Sør-Trøndelag fylke

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flyttingen som er det viktige for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. Ved beregning av befolkningsprognosen til Fylkesprognoser.no benyttes en modellvariant hvor man tar hensyn til flytting.

Ved etablering av modellparametere og datagrunnlag til bruk i modellkjøringene benyttes data for siste statistikkår fra SSB. Estimeringsperiode for nivåfaktorer for fødte, døde, flytterater og tilpasning til arbeidsmarkedet baseres på et gjennomsnitt av de 4 siste år.

I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene og varierer med alderen. Vi får i tillegg et ”påfyll” av nye barn. Dette skjer ved at kvinner i ulike aldere får barn med en viss frekvens. Fødselsfrekvensene gjelder kun for kvinner og varierer med alderen. Ved kjøring av befolkningsmodellen benyttes faste regionfrekvenser fra SSB til justering av fødselsfrekvenser og dødssanssynligheter. Dødssanssynlighetene derimot «glattes» med en regionavstemming slik at man får et sett med dødssannsynligheter som er lik for alle kommunene innenfor en region.

Regionen får videre et ”påfyll” av personer gjennom nettoflytting. Til Fylkesprognoser.no estimeres nettoflyttingen gjennom hele prognoseperioden ut i fra gjennomsnittlig nettoflytting i de 4 siste år i den historiske statistikken. Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro).

Befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag – hovedtrekk

Befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag er sterkt preget av utviklingen i Trondheim. Innbyggertallet i Trondheim kommune utgjør nær 60% av befolkningen i fylket, og kommunen har over flere år opplevd sterk vekst. Utviklingen gir også betydelig vekst i nabokommunene. Trondheimsregionen, som funksjonelt og samarbeidsmessig også omfatter kommmuner i Nord-Trøndelag, utgjør derfor en sterk og voksende befolkningskonsentrasjon. I fylket for øvrig er det store variasjoner, men hovedbildet er en todelt befolkningsutvikling – sterk vekst i Trondheimsregionen, og svak vekst eller nedgang i distriktene.

I de årene som danner grunnlag for prognosen (flyttetall fra 2008-2011), har det skjedd en bedring i befolkningsutviklingen i de fleste kommunene. Innvandring har gitt netto tilflytting til kommuner som tidligere opplevde netto utflytting. En tydelig vekstregion i distriktet er først og fremst Hitra/ Frøya, som har stort behov for arbeidskraft, og har stor innvandring. Innflyttingen har imidlertid vært større enn veksten i antall arbeidsplasser skulle tilsi, så utviklingen har utgangspunkt også i andre elementer.

Et element som ikke er bygd inn i prognosen er etableringen av kampflybasen på Ørland , og effektene det vil gi både på kort og lang sikt. Aktiviteten vil medføre en betydelig økning i antall arbeidsplasser i regionen, og vil bidra til vekstimpulser både i Trondheim og distriktet.

Befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag – prognose

I denne figuren ser vi den totale befolkningsveksten og hvordan veksten er fordelt mellom de ulike aldresgruppene gjennom perioden. Det mest framtredende trekket er at de eldste aldersgruppene vokser sterkest.

Prosentvis utvikling

I denne figuren ser vi enda tydligere hvordan veksten varierer i styrke mellom aldersgruppene. Prosentvis vekst i antall eldre over 75 år er økende utover mot 2021, og langt større enn for andre aldersgrupper. Deretter er veksten avtagende, men fremdels høy. I samme periode er det også en betydelig vekst i barnebefolkningen (0-14 år).

Fødte og døde

I Sør-Trøndelag vil det være et betydelig fødselsoverskudd som bidrar til befolkningsveksten. Først og fremst gjelder dette i Trondheimsregionen. Bare tre distriktskommuner har hatt fødselsoverskudd de siste årene sett under ett (Ørland, Oppdal og Hemne). Økt arbeidsinnvandring til distriktene gir en yngre befolkning og dermed økning i antall fødsler. Flere kommuner vil derfor få fødselsoverskudd.

Sør-Trøndelag hadde en svakere innflytting enn landsgjennomsnitttet i den perioden som er lagt til grunn, i motsetning til forrige fireårsperiode (2004-2007), hvor situasjonen var motsatt. Det er derfor grunn til å anta at innflyttingen er estimert noe lavt. Dette forholdet må tas i betraktning for alle prognosefigurene.

Flytting – historisk statistikk

Regioner: Kartet viser fylkene i Norge delt inn i 5 regioner. Regionene er brukt som utgangspunkt for å analysere netto flyttestrømmer mellom Sør-Trøndelag fylke og andre regioner i Norge.

De to figurene over viser hvordan nettoflyttingen mellom Sør-Trøndelag og andre deler av landet har utviklet seg i perioden 2000 til 2011, samt mellom Sør-Trøndelag og utlandet (innvandring). Den samlede nettoflyttingen viste en svært sterk vekst fram til 2007, deretter har den vært noe lavere. I den siste perioden har spesielt innenlandsk nettoflytting avtatt, og ligger nær null i 2011. Selv om innvandringen til Sør-Trøndelag i perioden 2007-2011 har ligger lavere enn landsgjennomsnittet, er det likevel nok til å gi en betydelig netto innflytting.

Den regionvise nettoflyttingen viser at det etter 2003 har vært et jvent økende underskudd i flyttebalansen med Olso/Akershus. I forhold til Vestlandet skjer tilflytting og fraflytting i tilnærmet samme takt, kurven ligger nær 0 i hele perioden. Heller ikke i forhold til Sør/Østlandet er det store utslag, men kurven ligger i hovedsak på pluss-siden.
At innenlands innflytting til Sør-Trøndelag først og fremst skjer fra øvrige deler av Midt-Norge, samt fra NordNorge, støtter oppfatningen av Trondheim som «demning» i forhold til flytting til indre østland. Samtidig ser vi altså at det er en sterk utflytting til Oslo/Akershus fra Sør-Trøndelag, dette omfatter nok også en god del «videreflyttere».

Aldersfordelt flytting

Aldersprofilen på innflyttere og utflyttere viser tydelig at flytteaktiviteten er størst blant unge voksne. For SørTrøndelag er Trondheims popularitet som studieby bakgrunnen for den store tilflyttingen som skjer blant 19, 20 og 21-åringer. Figuren viser at trøndersk ungdom også søker ut, men i noe mindre grad. Kurven for netto tilflytting viser at hovedgruppen er mellom 20 og 30 år, familier med barn utgjør en liten andel.