Arbeidsliv i Troms

[hide for="!administrator"]

Sammendrag

[/hide]

Troms hadde 80622 sysselsatte i 2011. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 2030 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 10.000 i samme periode.

Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den største næringen i fylket med 40 138 sysselsatte i 2011. Dette utgjør nesten 50 prosent av alle sysselsatte i fylket. Denne næringen har også økt mest siden 2002. Andre store næringer er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med vel 13 000 sysselsatte og Finans og forretningsmessig tjenesteyting med vel 7 000 sysselsatte i 2011.

Jordbruk, skogbruk og fiske har gått mest ned i perioden, fra vel 4 000 sysselsatte i 2002 til vel 3 000 i 2011.

Nærmere 2000 flere pendler ut av Troms enn inn til fylket.

Om fylkesprognoser.no

Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for. De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Troms fylkeskommune er blant disse. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene.

Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen (stein.berntzen@tromsfylke.no) tlf. 77 78 81 98

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som er brukt som utgangspunkt for arbeidslivsprognosene, er hentet fra Statistisk sentralbyrås alternativ MMMM for 2012.

Næringsstruktur – historisk statistikk

 

11

Troms hadde 80 622 sysselsatte i 2011, en økning fra 74 987 sysselsatte i 2002. Av de sysselsatte i 2011 arbeidet rundt halvparten, dvs. 40 138, i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Dette er en økning fra 34 647 i 2002, og viser at offentlig sektor er den næringen som har økt mest i perioden. Andre viktige næringer i fylket er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med 13 308 sysselsatte og Finans og forretningsmessig tjenesteyting med 7275 sysselsatte i 2011. Begge disse næringene har hatt vekst fra 2002 til 2011. Det samme gjelder byggeog anleggsvirksomhet, som har økt fra 5074 sysselsatte i 2002 til 5663 i 2011. Jordbruk, skogbruk og fiske har gått mest ned i perioden, fra 4309 sysselsatte i 2002 til 3245 i 2011.

Arbeidsstyrken

12

Yrkesaktiv befolkning

13

Det var 80622 sysselsatte i Troms i 2011. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 2030 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 10.000 i samme periode.

14

Statistikken viser årlige svingninger i veksten både for yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 2002-2011. I prognosene forventes det litt vekst i gruppa ikke yrkesaktive, mens antall yrkesaktive vil holde seg stabilt fram mot 2030, med en positiv liten tendens fram mot 2020 og en liten negativ tendens fra 2025.

Pendling – historisk statistikk

15

Diagrammet over inn- og utpendling viser at nærmere 2000 flere pendler ut av Troms enn inn til fylket. Den største utpendlingen var i 2007 og 2008.

16