Befolkningsutvikling i Hedmark

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn (ved hjelp av en glattefunksjon Rogers-Castro). I denne fremstillingen tas det utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås alternativ for middels nasjonal vekst (MMMM). Dette er et hovedalternativ i SSB og er relativt mye brukt i prognosearbeid i Hedmark fylkeskommune. Det er usikkerhet om de forutsetningene som ligger til grunn for disse befolkningsfremskrivningene. Spesielt er dette knyttet til nettoinnvandring. I følge anslag fra SSB vil det være en relativt høy vekst i nettoinnvandringen i årene som kommer, hovedsakelig fra EU-/EØS-området.

For en nærmere beskrivelse av Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger kan man finne under følgende: http://www.ssb.no/folkfram/

Flytting – historisk statistikk

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Hedmark fylke og øvrige regioner i Norge.

Det er positiv total nettoflytting til Hedmark i fra 2003. Dette skyldes i stor grad en økning i nettoinnvandringen til fylket. Nettoinnvandringen har hatt en relativ sterk vekst fra 2006. Det økte fra 231 i 2006 til 894 i 2011. Statistikk for alle fylkene i landet viser at innflyttingen fra andre land har økt de senere årene og er hovedårsaken til befolkningsveksten i flere fylker.

Hedmark har positiv nettoflytting fra Nord-Norge, Midt-Norge og Oslo/Akershus. Det vil si at det flytter flere personer til fylket fra disse regionene enn det er utflyttere fra Hedmark til de samme regionene. Hedmark hadde i 2000 en positiv nettoflytting fra Oslo/Akershus. Dette endret seg til det motsatte frem til 2009 – etter dette har det blitt positiv nettoflytting fra denne regionen. Det er en negativ flytte balanse fra Hedmark til andre deler av Østlandet/Sørlandet.

Det er størst flytteaktivitet i aldersgruppen 19 -40 år. Det er flest i alderen 19 – 33 år som flytter ut av Hedmark. Dette er gjerne unge som flytter som følge av studier, eller er i tidlig jobbfase, og småbarnsfamilier. Man ser også at det er i aldergruppen 24 – 31 år at det er flest som flytter til fylket. I aldersgruppen 19 – 33 år ser man at nettoflyttingen for Hedmark er negativ, d.v.s. at det er flere som flytter ut enn inn til fylket. Flyttefrekvensen er svært lav for de som nærmer seg vanlig pensjonsalder.

De historiske tallene viser at nettoflyttingen til fylket har variert, men at det er en liten økning i nettoflyttingen fra 2007. Det vil si at det er flere som flytter inn til Hedmark enn som flytter ut. Prognosene viser at det vil holde seg stabilt frem til etter 2016 da det vil bli en svak nedgang i nettoflyttingen til fylket.

Befolkningsutviklingen

Befolkningsvekst kan man forklare som summen av fødselsoverskudd og nettoflytting. I Hedmark har det vært en jevn vekst fra 2003 (kun med en nedgang i 2009) og i følge prognosene vil veksten fortsette frem til 2020. Mot slutten av prognoseperioden vil veksten falle. Årsaken til befolkningsveksten i fylket skyldes positiv nettoflytting. Hedmark har et negativt fødselsoverskudd i hele statistikkperioden. I 2011 var Hedmark en av de få fylkene i landet som hadde et negativt fødselsoverskudd. I følge prognosene vil mønsteret fortsatt være slik at man har færre antall fødte enn antall døde i fylket frem mot 2030.

Figuren viser historisk statistikk og prognose over befolkningen i fylket fordelt på aldersgrupper.

Prognosene som bygger på SSB`s middelalternativ viser at det vil bli en relativ sterk vekst i aldersgruppen fra 40 år og eldre. Spesielt vil dette gjelde for aldersgruppen 60 – 74 år. Dette blir ofte omtalt som framtidens «eldrebølge». Dette er et mønster man ser i alle regionene i landet.

Befolkningspyramiden viser at antall personer i aldersgruppen fra 55 – 84 år som vil øke mest frem til 2030. I de eldste aldersgruppene (fra 70 år) vil det være flere kvinner enn menn. Det er, og vil ifølge prognosene fortsatt være, færrest personer i de yngre gruppene. I aldersgruppene 5 – 9 år og 25 – 34 år vil man forvente noe vekst.

I denne figuren ser man at det fra midten av 2000-tallet har vært en relativt sterk prosentvis vekst i andelen 60 – 74 åringer i Hedmark. Man ser tydelig at det ifølge prognosene vil være en sterk vekst i aldergruppen 75- 99 år frem til 2030. Dette skyldes i hovedsak at det blir en forskyvning av aldersgruppen 60 – 74 år.