DU ER HER: Forside > Ulike prognoseforutsetninger

Ulike prognoseforutsetninger

Dette notatet gir en kort beskrivelse av ulike prognoseforutsetninger som kan benyttes i PANDAS befolkningsmodell som benyttes i Fylkesprognoser.no. Som beskrevet i notatet «Modellsystemet PANDA» kan prognosekjøringer i befolkningsmodellen i PANDA styres på flere ulike måter. Til bruk i Fylkesprognoser.no anbefales en såkalt trendstyrt modellkjøring hvor nettoflyttingen fremskrives basert på gjennomsnittet av de fire siste år i den historiske statistikken. Alternativt kan man trendstyre modellen etter absolutt befolkningsutvikling eller befolkningsvekst.

SSB publiserer også regionale (kommunenivå) befolkningsprognoser, og et vanlig spørsmål er: Hva skiller prognosene i PANDA fra SSBs befolkningsprognoser?

PANDA og SSB bruker i stor grad de samme grunnlagsdataene. Antall som fødes (fødselsrater) og sannsynligheten for at noen dør (dødssannsynligheter) er mer eller mindre like. SSB lager prognoser med lave, middels og høye fødselsrater og med lave, middels og høye dødsrater. I PANDA brukes fødselsrater og dødssannsynligheter for middelsalternativene (MMXX alternativene til SSB), men justert opp/ned til gjennomsnittsnivå for de 4 siste år (eller en annen tidsperiode dersom brukeren velger det).
Den store forskjellen mellom SSB og PANDA ligger i hvordan flytting håndteres. SSB har en modell som beregner befolkningsutvikling og innvandring for landet under ett (modellen BEFINN), så brytes disse befolkningen ned på kommunenivå ut fra historiske flytte og tilbakeflyttingsmønstre (i modellen REGBEF) og justeres slik at de stemmer med nasjonalt nivå. Flyttingen til/fra en region avhenger av historisk flyttemønster med noe demping i form av tilbakeflytting etter noen år. Innvandringen antas å utvikle seg positivt før den dempes kraftig. I PANDA har man en enklere modellering av flyttingen. Nivået på nettoflyttingen (som også inkluderer innvandring) til en region er gitt ut fra gjennomsnittsverdiene de fire siste årene. Brukeren må selv foreta et aktivt valg for å endre disse verdiene. For en del regioner ser man at SSB opererer med høyere nettoflytting for de første årene av prognoseperioden (grunnet økende innvandring) for så at denne nettoflyttingen faller under de verdier PANDA opererer med som standardinnstilling (og som er fast for hele prognoseperioden). En kan også merke seg at PANDA ikke tar hensyn til befolkningsutviklingen utenfor den region PANDA brukes på, noe SSB gjør når det gjelder innenlandsk flytting. SSB tar imidlertid ikke hensyn til befolkningsutvikling utenfor Norge når de lager sine prognoser for innvandring, men trekker inn visse forutsetninger knyttet til økonomisk utvikling i Norge relativt til utlandet.
Det er også noen mindre forskjeller mellom PANDA og SSB når det gjelder flytting, og det går på hvordan aldersfordelingen av flyttingen bestemmes. PANDA bruker en metode (Rogers-Castro), SSB en annen (splines). Dette gjør at befolkningens aldersfordeling blir noe forskjellig i PANDA og i SSBs prognoser. Hovedforskjellen er imidlertid gitt av hvordan flytting til/fra regionen beregnes.