DU ER HER: Forside > Rapporter > Boligbehov i Hedmark

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som ligger til grunn boligbehovet i Hedmark er hentet fra Statistisk sentralbyrås middelalternativ (MMMM).

Fremtidig boligbehov

1

Det anslåtte boligbehovet i Hedmark vil øke fra 85 619 boliger i 2011 til 100 229 i 2030. I følge disse prognosene vil det dermed være behov for i overkant av 14 000 flere boliger i 2030. Det er i de eldste aldersgruppene at det vil være størst økning i boligbehovet (i aldersgruppene 60 år og eldre). Her vil man trenge om lag 11 000 flere boliger i 2030 enn i 2011. Et fremtidig boligbehov er resultat av befolkningsutviklingen. SSB’s befolkningsfremskrivninger ligger til grunn for de anslagene som gjøres.

2

I denne figuren kan man se igjen at det vil være økt boligbehov til befolkningen i aldersgruppen 60 – 89 år frem mot 2030. Behovet for boliger vil være størst for kvinner (i fra aldersgruppen 70 år og eldre).

3

Denne figuren viser en illustrasjon på prosentvis fremtidig vekst i boligbehovet fordelt på aldersgrupper. Man ser tydelig at det er økt boligbehov for de eldre aldersgruppene i perioden fra 2017 til 2030. Boligbehovet for de i aldergruppen 60 – 74 år vil være størst tidlig i prognoseperioden. Dette følger den demografiske befolkningsutviklingen.

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype

4

Boligbehov fordelt på husholdningstyper vil være direkte konsekvens av den demografiske utviklingen i fylket. Til grunn for disse beregningene ligger at man antar at sannsynligheten for at personer tilhører en husholdningstype ikke endrer seg i prognoseperioden. Det vil være størst boligbehov i gruppen aleneboende. I denne gruppen anslår man at behovet vil øke fra 32 937 i 2011 til 39 979 i 2030 – om lag 7 000 flere boliger. Man kan også se at det vil være en økning i boligbehovet for husholdningsgruppen par uten barn. En forventet økning her vil være fra 20 774 boliger i 2011 til 25 879 i 2030.

Fremtidig boligbehov etter boligtype

5

I figuren ser man utviklingen i antall boliger fordelt på boligtyper. Man forutsetter her at boligpreferansene slik de er i dag ikke vil endre i prognoseperioden. Det ligger noe usikkerhet til grunn for disse forutsetningene. Gitt dagens boligpreferanser kan man anslå at det vil være en økning i behovet for eneboliger. Det vil være en økning fra 60 9447 i 2011 til 70 775 eneboliger i 2030. Det betyr at man vil trenge om lag 9 800 flere eneboliger i fylket som helhet.