fordeler seg ganske ulikt. Jær-regionen får en befolkningsvekst på om lag 90 000, mens Dalane får en økning på mindre enn 2 500 innbyggere.

3.2 Befolkningsvekst fordelt på alder

Figur 3.2 viser befolkningen i Rogaland i 2013 og 2030 fordelt på seks aldersgrupper. Aldersgruppene er ikke fordelt etter den mest brukte inndelingen, men fordelt etter livsfaser. Det er sammenheng mellom personer i ulike livsfaser, hvilken husholdningstype de tilhører og hvilke boligbehov de har. For eksempel forventes det at flesteparten av befolkningen i aldersgruppen 0-19 år fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine, og da tilhører husholdninger med barn. Prognosen viser at befolkningsøkningen blir størst i aldersgruppene 40 – 66 år og 67 – 79 år

Figur 3.2: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK

Figur 3.3: Dagens befolkning fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/SSB

Tabell 3.2: Befolkningsprognose Rogaland, fordelt på aldersgrupper

Kilde: Panda/RFK

Figur 3.4: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK

3.3 Boligbehov og husholdninger

Tabell 3.3 Boligbehov, husholdninger i Rogaland, 2013 og 2030

Husholdningstype	2013	2030	Behov nye boliger
Aleneboende	65027	85620	20593
Husholdninger med barn	57075	66907	9832
Annen type husholdning	56861	77593	20732
Totalt boligbehov	178963	230120	51157

Kilde: Panda/SSB

Figur 3.5: Dagens boligstruktur i Rogaland Kilde: Panda/SSB

Figur 3.6: Boliger fordelt på husholdningstyper Kilde: Panda/SSB

Figur 3.7: Boligbehov fordelt på husholdningstyper Kilde: Panda/SSB

Buskerud Befolkning

kamysedemo på 6. februar 2017

Om Fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for.

De fleste fylkeskommunene publiserer tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune (BFK) er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Ved spørsmål i forbindelse med rapportene: Espen Karstensen (Espen.karstensen@bfk.no) tlf. 32 80 86 67 Amarjit Singh (Amarjit.singh@bfk.no) tlf. 32 80 87 84

Drammen, 29.01.2014

Definisjoner

Fødselsfrekvens: Begrep som uttrykker sannsynligheten for at en kvinne føder et levendefødt barn, gitt kvinnens alder og bostedsregion.
Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde innenfor samme periode.
Dødssansynlighet: Begrep som uttrykker sannsynligheten for dødsfall, gitt alder og bosted. Dødssansynlighet blir beregnet separat for menn og kvinner, og benyttes blant annet til å beregne forventet levealder.
Nettoflytting: Sum innflytting til en region minus sum utflytting i samme periode. Deles gjerne opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet.
PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres Buskerud fylkeskommunes befolkningsprognoser for perioden 2013 til 2030. Befolkningsprognosene er teknisk utført i PANDA-modellen, men er basert på mange av de samme forutsetningene som Statistisk sentralbyrå benytter i sine prognoser, for eksempel fødsels- eller dødelighetsrater. I fjorårets utgave av fylkesprognoser for Buskerud ble det brukt identiske forutsetninger som det SSB publiserer og omtaler som sitt MMMM – alternativ, og resultatene ble tilsvarende lik. Prognosene i årets utgave av fylkesprognosene for Buskerud bygger på andre forutsetninger rundt framtidig flytting (inkludert innvandring), og det vil derfor være noe revisjoner i prognosene.

Befolkningsveksten i fylket har vært høy de siste årene, og for de ti siste årene med statistikk (2003 – 2012) økt med nærmere 27 000 innbyggere, der spesielt de fire siste årene av perioden skiller seg ut med høy befolkningsveksten. En stor del av denne økningen skyldes netto innvandring fra utlandet, særlig fra Øst-Europa.

I prognoseperioden 2012 – 2030 forventes det en fortsatt vekst i folkemengden. Våre beregninger viser at Buskerud vil passere 300 000 innbyggere omtrent rundt 2021, og nå en om lag 336 000 innbyggere i 2030.

Buskerud har siden 2005 hatt en positiv innenlands netto flyttestrøm, noe som er rimelig å anta henger sammen med et attraktivt på boligmarkedet og den geografiske nærheten til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet. Våre prognoseforutsetninger for nettoflytting til fylket er basert egne anslag i årets utgave av Fylkesprognoser.no, se eventuelt mer detaljer i beskrivelsen av prognoseforutsetningene.

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Noen generelle betraktninger
Framskriving av folketall er basert på historisk utvikling, og kan – og vil – avvike fra utviklingen som faktisk vil skje.
Man bør være oppmerksom på at slike prognoser ikke er en fasit på framtidig utvikling, og at de er forbundet med mange feilkilder. I langsiktig planlegging må man derfor bruke prognoser med varsomhet. Planer må være robuste og fleksible nok til at de kan handtere ulike framtidsscenarioer. Dette innebærer at veksten kan bli både høyere eller lavere enn prognosene. Årets utgave av Fylkesprognoser.no gir et framtidsscenario for Buskerud som tilsier lavere innvandring på kort sikt (neste 6 år) men noe høyere på lengre sikt (2020 – 2030) enn det SSB la til grunn i sin siste MMMM-alternativ- framskrivning (publisert sommeren 2012)

Mer detaljert om forutsetningene
Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting til fylket. Ved forrige publisering av Fylkesprognoser.no (2013) ble tall for nettoflytting til Buskerud avledet fra Statistisk sentralbyrå sitt alternativ for middels nasjonal vekst (MMMM-alternativet). Prognosene i årets utgave av Fylkesprognoser.no for Buskerud bygger på andre forutsetninger om framtidig flytting (inkludert innvandring). Nå blir nettoflyttingen i prognoseperioden framskrevet med hjelp av en regresjonsmodell med variablene er A (historisk loglineær utvikling i nettoflyttingen fra 2000 til 2013) B (gjennomsnittlig boligbygging for perioden 2005-2013) og C (gjennomsnittlig arbeidsledighet i fylket i perioden 2005-2006).
Nettoflyttingen i 2012 er estimert ved registerdata per tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år.

Det vil derfor være noe revisjoner i prognosene i forhold til i fjor (se mer i eget avsnitt om revisjonene). Grunnen til at andre forutsetninger er valgt skyldes først og fremst at SSB ikke har publisert MMMM-framskrivninger siden sommeren 2012. I tillegg foreligger det nå et nytt statistikkår (2012) som indikerer at nettoflyttingen til fylket har falt noe mer enn det SSB og fylkesprognosene for Buskerud viste i januar i fjor. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

For mer om MMMM-alternativet til Statistisk sentralbyrå, se
http://www.ssb.no/folkfram/ . For ytterligere dokumentasjon om fylkesprognosene se «Modell og forutsetninger» eller www.fylkesprognoser.no

Om revisjoner i forhold til forrige utgave av Fylkesprognoser.no
Som det framgår av tabell 1 finner man de største revisjonene mot slutten av prognoseperioden. Tabellen viser at flyttetallene er nedjustert i første halvdel av prognoseperioden, mens de er oppjustert for siste del av prognoseperioden. Som det tidligere er redegjort for skyldes revisjonene i hovedsak to årsaker, for det første en ny framskrivningsmetode for flytting til fylket og ny statistikk for flytting i 2012 og 2013.

Tabell 1 Revisjoner, utvalgte størrelse, Fylkesprognoser 2013 – Fylkesprognoser 2014 Kilde: Egne beregninger i PANDA

Figur 1 viser forskjellen mellom årets prognoser og siste MMMM-alternativet til SSB (publisert sommeren juni 2012). For året 2013 foreligger det nå tre kvartaler med faktiske flyttetall, mens tallene for siste kvartal i 2013 er beregnet. Dette gir et framtidsscenario for Buskerud som tilsier lavere innvandring på kort sikt (neste 6 år) men noe høyere på lengre sikt (2020 – 2030) enn det SSB la til grunn i sitt siste MMMM-alternativ.

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Buskerud fylke og øvrige regioner i Norge.

Figur 2 Historisk nettoflytting mellom Buskerud, utlandet og resten av Norge. Kilde: SSB

Figur 2 viser at nettoflyttingen har økt fra om lag 511 i 2005 til 3211 personer i 2012, mens toppåret var 2011 med en nettoflytting på hele 3428 personer. For 2013 finnes tall for kun tre kvartaler, men med utgangspunkt i en enkel beregningsmetode er nettoflyttingen for 2013 beregnet til om lag 2400 personer.

Figur 3 Historisk innenlandsk nettoflytting mellom Buskerud og øvrige regioner i Norge. Kilde: SSB og PANDA

Buskerud har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene, og har siden 2001 økt fra 240 000 innbyggere til omlag 272 000 innbyggere i 2013. Den viktigste forklaringsfaktorene bak denne økningen er nettoflyttingen til Buskerud, som har vært høy og tiltagende siden 2004, bare avbrutt av finanskrisen i 2008 – 2009 der dette mønstret viser en noe
avtagende vekst. Innvandringen fra Øst-Europa har, på lik linje med mange andre regioner i Norge, stått for den største delen av tilflyttingen til fylket. Det er noe tidlig å konkludere endelig, men tallene for de tre første kvaralene i 2013 indikerer at nettoinnvandringen er avtagende.

Den innenlandske tilflyttingen til Buskerud har også vær høy i samme periode, men er i størrelsesorden mye mindre enn innvandring fra utlandet. I 2008 utgjorde innenlandsk nettoflytting 22 prosent, mens nettoinnvandringen fra utlandet utgjorde hele 78 prosent av total nettoflytting. Ser man nærmere på de innenlandske nettoflyttingstallene viser figuren over at flytting fra Oslo og Akershus til Buskerud har vært stor. Perioden 2005 til 2011 utmerker seg med spesielt høy flytting fra denne regionen, og hadde sitt foreløpige toppår i 2007 med netto tilflytting på omtrent 800 innbyggere.
Tilflyttingen fra Oslo og Akershus fikk en liten knekk for finanskriseårene 2008 og 2009, men har hatt en oppadgående tendens siden. Flyttemønsteret i forhold til Sør-Østlandet går derimot motsatt vei for nesten alle årene i perioden vi ser på. Nettoflyttingen fra de andre regionene i Norge viser positive tall for Buskerud om man ser på perioden som helhet.

Figur 4 Historisk statistikk for Buskerud, samlet flytting i ulike aldersgrupper for perioden 2001-2012. Kilde: SSB (2001 – 2012)

Figur 4 viser historisk aldersfordelt flyttestatistikk for perioden 2001 til 20012. Barn flytter ikke alene, og er et uttrykk for flyttingen til barnefamilier. Fra 2-årsalderen og fram til 17-årsalderen er flyttingen fallende for både inn- og utflytting til fylket. I det man når en alder hvor mange vurderer høyere utdanning ser man en sterkere variasjon i flyttemønsteret, og for aldersgruppen 20-22 år er det nettoflytting ut av fylket. Dette kan ha sammenheng med relativt få alternativer til høyere utdanning i fylket. Utflyttingen fra fylket når toppen for aldersgruppen 26 år, mens innflytting til fylket er høyest for de i aldersgruppen 27 år. Nettoflyttingen er positiv og sterkt tiltagende fra 27-årsalderen og fram til 34-årsalderen.
Dette henger godt sammen med oppfatningen om Buskerud som et attraktivt område for innbyggere i etablererfasen.

Figur 5 Historisk statistikk og prognose for inn-, ut og nettoflytting til Buskerud. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

Figuren over viser at nettoflyttingen har vært økende fra 2003 og fram til i dag. Selv i finanskrise-perioden 2008 – 2009 var nettoinnflyttingen til Buskerud høy. I våre prognoser (årene 2013 – 2030) er det lagt til grunn en antagelse om at nivået på nettoflyttingen stabiliserer seg på rund 3000 personer hvert år. I følge prognosene vil det være om lag 12 600 personer som flytter inn og om lag 9 400 som flytter ut av fylket. Dette gir en nettoflytting på nærmere 3 200 personer.

Befolkningsframskrivinger er basert på en rekke antagelser som hver for seg kan påvirke treffsikkerheten av prognosene. For eksempel er forutsetningene om framtidig flyttemønster en usikker størrelse, og da spesielt størrelsen på framtidig innvandring (fra utlandet). Inn- og utvandring er sterkt påvirket av eksterne forhold, som for eksempel den økonomiske utviklingen i resten av verden. SSB forutsetter i sine prognoser at inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden vil avta fram mot 2050 og i takt med synkende petroleumsinntekter. Dersom den økonomiske situasjonen innen- og utenlands skulle utvikle seg i en annen retning er det grunn til å tro at flyttemønsteret endrer seg raskt deretter.

Det er viktig å være oppmerksom på at befolkningsframskrivinger blir mer usikker jo lenger ut i prognoseperioden man beveger seg. I denne utgaven av Fylkesprognoser.no vil det være forskjeller fra SSB sin siste MMMM- prognose (juni 2012), da det er forutsatt en noe lavere innvandring fram mot 2020, for deretter å ligge noe høyere enn SSB ut prognoseperioden (se figur 1).

Fødte og døde

Figur 6 Historisk statistikk og prognose for fødte, døde og fødselsoverskudd i Buskerud fylke. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

Befolkningsutviklingen beskrives med tre hovedkomponenter; netto innenlandsk flytting, netto innvandring og fødselsoverskuddet (fødte minus døde). I Buskerud har det over hele perioden 2000 – 2013 vært et positivt fødselsoverskudd. Oppdaterte tall fra SSB viser et fødselsoverskudd på 627 personer i 2012, mens toppåret var 2008 med et fødselsoverskudd på hele 729 personer.

Fruktbarheten har vært høy i Norge sammenlignet med andre land i Europa. For prognoseperioden 2013 til 2030 er det forutsatt at både fødselsratene og dødsratene vil være på samme nivå som i 2011. Gitt disse forutsetningene ser vi at fødselsoverskuddet i Buskerud blir positiv for hele prognoseperioden. Fram mot 2024 øker fødselsoverskuddet, for så å falle noe igjen fram mot 2030.

Befolkningsutviklingen

Figur 7 Historisk statistikk og prognose for den samlede befolkningsveksten i Buskerud, samt utviklingen i befolkningsvekstens komponenter.
Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

Av figur 7 ser man, som i de foregående avsnittene, at det er nettoinnflytting (inkludert innvandring) til fylket som er den viktigste forklaringen til veksten i befolkningen i Buskerud. Både fødselsoverskudd og nettoflytting viser positive tall for hele prognoseperioden.

Det siste året med statistikk (2012) viser en befolkningsvekst på 1,5 prosent i forhold til året før. Av dette forklarer fødselsoverskuddet bare 0,24 prosentpoeng, mens nettoflyttingen sto for 1,2 prosentpoeng. Den samlede årlige befolkningsveksten er positiv for hele prognoseperioden, men viser en avtagende trend fram mot 2030. Dette skyldes et fallende nivå på både nettoinnflytting og fødselsoverskuddet.

Figur 8 Historisk statistikk og prognose over befolkningen i Buskerud fylke, fordelt på aldersgrupper. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)
Prognosene viser at Buskeruds befolkning vil nå 336 000 innbyggere i 2030. De store fødselskullene fra tiårene etter andre verdenskrig vil de neste årene nå pensjonsalder. Fra 2020 og ut prognoseperioden vil veksten i de eldste aldersgruppene, og da spesielt for aldersgruppen 60 til 74 år, øke noe mer enn i de andre aldersgruppene. Se de to påfølgende figurene for en ytterligere diskusjon av temaet. En viktig forutsetning for at disse prognosene slå til er at det er boliger til alle som vil bo her, og arbeid til alle som ønsker det.

Befolkeveksten vil ikke komme av seg selv. Om det er arbeidsplasser, men ikke boliger, kan man se på prognosen som en indikator på hva som er mulig å få av befolkningsvekst, og hvilket press som vil bli på både boligmarkedet og på arbeidsmarkedet. Om det er boliger, men ikke arbeidsplasser, kan man se prognosen motsatt: som en indikator på overkapasitet og risiko for fallende boligpriser og lønninger, men òg som en indikator på kva som vil bli mulig å få til av sysselsettingsvekst. Om det er hverken er boliger eller arbeidsplasser, vil mye av grunnen for å flytte til Buskerud (og for å bli værende) bli borte, og vi vil heller ikke få befolkningsvekst tilsvarende som i denne utgaven av Fylkesprognoser.no.

Figur 9 Historisk statistikk og prognose for befolkningen i Buskerud fylke, fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kilde: SSB (2012) og PANDA (2030)

Den alders- og kjønnsfordelte figuren ovenfor illustrerer noen viktige poenger. Buskerud fylke har få tilbud innenfor høyere utdanning, noe som er en av forklaringsfaktorene bak at figuren over «smaler inn» for aldersgruppene 20 – 29 år. Dette er en periode av livet som for mange er innebærer høyere utdanning og høyere flyttemobilitet, mens aldersgruppene fra 30 – 40 år er i etablererfasen, har lavere mobilitet og er i større grad er ferdig med sin utdanning.
Den største veksten fra 2012 til 2030 finner vi for aldersgruppene mellom 55 og 85 år.

Figur 10 Historisk statistikk og prognose for den årlige befolkningsveksten i Buskerud fylke, fordelt på aldersgrupper. Kilde: SSB (2000 – 2012) og PANDA (2013 – 2030)

I figur 10 er hver enkelt aldersgruppes vekst fra år til år illustrer. Vær oppmerksom på at tallene for hvert år ikke kan summeres for å få befolkningsveksten totalt for Buskerud (figuren viser ikke kumulativ prosentvis vekst). Den samlede årlige befolkningsveksten tilsvarer den røde linjen i figuren.

Den aldersfordelte befolkningsprognosen viser at det er i gruppene mellom 60 og 85 år at den største befolkningsveksten vil finne sted de neste årene. Aldersgruppen over 75 år har en kraftig årsvekst fra 2016 og utover, noe som henger sammen med at vi får en høyere andel eldre på grunn av de store fødselskullene i tiårene etter andre verdenskrig.

buskerud boligbehov

kamysedemo på 6. februar 2017

Om Fylkesprognoser.no

De fleste fylkeskommunene har publiserer tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Buskerud fylkeskommune er blant de som frigir alle tre rapportene. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune.
Ved spørsmål i forbindelse med rapportene:
Espen Karstensen (Espen.karstensen@bfk.no) tlf. 32 80 86 67 Amarjit Singh (Amarjit.singh@bfk.no) tlf. 32 80 87 84

Drammen, 29.01.2014

Definisjoner

Boligbehov: Behovet for boliger, kan fordeles på undergrupper (boligtype, aldersgruppe eller husholdningsgruppe).
Boligfrekvens: Et utrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) forettekker en gitt boligtype.
Boligpreferanser: Utrykker hvilken type bolig man helst ville valgt.
Boligtype: Boligmassen delt inn i underkategorier. Enebolig, tomannsbolig, rekkehus, boligblokk og bofelleskap. Se eventuelt www.ssb.no for ytterligere informasjon
Husholdninger: En husholdning omfatter de personer som har samme bolig og minst ett måltid felles pr. dag
Husholdningsfrekvens: Et uttrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) tilhører en bestemt husholdningstype
Husholdningstype: En husholdning kan deles inn i flere underkategorier; aleneboer, par med barn, par uten barn etc.. Se eventuelt www.ssb.no for mer detaljer.
PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn.
Prognose: I økonomisk forstand er prognose synonymt med framskrivning eller gjetninger om framtiden. Prognoser er basert på en eller flere forutsetninger.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres Buskerud fylkeskommunes prognoser for boligbehovet i Buskerud fylke for perioden 2013 til 2030. Framskrivningene av boligbehovet er basert på Buskerud fylkeskommunes egne befolkningsframskrivinger, som foreligger som egen analyserapport under emnet Befolkning på www.fylkesprognoser.no I denne rapporten fordeles boligbehovet på både aldersgrupper, husholdningstyper og boligtyper.

For perioden 2013 – 2030 forventes en betydelig befolkningsvekst i Buskerud. At vi blir flere innebærer at behovet for nye boliger går opp. I denne rapporten benyttes en metode for å anslå boligbehovet i framtiden som hovedsakelig er basert på den beregnede befolkningsmengden. Våre prognoser viser at det fram mot 2030 vil være behov for om lag 29 000 nye boliger i fylket.

Aldersfordelte tall viser at de eldste aldersgruppene ha den største veksten i boligbehovet de neste årene, noe som er en direkte følger av at disse aldersgruppene får høyest befolkningsveksten fram mot 2030. For aldersgruppene fra 60 år og opp øker boligbehovet med om lag 15 500 enheter totalt i forhold til nivået i 2013.

Dersom dagens boligstruktur og husholdningsdannelse består vil det økte behovet for eneboliger være på om lag 16 000, 6 700 rekkehus / tomannsboliger og 4 600 boligblokker. På grunn av arealmangel og en forventning om økt fortetning er det vanskelig å se for seg at dagens boligmønster kan opprettholdes i framtiden. Vår prognoser gir likevel interessante resultater, og demonstrerer på en litt forenklet måte framtidens behov for ulike boligtyper gitt dagens struktur.

Prognoser for fritidsboliger (hytter) inngår ikke i våre beregninger.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning.
Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no kan man beregne framtidens boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognosene for Buskerud fylke, og gir beregning av det fremtidige boligbehovet. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov

Figur 1 Prognose for det samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper i Buskerud fylke.
Kilde: Egne prognoser/PANDA

Det framtidige boligbehovet er direkte avledet fra befolkningsframskrivingene (se egen rapport for Buskerud). Med andre ord vil befolkningsvekst og alderssammensetning være en svært viktig forklaring til behovet for boliger i fylket. I tillegg til å framskrive befolkningen må man i beregningene også forutsette noe om boligstruktur, boligpreferanser og
husholdningssammensetningen i framtiden. I denne rapporten har vi antatt at disse faktorene er lik den eksisterende per
i dag. Disse antagelsene er ikke realistiske i den forstand at de ikke tar hensyn til arealmangel, endringer i boligpreferanser eller husholdningsdannelsen (hvem/hvor mange bor sammen). Hvordan boligbehovet ville vært i framtiden, med lik struktur som i dag, gir likevel interessante resultater og bidrar med nyttig innsikt.

I 2012 er det totale boligbehovet på omtrent 110 600 boligenheter i fylket. Våre beregninger viser at boligbehovet de neste årene øker mye og være på over 141 000 boliger i 2030. Dette er en økning som tilsvarer omtrent 26 prosent. I gjennomsnitt er det behov for å bygge 1 700 nye boliger hvert år i denne perioden.

Det aldersfordelte boligbehovet i framskrivningene vil endre seg i takt med befolkningsveksten og aldersforskyvningen i befolkningen. Den prosentvise veksten er ventet å være størst for innbyggere i aldersgruppen 75 år og eldre, som har en økning i boligbehovet på hele 73 prosent fra 2012 til 2030. I absolutte tall kan vi vente et økt boligbehov på nærmere 16 000 boligenheter for aldersgruppene 60 år og opp.

Figur 2 Historisk statistikk og prognose for boligbehovet i Buskerud fylke, fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kilde: Egne prognoser/PANDA

Boligbehovspyramiden viser at det er i de eldste aldersgruppene vi forventer den største veksten. Dette har igjen med at disse aldersgruppene får den høyeste befolkningsveksten fra 2012 og 2030. Spesielt for aldersgruppene fra 55 til 85 år vil boligbehovet øke mye i forhold til dagens nivå.

Figur 3 Årlig prosentvis vekst i boligbehovet innenfor ulike aldersgrupper i Buskerud fylke. Kilde: Egne prognoser/PANDA

I hele prognoseperioden har vi en stor årlig vekst i boligbehovet for de eldste aldersgruppene. I figuren over er det spesielt verdt å merke seg at fra 2017 og ut prognoseperioden øker veksten i boligbehovet for de eldste gruppene, og da særlig for den eldste aldersgruppen (75 – 99 år). Veksten i boligbehovet for denne aldersgruppen øker mye og vil ligge på et høyt nivå ut prognoseperioden.

Prosenttallene kan ikke summeres årlig, dvs. aldersgruppenes årlige vekst ikke kan summeres for å få den samlede årsveksten. Total årsvekst er representert ved den røde linjen i figur 3, og ligger på 1,6 prosent i starten av perioden og ender på nærmere 1,0 prosent mot slutten av prognoseperioden.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

Figur 4 Prognose for husholdningstypenes samlede boligbehov i Buskerud fylke. Kilde: SSB (2012) og egne prognoser/PANDA

Prognosene for boligbehovet fordelt på husholdningstyper viser en økning for samtlige husholdningsgrupper. Selve befolkningsframskrivingene er den viktigste forklaringsfaktoren til dette, da vi har antatt en lik husholdningssammensetning, gitt alder og kjønn, som i dag.

Den største husholdningsgruppen er aleneboere, som får en økning i boligbehovet fra om lag 42 000 i 2012 til nærmere 55 300 boligenheter i 2030. Økning tilsvarer omtrent 32 prosent. Husholdningskategorien par uten barn får den største prosentvise veksten fra 2012 til 2030 på hele 35 prosent, mens par med barn øker minst med 18 prosent over samme periode.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

Figur 5 Prognose for Buskerud fylkes samlede boligbehov, fordelt på boligtype. Kilde: SSB (2012) og egne prognoser/PANDA (2013 – 2030)

Historiske tall (SSB) viser at andelen eneboliger i fylket har vært synkende over perioden 2005 – 2011, fra 61 prosent til 59 prosent i 2011. Fra 2005 til 2011 har antall eneboliger økt med om lag 1 000 enheter, mens kategorien boligblokk har økt med hele 3 700 boligenheter for samme periode. Andelen rekkehus og eneboliger har holdt seg relativt stabilt, og ligger på henholdsvis 10,7 og 10,6 prosent av fylkets boligmasse. I lys av den forventede befolkningsveksten er det god grunn til å anta en fortsatt dreining mot bygging av boligblokker i framtiden.

Våre prognoser for boligbehovet fordelt på boligtyper viser at særlig behovet for eneboliger vil øke mye i årene som kommer. Tallene for 2012 viser at behovet for eneboliger var på om lag 65 200 enheter, mens prognosene for 2030 er på over 82 000. Dette tilsvarer en økning på om lag 26 prosent. Den største prosentvise økningen finner vi for kategorien boligblokk, som viser en vekst på hele 35 prosent fra 2012 og til 2030.

I framskrivningene fordelt på boligtyper vil antagelsene om konstante preferanser i forhold til husholdningsdannelse og boligtyper være svært kritiske for resultatet. Det er usannsynlig at disse parameterne ikke endrer seg over tid og i takt med for eksempel fortetning og arealmangel. Vår noe teoretiske øvelse gir likevel interessante resultater, og demonstrerer på en litt forenklet måte framtidens behov for de ulike boligtypene gitt dagens struktur.

Figur 6 Prognose for boligbehovet i Buskerud fylke innenfor ulike aldersgrupper, fordelt på boligtype. Det er forutsatt i prognosen at boligtypepreferansene i dag ikke endrer seg i fremtiden. Kilde: SSB (2012) og egne prognoser/PANDA (2030)

Behovet for eneboliger, rekkehus og tomannsboliger for aldersgruppen 75 – 99 år er de gruppene med størst vekst fra 2012 til 2030, noe som hovedsakelig har å gjøre med den forventede befolkningsøkningen i denne aldersgruppen.

Avsluttende kommentar:
Anslagene presentert i denne publikasjonen er basert på den framskrevne befolkningsmengdens framtidige boligbehov. For å beregne framtidens boligbehov må man i tillegg til å beregne befolkningsmengden og dens sammensetning i forhold til alder og kjønn, også anta noe om boligpreferansene (hvilken type bolig) og husholdningsdannelsen (hvem bor sammen) for de ulike aldersgruppene. Disse forutsetningene blir svært kritisk for prognosene for boligbehovet. Det er også viktig å merke seg at anslagene blir mer usikre jo lenger ut i prognoseperioden man beveger seg.

I tillegg til endringer i befolkningsmengden vil den faktiske boligbyggingen i framtiden også være påvirket av en rekke andre faktorer, som for eksempel tilgang på boligareal eller andre forhold som påvirker husholdningenes boligetterspørsel. Eksempler på sistnevnte er arbeidstilbud, husholdningenes disponible inntekt, byggekostnader eller rentenivå. Slike faktorer er ikke hensyntatt i våre prognoser.