DU ER HER: Forside > Rapporter > Befolkning i Akershus

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Som standard estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra gjennomsnittlig nettoflytting i de 4 siste år i den historiske statistikken. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

SSBs befolkningsframskrivinger tar utgangspunkt i fødselsoverskuddet (fødte minus døde), nettoflytting innenlands og nettoinnvandring. Fruktbarhetsfrekvenser, dødssannsynligheter og flytting er basert på historisk statistikk i de ulike regionene, mens størrelsen på nettoinnvandringen bestemmes av en økonomisk modell. SSB lager flere ulike framskrivingsalternativer med forskjellige nivåer på fruktbarhet, dødssannsynligheter og innvandring.

SSBs middelalternativ er mye brukt i Akershus fylkeskommune («middels» nivå på fruktbarhet, dødssannsynlighet og innvandring, flytting har samme nivå i alle alternativ). I middelalternativet faller samlet fruktbarhetstall på nasjonalt nivå (barn per kvinne) fra 1,91 i år 2012 til 1,89 i år 2100. I samme periode forutsettes det at forventet levealder øker fra 83,5 år til 92,5 år for kvinner og fra 79,2 år til 89,5 år for menn. I modellen ligger det fruktbarhetstall for 63 regioner og dødssannsynligheter for hvert fylke. Utviklingen i alle regioner/fylker over tid er satt proporsjonalt med utviklingen på nasjonalt nivå. I middelalternativet synker nettoinnvandringen fra 45 000 i år 2012 til 11 000 i år 2100

Årsaker til folketilvekst i Akershus

1

Akershus har lenge hatt et betydelig fødselsoverskudd, men størsteparten av folketilveksten i fylket skyldes nettoflytting. Siden 2005 har befolkningen i fylket økt med om lag 2500 personer årlig grunnet tilflytting fra andre fylker i Norge. Fødselsoverskuddet har ligget omtrent på samme nivå. Den sterke økningen i folketilvekst grunnet nettoflytting inkl. innog utvandring siden 2005 skyldes nettoinnvandring. I 2011 hadde Akershus en nettoinnvandring på 5 519 personer. Innenlands nettoflytting utgjorde 2650 personer mens fødselsoverskuddet var på 2516 personer.

Forskjellen mellom SSBs middelalternativ og standard PANDAprognose for Akershus

SSBs middelalternativ og standard PANDAprognose gir ulike resultater. Det er først og fremst forskjeller i flytteforutsetninger som skiller disse to. PANDA-prognosen forutsetter at nettoinnflyttingen (inkl.innvandring) vil holde seg stabil i hele prognoseperioden. SSB skiller mellom innenlands flytting og innvandring. Når det gjelder innenlands flytting er det flyttemønsteret for de fire siste årene som legges til grunn. Dette er i prinsippet det samme som man gjør i PANDA. Når det gjelder innvandring så antar SSB at denne vil være fallende frem mot 2030. Totalt sett betyr dette at nettoflyttingen (inkl. innvandring) vil være fallende i prognoseperioden i SSBs middelalternativ.

SSB publiserer ikke tall for nettoinnflytting (inkl. innvandring), men ved å benytte modellkjøring i PANDA kan man få et omtrentlig bilde av den totale nettoflyttingen som ligger i SSBs prognoser.

2

Både SSBs middelalternativ og prognosen som er kjørt i PANDA viser fall i nettoflyttingen til Akershus fra 2011 til 2012, men fallet er størst i PANDA-prognosen. Flyttestatistikken for 3.kvartal fra Statistisk sentralbyrå tyder på at innflyttingen til Akershus i 2012 ikke vil bli lavere enn i 2011. Det virker mye mer sannsynlig at nettoinnflyttingen til Akershus vil øke fra 2011 til 2012.

3

Frem mot 2020 gir SSBs middelalternativ et noe høyere folketall enn PANDA. Mot slutten av prognoseperioden gir PANDA høyere folketall enn SSB. SSBs middelalternativ anslår at befolkningen i Akershus vil ligge på om lag 715 000 personer i 2030, mens Panda-prognosen gir et folketall på i underkant av 737 000.

Utviklingen i nettoflytting inkl. inn- og utvandring er avgjørende for befolkningsutviklingen i Akershus, og det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen fremover. Det er dessuten vanskelig å gjøre antagelser om nettoflytting til Akershus uten å ta hensyn til nettoflyttingen til Oslo. Man kan for eksempel tenke seg at innflyttingen til Akershus (både innenlands og fra utlandet) vil bli større enn både PANDA og SSBs middelalternativ tilsier på grunn av en lavere innflytting til Oslo enn forventet.

På kort sikt antar vi at både PANDA og SSBs middelalternativ gir for lavt folketall i Akershus. Beregnet folketall i Akershus per 31.12.2012 fra SSB er 567 138, mens SSBs middelalternativ antyder 565 864 personer per 1.1.2013. Dette støtter vår antagelse om at befolkningsveksten i Akershus blir undervurdert i prognosene. Akershus fylkeskommune har begynt arbeidet med å utvikle egne prognoser, men dette arbeidet vil ikke være klart til lanseringen av fylkesprognoser.no. I denne omgang står derfor valget mellom PANDA og SSBs middelalternativ.

SSBs middelalternativ er allerede godt kjent i Akershus fylkeskommune. Det er også dette alternativet som er i aktivt bruk i fylkeskommunen. Vi har derfor valgt å bruke SSBs middelalternativ i denne utgaven av fylkesprognoser.no, dvs at vi har kjørt en prognose som gir samme folketall i fylket dette alternativet. Selv om vi bruker SSBs middelalternativ vil det finnes avvik mellom våre prognoser og SSB når man ser på aldersgrupper i befolkningen, størrelsen på fødselsoverskudd samt flyttetall. Dette skyldes at PANDA-modellen håndterer disse noe annerledes enn SSB. Mer informasjon om dette finnes under «modeller og forutsetninger» hos fylkesprognoser.no. Akershus fylkeskommune vil jobbe videre med å lage egne forutsetninger knyttet til nettoflytting som kan legges inn i PANDA-modellen ved senere publiseringer av fylkesprognoser.no.

Flytting

4

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Akershus fylke og øvrige regioner i Norge.

5

Nettoinnvandringen til Akershus har økt fra 590 personer i 2000 til rekordhøye 5 519 personer i 2011. I 2007 til 2010 var nettoinnvandringen mellom 3 600 og 4 200 personer årlig. I 2011 innvandret 9 130 personer til Akershus, en økning fra 4 004 personer i år 2000, mens 3 611 personer utvandret samme år. Antall utvandringer fra Akershus har vært mellom 2500 og 4100 de siste ti årene.

6

I 2011 flyttet 22 260 personer til Akershus, mens 19 610 personer flyttet ut av fylket, noe som gir en innenlandsk nettoflytting på 2650 personer. Innenlands nettoflytting har ligget på rundt 2500 personer årlig siden 2005, men antallet innflyttinger og utflyttinger har økt.

Akershus har en stor nettoinnflytting fra Oslo. Akershus har også positiv nettoinnflytting fra Nord-Norge og Vestlandet. Flyttebalansen mellom Akershus og Midt-Norge ligger rundt null, mens flyttebalanse med Østlandet og Sørlandet er negativ. Selv om det er noe variasjon disse tidsseriene, så er har selve flyttemønsteret mellom Akershus og andre regioner vært stabilt over lengre tid.

7

8

Flyttemønsteret til Akershus viser stor flytteaktivitet blant personer mellom 20 og 45 år, samt blant de aller yngste. Det er først og fremst i aldergruppen 19 til 25 år at Akershus har negativ nettoflytting, selv om nettoflyttingen også er svakt negativ for personer mellom 54 og 68 år. Størst positiv nettoflytting finnes blant barn i førskolealder (0 til 6 år) og blant personer som er mellom 28 til 41 år. Ser man på tilsvarende flyttedata for Oslo ser man et helt annet mønster. I Oslo er det negativ nettoflytting blant de yngste, mens man ser en høy nettoflytting blant personer mellom 19 og 28 år. Nettoflyttingen er lavere, men fortsatt positiv blant 29- og 30-åringene, mens den er negativ i praktisk talt alle alderstrinn fra 31 år.

De fleste som flytter til Akershus kommer fra Oslo. Flyttetallene for ulike aldersgrupper i Oslo og Akershus sett under ett tyder derfor på at unge i Akershus har en tendens til å flytte ut av fylket i forbindelse med studier, mens personer som bor/har flyttet til Oslo søker mot Akershus når de skal etablere seg.

9

SSBs middelalternativ gir en svakt avtagende nettoflytting i perioden 2012 til 2030. Flyttevolumet vil holde seg høyt, og det er i hovedsak økt utflytting som gir nedgang i nettoflyttingen. I 2030 ligger nettoflyttingen omtrent på samme nivå som i 2005.

Fødte og døde

10

Prognosen tilsier fortsatt høyt fødselsoverskudd i Akershus. I starten av prognoseperioden vil fødselsoverskuddet øke før det faller fra år 2021/2022. Nedgangen i fødselsoverskudd fra 2021/2022 skyldes i hovedsak endring i antall døde (grunnet store alderskull i de eldste aldersgruppene).

Befolkningsutviklingen

11

I denne prognosen vil nettoflyttingens bidrag (inkl. innvandring) til befolkningsveksten i Akershus falle kraftig frem mot år 2030. Fødselsoverskuddet vil også bli noe lavere. På tross av dette vil nettoflyttingen inkl. innvandring fortsatt være den største årsaken til befolkningsvekst i Akershus i år 2030.

12

Antall personer i aldersgruppen 40 til 59 år forventes å øke med litt over 68 000 personer fra 2011 til 2030. Andelen av befolkningen som utgjør denne aldersgruppen vil imidlertid ikke øke nevneverdig, men holde seg noe over 27 prosent. Det vil bli en økning på om lag 65 000 personer i gruppen 60 til 74 år, noe som er en økning i andel fra 11 til noe over 16 prosent. Også blant de eldste (75 til 99 år) vil man få vekst i både antall (36 500 ) og andel (fra 6 til 9 prosent). Andelen av befolkningen mellom 15 og 24 år vil holde seg uendret på 11 prosent, men antallet øker med rundt 27 000 personer. Den yngste aldersgruppens andel av befolkningen vil reduseres fra 22 til 18 prosent, samtidig som den øker med over 31 000 personer. Aldersgruppen 25 til 39 år øker minst i antall (14 095 personer), og andelen vil reduseres fra 23 til 17 prosent.

13

14

Befolkningspyramiden viser at antall personer vil øke i alle 5-årige aldersgrupper, men at økningen vil være størst for de mellom 55 og 85 år. Befolkningen som helhet vil være eldre i 2030 enn den er i 2011, men endringene er ikke veldig dramatiske. Ser man på den relative fordelingen mellom aldersgruppene vil det være en nedgang i aldersgruppene mellom 25 og 49 år og en økt andel for aldersgruppene mellom 55 år. Befolkningspyramiden blir med andre ord noe mer topptung på bekostning av aldersgruppene på midten, men endringene er ikke dramatisk store.

15

Figuren over viser at det var en nedgang i antall personer i befolkningen i aldersgruppen 25 til 39 år de fleste år på 2000- tallet. Dette endret seg fra 2010 og prognosene tilsier at man ikke vil se en nedgang i denne aldersgruppen i prognoseperioden. Den største prosentvise veksten på 2000-tallet kom i aldersgruppen 60 til 74 år. Prognosene viser at denne aldersgruppen vil vokse mest noen år til, men at det fra år 2017/2018 er aldersgruppen 75 til 99 år som vil ha størst prosentvis vekst.