DU ER HER: Forside > Rapporter > Arbeidsliv i Akershus

Kort om forutsetninger for prognosene

Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innenfor en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden.

Næringsstruktur – historisk statistikk

1

Det var nær 290 000 sysselsatte i Akershus i 2011. Den største næringen i Akershus er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. Det er også denne næringen som hadde størst økning i antall sysselsatte fra 2002 til 2011, med litt over 17 000 sysselsatte. Andre viktige næringer i fylket er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet fulgt av finans og forretningsmessig tjenesteyting og transport og kommunikasjon. Disse to næringene økte sin sysselsetting med henholdsvis 7900 og 6750 personer fra 2002 til 2011. Bygge- og anleggsvirksomheten i 2 Akershus økte med om lag 3360 sysselsatte i samme periode. Antall sysselsatte innen jordbruk, skogbruk og fiske, industri og bergverksdrift samt kraft- og vannforsyning gikk ned i perioden. Industri og bergverksdrift hadde størst nedgang. Størst prosentvis vekst hadde næringen råolje og naturgass, utvinning og rørtransport (291 prosent), men dette er en liten næring i Akershus også i 2011.

Arbeidsstyrken

2

Siden denne analysen forutsetter at yrkesfrekvensene ikke endres i prognoseperioden vil arbeidsstyrkepyramiden være en direkte konsekvens av økt befolkning i de ulike aldersgruppene.

Yrkesaktiv befolkning

3

I følge prognosene vil antall yrkesaktive øke fra 288 464 i 2011 til 353 701 fra 2011 til 2030. Dette gir en vekst i antall yrkesaktive på 22,6 prosent. Antall personer som ikke er yrkesaktive vil øke fra 267 790 til 361 093 i samme periode, noe som gir en vekst på 34,9 prosent. Antall yrkesaktive vil altså øke, men mindre enn antallet som ikke er yrkesaktive. Dette er en direkte konsekvens av befolkningsutviklingen siden yrkesfrekvensene holdes konstante i perioden (gitt alder og kjønn).

4

Figuren over viser historisk utvikling og prognoseresultater i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive. Når det gjelder historisk statistikk vil arbeidsledigheten påvirke den årlige vekstraten. Årene 2005 til 2007 var preget av høykonjunktur med lav arbeidsledighet. I denne perioden var veksten i yrkesaktive høy mens man så en reduksjon i antall personer som ikke var yrkesaktive. I 2008 snudde konjunkturen, og 2009 (og delvis 2010) var preget en negativ økonomisk utvikling med lavere sysselsetting enn årene før. Når det gjelder prognoseperioden så er det forutsatt lik yrkesfrekvens i hele prognoseperioden og man vil derfor ikke se slik variasjon i prognosetallene. Utviklingen fremover i tid er en direkte konsekvens av befolkningsendringen; Øker befolkningen i aldersgruppen 15 til 74 år så vil man nødvendigvis se en vekst i antall yrkesaktive i prognosen. Når det blir flere mennesker over 74 år (og under 15 år) vil man på samme måte få vekst i antall ikke-yrkesaktive. For Akershus sin del vil det være vekst i både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, men antall ikke-yrkesaktive vil øke mer enn antall yrkesaktive fra 2015.

Det er all grunn til å tenke seg at yrkesfrekvensene vil endre seg. Det vil fortsatt komme økonomiske konjunktursvingninger som vil påvirke sysselsettingen i perioder, uten at dette nødvendigvis endrer det mer langsiktige bildet. Strukturelle (og mer varige) endringer er viktigere, herunder en utvikling mot høyere pensjonsalder. Dette vil øke antall yrkesaktive (og senke antall ikke-yrkesaktive) i forhold til prognosetallene

Pendling – historisk statistikk

5

Akershus er et fylke med stor pendling, både innad i fylket og til/fra andre fylker. Figuren over viser pendling inn og ut av Akershus. I 2011 hadde Akershus en netto utpendling på omtrent 35 000. Antall nettopendlinger har vært svakt fallende de siste ti årene. Antall pendlinger totalt har økt i perioden.

6

Personer som er bosatt i Akershus og pendler ut at fylket pendler i all hovedsak til Oslo. De som pendler inn til Akershus kommer i all hovedsak fra Sør-Østlandet, og da spesielt fylkene Buskerud og Østfold.