Befolkning Aust-Agder

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting. Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region. Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Befolkningsprognosene i dette dokumentet er basert på mellomalternativet til SSB (som er også er hovedalternativet til SSB) som forutsetter middels nasjonal vekst – MMMM. Den største usikkerheten rundt disse forutsetningene er nettoinnvandringen. Det ventes generelt en høy nettoinnvandring til Norge i løpet av de nærmeste årene, hovedsakelig fra EU-/EØS områdene, men denne gruppen har også høyest sannsynlighet for å flytte ut av landet igjen. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Mer om SSBs MMMM: http://www.ssb.no/folkfram/

Flytting – historisk statistikk

Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som et utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom AustAgder fylke og øvrige regioner i Norge.

Vi ser fra figuren ovenfor at netto innenlands flytting var negativ i første halvdel av 2000-tallet, mens den gikk over til å bli positiv i andre halvdel av 2000-tallet. Netto innenlands flytting er altså all flytting ekskludert innvandring – nærmere sagt personer som har flyttet til Aust-Agder fra andre deler av landet.

Nettoinnvandringen har hatt en positiv vekst siden 2000 og ligger i 2011 på 959 personer. Vi kan se at nettoinnvandringen hadde en nedgang fra 2008-2009, men fortsatte å vokse etter 2009.

På grunn av en positiv og relativ høy vekst i innvandring ser vi en positiv total nettoflytting i Aust-Agder for hele perioden 2000-2011.

Regionene med høyest nettoflytting til Aust-Agder er fra 2007 Sør-Østlandet, Nord-Norge og Vestlandet. Før 2007 stod Sør-Østlandet og Vestlandet for negativ nettoflytting til Aust-Agder. Regionene som ser flest tilflyttere fra Aust-Agder gjennom hele perioden er Oslo/Akershus og til tider Midt-Norge. Sør-Østlandet hadde frem til 2006 flere innflyttere fra Aust-Agder enn Aust-Agder hadde innflyttere fra Sør-Østlandet, men dette endret seg til det motsatte etter 2006. Ellers ser man en trend som viser at det er flere som flytter til Aust-Agder fra andre regioner i Norge, enn det er personer som flytter fra Aust-Agder til de andre regionene i Norge.

Generelt ser man at de som har høyest frekvens for flytting er de i aldersgruppen 15-36 år, samt barn fra 0-8 år. Disse aldersgruppene omfatter hovedsakelig studenter, personer tidlig i jobbfasen og småbarnsfamilier. Svært få personer flytter etter at de har nådd pensjonsalderen. Nettoflyttingen for Aust-Agder er i dette tilfellet positiv for alle aldersgrupper med unntak av de mellom 19-29 år, noe som betyr at det er flere personer mellom 19-29 år som flytter ut av Aust-Agder enn det er personer i denne aldersgruppen som flytter til Aust-Agder. Mange av disse vender typisk tilbake når de kommer i 30-årene.

Den historiske statistikken varierer litt fra 2000-2011, men viser generelt en vekst i nettoflyttingen fra 52 personer i 2004 til 1194 personer i 2011. Det vil si at det er flere som flytter til Aust-Agder, enn det er personer som flytter fra Aust-Agder. Prognosen viser en fortsatt vekst i nettoflyttingen fram til 2014. Deretter viser prognosen et gradvis fall i nettoflyttingen fra 1416 personer i 2014 til 927 personer i 2030. Det skal nevnes at dette er en prognose og det er mange faktorer som kan spille inn og forandre situasjonen for nettoflytting

Fødte og døde

Ikke bare ser man en positiv nettoflytting til Aust-Agder, fødselsoverskuddet har nemlig også hatt en vekst fra tidlig 2000- tallet frem til 2011 og har hele tiden vært positivt. Flere barn blir altså født enn personer dør hvert år. I følge prognosen vil denne veksten i fødselsoverskudd fortsette fram til 2022, før den begynner å falle litt igjen mot 2030, men fortsetter hele tiden å være positiv.

Befolkningsutviklingen

Befolkningsveksten er summen av fødselsoverskudd pluss nettoflytting. Befolkningsveksten har økt fra 0,17 % i 2003 til 1,31 % i 2011. I følge prognosen til SSB vil befolkningsveksten flate ut fram til 2016, for deretter å falle ned til 0,90 % i 2030. Fødselsoverskuddet vil i følge SSBs mellomalternativ nå en topp på 0,35 % i 2019 før det faller ned til 0,25 % i 2030.

I forhold til historisk data viser prognosene en relativt stor vekst i de tre høyeste aldersgruppene, 40+ år, og spesielt for de som er 60+, fra 2011-2030. Denne veksten er også kjent som «eldrebølgen». Den totale befolkningen i Aust-Agder vil i følge prognosen ligge på i overkant av 140 000 personer i 2030.

Aldersgruppene i den midtre tredel har generelt flere menn enn kvinner i Aust-Agder. For de yngre aldersgruppene er forholdet ganske jevnt. I de høyere aldersgruppene, særlig for de som er 70 +, er det flere kvinner enn menn. I følge prognosene vil disse forholdene vedvare. Befolkningspyramiden viser som i forrige figur en tydelig vekst i de høyeste aldersgruppene. Samtlige aldersgrupper vokser, men i forhold til de under 70 år ser man at pensjonistene stadig blir flere.

I følge prognosene ser man her prosentvis et enda tydeligere bilde på «eldrebølgen». Aldersgruppen 75-99 år har en voldsom prosentvis vekst i forhold til de andre aldersgruppene. Som man ser fra historisk data er det en høy vekst i aldersgruppen 60-74 år, og det er altså disse som fører til den voldsomme veksten i aldersgruppen 75-99 år frem mot 2030. I de andre aldersgruppene ser man ymse vekst, men det anslås høyere vekst også blant de yngste aldersgruppene frem mot 2030.